| En, to
og tenn på...
10 000 nye arbeidsplasser, 75 prosent
reduksjon i partikkelutslippet og store besparelser i helse- og
sosialbudsjettene. Nei, det er ikke valgflesk fra statsministerens
tale. Det kan bli effektene av SINTEFs nye vedfyringsteknologi.
 |
SINTEF-forsker Edvard Karlsvik skal bidra til at vi kan ha god
samvittighet ved framtidig vedfyring.
Foto: Thor Nilsen |
Hva om vi fordobler vedforbruket? Det er
forsker Edvard Karlsvik som spør og samtidig gir oss sin
løsning på den spådde energikrisen som visstnok
skal være like foran oss. Tallenes tale er klar. Strømforbruket
øker, mens produksjonen ikke gjør det.
– Vi har brukt den vannkraften
vi kan bruke. Det er ikke anledning til å bygge flere anlegg.
Dermed kommer vi til å få mangel på strøm,
det er det ikke tvil om, mener Karslvik. Derfor har han og kollegene
ved SINTEF Energiforskning vendt blikket mot skogen, hvor de mener
landets største energipotensial ligger. Målet er en
ny type vedovn som øker varmeproduksjonen, reduserer partikkelutslippene
til et minimum og gjør at røyken i pipa erstattes
av ren vanndamp og usynlig varmedis.
MENS VI VENTER • I
forhold til våre naboland ligger Norge høyt på
strømforbruksskalaen. Vi har fire ganger så mye av
det totale energiforbruket vårt fra elektrisitet som Danmark
og Finland og dobbelt så mye som svenskene.
– Ellers i Norden satser de mye på
andre energikilder, som olje, biobrensel og ikke minst fjernvarme.
Ideelt sett burde alle husstander i sentrale strøk i Norge
også satse på fjernvarme. Det vil si vannbåren
varme som distribueres i rør fra store anlegg til de forskjellige
abonnentene. Men dette er ennå høyt opp og langt fram.
Det vil ta flere tiår å bygge slike anlegg. Strømkrisen
vil ikke vente like lenge. Vi må altså ha noe i mellomtiden.
Det lettest tilgjengelige er ved, sier Karlsvik.
Etter 2. verdenskrig bygde våre nordiske
naboer ut fjernvarmeanlegg og satset på andre energikilder
enn elektrisitet. Her til lands gikk vi motsatt vei og bygde vannkraftanlegg
og strakte ledninger i alle retninger.
 |
| Partikkelutslipp
fra ved var 61 600 tonn i Norge i 2002. SINTEF kan utvikle en
vedfyringsteknologi som kan redusere 75-90 prosent av dette. |
– Vårt mest nærliggende
alternativ til strømmen er veden. Vi er omgitt av frodige
skoger overalt. Vi tar ut mindre trevirke enn det som vokser til
hvert år. Dessuten stiger skoggrensa på grunn av klimaendringene,
og resultatet er at vi har en enorm energiressurs nesten rett utenfor
stuedøra. Den bør vi benytte oss av, oppfordrer den
ivrige forskeren.
Ifølge «Handlingsplan for biomassesatsingen
innenfor jordbruksavtalen» bruker vi i dag under halvparten
av det potensielle skogsbrenselet vi har til rådighet. Størsteparten
av det tilgjengelige skogsbrenselet er ved.
FRAMTIDAS OVN • For
noen år siden presenterte forskerne ved SINTEF Energiforskning
en teknologi som reduserte partikkelutslippet ved vedfyring med
75 prosent.
Nå frister de å redusere de utslippene
som fortsatt gjenstår, med nye 75 prosent. – Vi vil
videreutvikle teknologien vår. Neste generasjons ovner skal
bare avgi to og et halvt gram partikler per kilo ved i forhold til
gamle ovner som slipper ut 40 gram og moderne ovner som kan avgi
ti gram. Dessuten skal de ha en energivirkningsgrad på opptil
90 prosent mot de tradisjonelle ovnene som i verste fall bare gir
en varmeeffekt på 40 prosent, forteller Karlsvik.
Partikkelutslippet i Norge er høyt.
I 2002 ble over 61 000 tonn partikler sluppet ut i norsk luft. Vedfyring
er den store synderen. Over halvparten av partiklene kommer fra
pipene våre, mens bare sju prosent stammer fra veistøv
og dekkslitasje. Det er altså ikke eksosen du puster inn når
du venter på grønn mann, eller svevestøvet piggdekkene
virvler opp i barfrosten som er hovedårsaken til dårlig
luftkvalitet. Ifølge rapporten «Luftforurensinger –
effekter og verdier» utarbeidet av Statens forurensingstilsyn,
trekker de negative helseeffektene av partikkelutslipp ti milliarder
kroner ut av samfunnskassen hvert år. Partikkelutslippene
fører nemlig til både hjerte- og karlidelser, lungekreft,
bronkitt og lungesykdom.
– Det er ikke forsvarlig å øke
forbruket av ved hvis utslippene forblir på samme nivå
som i dag. Vi ville aldri foreslått å fordoble vedforbruket
dersom vi ikke samtidig kunne redusere partikkelutslippet betraktelig.
Og det mener Karlsvik at han og resten av SINTEF Energiforskning
kan.
BRUKERVENNLIG TEKNOLOGI •
For noen år siden utviklet SINTEF-forskerne en fyringsteknologi
som forbrant gassene i forbrenningskammeret, før de slapp
ut av pipa. Den neste ovnen skal videreutvikle denne teknologien
og bli energiframtidens miljøess.
– Hemmeligheten er at ovnen forbrenner
avgassene i et separat kammer. Dette kalles tostegsforbrenning,
forklarer Karlsvik. Dermed er det minimalt med miljø- og
helseskadelige utslipp som finner veien ut gjennom pipa, samtidig
som veden ikke brenner opp fortere som følge av varmestrålingen
fra gassforbrenningen i samme kammer.
– Tostegsforbrenning er for så
vidt ikke noe nytt i seg selv, men bruken er annerledes, og vi tar
teknologien et steg videre og finne nye løsninger.
– Vi legger også vekt
på at ovnen skal være brukervennlig. Den må være
tilpasset den måten vi bruker vedovner på. Mellomkrigsgenerasjonen
fyrte i ovnen på en helt annen måte enn vi gjør
i dag. De var til stede når de fyrte, og la i litt og litt
ved, noe som gjorde vedfyringen mer miljøvennlig. Nå
fyller folk ovnen full av ved, stenger lufteventilen og går
på jobb. Da blir veden liggende og ulme og vi får store
mengder miljøfarlige utslipp. I vår nye ovn blit det
en føler som styrer varmeangivelsen etter brukerens innstillinger.
Med en fjernkontroll kan du taste inn at rommet skal holde 25 grader,
og så justerer ovnen seg i forhold til det ved å regulere
lufttilførselen. Morgendagens ovn kan altså tilpasse
seg brukeren, sier Edvard Karlsvik.
Visjonen til forskerne ved SINTEF er at brukeren
skal kunne slippe unna med å legge i ovnen to-tre ganger i
døgnet og fjerne asken en gang i uka. Resten ordner ovnen
selv.
– Vi ser til og med for oss at ovnen
kan varsle når den begynner å gå tom for ved,
for eksempel via brukerens mobiltelefon, ivrer Karlsvik. Han tror
den nye ovnen kan være i butikken innen fem år dersom
Forskningsrådet og industrien spiller med.
Av Maria Landrø Evensen
Kontakt: Edvard Karslvik, SINTEF Energiforskning
Tlf.: 73 59 25 12, e-post: edvard.k.karlsvik@sintef.no
|
