| |
TRAPP
I TRE
Foto: Jon Herman Rismoen
En rett trapp for bruk i bolighus, med tre
som hovedmateriale: Det var oppgaven noen fjerdeårsstudenter
ved NTNUs Institutt for produktdesign i høst skulle løse.
Trinn, rekkverk, tappevanger og nødvendige festedetaljer
– alt skulle være med på en modell i full størrelse,
men med to trinn.
Her ser vi Ingvild Solbergs versjon. Inspirasjonen
hentet hun fra sin barndoms klatring i trær. Hun likte best
å boltre segi trær som hadde påspikrede vannrette,
korte plankebiter. Modellen holdt til toppkarakter i valgfaget Formgiving
av tre.
| PRØVEKJØR
– FØR VEIEN BYGGES |
Foto:SINTEF Teknologi og samfunn
Kjøresimulatoren ved SINTEF/ NTNU viser seg å
være et godt verktøy for veiplanleggere som nå
kan prøvekjøre veien mens den planlegges.
Nå kan en planlagt strekning overføres fra datamaskinen
og direkte til kjøresimulatoren. Her kan den testes
ut. Dette gir grunnlag for å justeringer og korreksjoner
av planene: Avkjøringer kan endres, skilt kan flyttes.
At en planlagt veistrekning også kan vises fram for
media og publikum, er av stor informasjonsverdi. Nylig ble
dette gjort på et folkemøte i Soknedalen der
folk var nysgjerrige på hvordan E6 mellom Støren
og Sokndal, en strekning på ca 12 km, vil ta seg ut
i framtiden.
Prosjektet rundt intetraktiv kjøre- og trafikksimulator
er et KMB-prosjekt ( kompetanseutvikling med brukermedvirkning)
finansiert av Norges forskningsråd og Statens vegvesen.
|
GJENBRUK I SOLCELLEINDUSTRIEN
Foto: Rune Petter Ness
Trondheimsbedriften CruSiN as ble etablert
for to år siden av SINTEF-forsker Arve Solheim og hans makker
fra Elkem, Håvard Sørheim (t.v.). Etter innsprøyting
av privat kapital i fjor har selskapet nå fått vind
i seilene. For tiden opplever CruSiN stor interesse fra europeisk
solcelleindustri rundt sitt nye konsept med gjenbruk av smeltedigler.
For å produsere wafere til solceller,
må nemlig silisium smeltes i smeltedigler. Dagens smeltedigler
er av kvarts, og høy temperatur under produksjonsprosessen
gjør at kvartsdiglene blir myke for så å sprekke
opp når de avkjøles. Bruk av ny digel for hver støpning
koster rundt 5000 kroner per gang.
Gjennom et forskningsprosjekt for Elkem har
Solheim kommet fram til at det er mulig å erstatte kvarts
med materialet silisiumnitrid. Dette er et materiale som tåler
temperaturer på over 1500 grader og som heller ikke sprekker
når det blir avkjølt. Diglene i dette materialet er
sterkere og mer stabile, og vil også bidra til bedre wafere.
CruSiN har som mål at diglene skal kunne gjenbrukes ti ganger,
og er for tiden i samtaler med europeiske produsenter om et framtidig
samarbeid.
| ET
VERK FRA KUNSTAKADEMIET VED NTNU – "VIAN WHITE –
2003" |
Foto: Jason Havneraas
Jason Havneraas liker å portrettere med kamera. Menneskene
han fotograferer, er ofte blant samfunnets marginaliserte,
slike som vanligvis bare framstilles som hva de er, ikke hvemde
er. Havneraas forsøker å vise personen bak stereotypien.
– Jeg forsøker å lage portretter vi kan
forholde oss til, uten å ty til fordommene rundt hvilken
type person de er, forteller han. Havneraas har tatt bachelor-graden
i fotografi ved The University of Plymouth i England, og går
nå første året på mastergradsstudiet
ved Kunstakademiet, NTNU.
Han har stilt ut fotografier ved blant annet The Hirschl
Gallery i London og i Trondheim Kunstforening.
|
|
|
NYE
BØKER
 EI
LEIKEHISTORIE
Marit og Ola Stemshaug: Dette leika vi med. Det Norske
Samlaget.
Dette er ei bok om barnekultur som går frå barn til
barn, utan å vere innom vaksen-verda. Mange gamle barneleiker
er i ferd med å døy ut. Forfattarane har gjort eit
stort arbeid med å dokumentere ikkjeindustrielle leikesaker
og leiketradisjonar gjennom fleire hundre år. Dei har samla
kjeldemateriale frå heile landet, og samtidig utforska den
språklege tradisjonen som følgjer leikene. Ola Stemshaug
er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap,
NTNU.
 GEN-THRILLER
Tore Oksholen: En rik høst. Gyldendal Norsk Forlag.
