| Brikke
avslører metanolsprit
En liten plastbrikke
gjør det mulig å avsløre metanol i sprit på
stedet. Det vil spare politi og tollvesen for tid og penger.
 |
NYTTIG BRIKKE: Et
stripete hologram fordeler lyset som reflekteres fra et objekt.
Ved å identifisere lysbølgene i spekteret kan en
rekke stoffer gjenkjennes.
Foto: Are Wormnes |
I dag må politiet
sende spritprøver til Kripos for å avsløre metanol,
mens Kripos på sin side ofte sender prøvene til Arkus
for analyse. Dette kan ifølge politiet ta opptil to uker.
Den nye teknologien vil umiddelbart gi tollvesen og politi svar
på om et spritbeslag inneholder dødelig tresprit.
Plastbrikken er opprinnelig
utviklet til deteksjon av ulike plasttyper, og tas nå i bruk
i Tomras gjenvinningsautomater, og i en nyutviklet CO2-sensor som
styrer ventilasjon i bygninger. Men brikken kan enkelt redesignes
til å detektere metanol.
LITEN, MEN GOD
• Sensoren, som kun måler 10 x10 mm, avløser
avanserte, dyre optiske innretninger med linser og gitter –
såkalt spektroskopiske verktøy. I tillegg er sensoren
mer pålitelig enn en tradisjonell optisk innretning som krever
både kalibrering og vedlikehold. Denne brikken korroderer
ikke, er robust og gir raskt svar på analysen. Og den kan
framstilles i samme type maskiner som lager CD-plater. Oppfinnerne
Odd Løvhaugen og Ib-Rune Johansen fikk nylig SINTEFs pris
for fremragende forskning for å ha utviklet teknologien.
Terje Kjeldsen er forsker
og avsnittsleder i kvalitetssikringsenheten ved Det nye Kripos.
Han har ikke hørt om den lille sensoren og er i utgangspunktet
ikke villig til å akseptere nyvinninger uten grundig dokumentasjon.
Han sier allikevel at dersom plastbrikken holder hva den lover,
kan den bli et nyttig verktøy. I dag bruker Kripos omtrent
30 minutter på å teste om sprit inneholder metanol.
Ifølge Kjeldsen har Kripos underkapasitet på sitt laboratorium,
noe som gjør at de ofte sender spritprøver til Arkus
for analyse.
SYNTETISK HOLOGRAM
• Teknologien i brikken kalles DOE, som er en forkortelse
for diffraktive optiske elementer. Det er her hemmeligheten ligger
– brikken inneholder et stripete hologram som fungerer som
et lysfilter. Hologrammet fordeler lyset som reflekteres fra et
objekt eller en gass, og klarer å identifisere lysbølgene
i det infrarøde spekteret. På forhånd er hologrammet
programmert (designet) til å måle energien i spesielle
lysbølger – fordi hvert stoff sender ut et knippe lysbølger
som er karakteristiske for nettopp det stoffet. Mens øyet
ser tredimensjonale figurer, gjengir et hologram lysbølgene
i stedet for selve motivet. Brikken kan derfor benyttes til å
identifisere eller kvalitetssikre stoffer i mange sammenhenger,
forteller SINTEF-forsker Odd Løvhaugen.
BILLIG PRODUKSJON
• Løvhaugen anslår at det vil koste
mellom en halv og en million kroner å lage den første
metanoldetektoren. Kostnaden er knyttet til å identifisere
de bølgelengdene som brikken skal måle, og hvilken
betydning hvert av de 5-6 bølgespektrene som brikken registrerer,
skal ha.
– Når den
jobben er gjort, kan man masseprodusere brikken enkelt. En pressemaskin
som lager CD’er, klarer å lage dem til tre kroner stykket.
En CD-plate kan bli til fire til ti brikker. Det betyr at produksjonskostnadene
raskt kommer ned til et lavt prisnivå, sier forskeren. Lyskilden
som benyttes, er en vanlig lommelyktpære.
ANVENDELIG •
Fordi brikken er så robust, åpner den også for
bruk i ekstreme miljøer, eksempelvis nede i en oljebrønn
for å detektere gasser. Den kan måle både blodetes
oksygenopptak og blodsukker i menneskekroppen, og benyttes i kvalitetskontroll
av matvarer i butikkene, der den avslører både fett
og vanninnhold.
Nå har forskerne
nettopp tatt patent på en alkomåler basert på
samme teknologi. Den kan «se» alkoholnivået i
blodet til eventuelle promillekjørere på stedet, og
kan derfor erstatte blodprøvene som benyttes på politiets
laboratorier i dag, dersom den blir kvalifisert til det. Ifølge
forskerne vil brikken gi mer entydige resultater enn dagens tradisjonelle
metode, som utføres ved hjelp av tradisjonell spektroskopi.
Av
Christina B.Winge
Kontakt:
Odd Løvhaugen, SINTEF IKT Tlf. 22 06 75 19, e-post: Odd.Lovhaugen@sintef.no
|