Ved St. Olavs Hospital i Trondheim skjer uhyggelige ting: Folk forsvinner,
folk myrdes, og i det skjulte bedrives genforskning som ikke på
noen måte tåler dagens lys. Tore Oksholen debuterer
i vår med en røverroman om hva som kan skje –
i en ikke så fjern framtid, eller alt i dag – når
vitenskapelige ambisjoner kobles med grådighet, og etikken
kastes på båten. Oksholen arbeider til daglig i Gemini-redaksjonen.
NY
CD
 ORIGINAL
OG RÅ KANNEGAARD
Maria Kannegaard Trio: Quiet Joy Jazzland/Universal
Maria Kannegaard har sluppet sin andre trio-CD.
Den er nok en bekreftelse på hennes originalitet og kompromissløshet
som komponist og pianist. Kannegaard høster lovord i inn-
og utland. Musikken kjennetegnes av egenrådige melodilinjer
som ikke alltid tar logiske valg i forhold til hvilke harmonier
som ligger i bunn. På den nye plata viser hun en tøffere
side. Musikken får noe av rockens rytmiske appell, men er
samtidig akustisk og sofistikert. Kannegard har gått jazzlinja
på Musikkonservatoriet ved NTNU. Det samme har trioens trommeslager
Thomas Strønen og bassisten Ole Morten Vågan.
| TRÅDLØS
FRAMTID |
| Selskaper som
Telenor, SINTEF og Abelia står bak et felles initiativ
overfor Norges forskningsråd – «Trådløs
Framtid». Hensikten er å få i gang forskning
og innovasjon på tvers av bransjer ut fra felles utfordringer
rundt bruk av trådløs teknologi.
Hovedtanken er at Norge er langt framme når det gjelder
trådløs teknologi og har stor etterspørsel
etter avanserte tjenester. Dersom vi steller oss riktig, kan
dette kunnskapsgrunnlaget omsettes i varig, lønnsom
eksport av løsninger i form av utstyr, programvare
og tjenester.
Dette kan igjen gi gevinst i form av videre internasjonalisering
av norske bedrifter. En slik satsing kan være en del
av svaret på hva Norge skal leve av i tillegg til oljeinntekter,
og det har den spesielle styrken at vårt høye
forbruk av trådløse tjenester gir oss et fortrinn.
Ved utgangen av 2004 hadde følgende sluttet opp om
initiativet: Radionor, Thales, Kitron, Birdstep, Nera, Data
Respons, Opera, Lifecare, SNF, Institutt for informatikk (UiO),
Norsk Regnesentral, IT Fornebu, Institutt for telematikk (NTNU).
|
BIOTEKNOLOGI
MOT PSORIASIS
Foto:
Rune Petter Ness
NY BEDRIFT: 1–3 prosent av verdens befolkning
er angrepet av sykdommen psoriasis. Ingen kjente legemidler eller
behandlingsformer har tilfredsstillende og varig effekt.
Langvarig bioteknologisk forskning innenfor
satsingsområdet Medisinsk teknologi ved Institutt for biologi,
NTNU, har gjort det mulig å utvikle en gruppe forbindelser
som utgangspunkt for en ny medisin til behandling av psoriasis.
Disse er in vitro testet mot psoriasis og er patentsøkt i
samarbeid med nyskapingsselskapet Leiv Eiriksson Nyskaping AS.
Bak det nyetablerete selskapet Avexxin AS
står forskerne bak oppfinnelsen, først og fremst professor
Berit Johansen (bildet) og professor emeritus Lars Skattebøl
(Universitetet i Oslo), sammen med det danske innovasjonsselskapet
Ventac Partners og Leiv Eiriksson Nyskaping AS.
Avexxins mål er utvikling av den nye
medisinen til behandling av psoriasis, og vil nå søke
kapital til å gjennomføre kliniske studier.
Firmaet vil dessuten utvikle legemidler til
behandling av andre kroniske sykdommer. Markedet for psoriasis-legemidler
forventes å vokse fra dagens ca. 1 milliard USD til over 3
milliarder USD i 2009.
FULL
POTT TIL SVEISEPROSJEKT
Forskningsrådets STORFORSK-program
har 240 millioner kroner til rådighet som skal gi muligheter
til å sette i gang større prosjekter og bygge opp forskningsgrupper
innenfor grunnforskning. SINTEF-forsker Asbjørn Mo og hans
kolleger ved NTNU og IFE fikk nylig full uttelling. I første
runde var det 263 søkere, og SINTEF fikk i underkant av 20
millioner kroner.
Mo og hans kolleger skal drive grunnforskning
rettet mot sveising av komponenter i offshoreanvendelser. –
Vi skal studere hva som skjer materialteknisk ved sveising. Poenget
er å kunne kvantifisere og kartlegge fordelingen av deformasjoner
og restspenninger i sveisesammensetninger for ulike stålkvaliteter,
forteller Mo.
– Dette vil danne grunnlag for bedre
design av sveiser, noe som i sin tur representerer store økonomiske
besparelser for blant annet offshorenæringen. Samtidig vil
det medføre at bruddsikkerhetsnivået kan bestemmes
mer presist.
|
