Om Gemini

MEDALJEDRESSEN FRA NTNU

Sju gull, fem sølv og sju bronse kunne de norske langrennsløperne ta med hjem fra VM i Oberstdorf i februar. Det er tidenes medaljehøst, og den skyldtes ikke doping – men kanskje den nye fartsdressen som er utviklet ved NTNU.

Her ser vi Marit Bjørgen etter stafetten, iført dressen som er blitt til i samarbeid mellom skismurningsprodusenten Swix og professorene Sveinung Løset og Lars Sætran ved NTNU. Den aerodynamiske fartsdressen har navnet Pro Fit og ble utprøvd i vindtunnelen ved NTNU, på både sylindere, dokker og personer, og hele to års forskning ligger bak.

Overflaten er ru på legger, knær, lår og arm, mens hofter, mage, bryst og rygg er glatte. Forskerne anslo i forkant at dressen ville spare inn mellom tre og 14 sekunder på en 15-kilometer.

Foto: Erlend Aas/Scanpix

MINIPORTRETTET
Kathrine Strømmen (36)
Førsteamanuensis, Institutt for
byforming og planlegging, NTNU


Foto: Nina Tveter

VIL FÅ FLERE TIL Å SYKLE

Hva forsker du på nå?
Hvordan byer bør planlegges og bygges for å gjøre dem lettere å ferdes i med andre transportmidler enn bil. Jeg er særlig opptatt av sykkel. Den er fleksibel, rimelig og ikke forurensende.

Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk 5 millioner kroner? Da ville jeg finne ut hva vi skal gjøre for at flere skal sykle, med fokus på tilrettelegging for sykling ved fysisk planlegging. Og så ville jeg har gjort et forsøk i en bedrift, sammen med forskere med idrettsvitenskapelig og medisinsk bakgrunn – folk som vet noe om kropp og forebyggende helsearbeid.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Vi vet en god del om hva som kjennetegner en miljøvennlig byutvikling, men likevel er den vanskelig å gjennomføre. Hvis noen kunne gitt et fasitsvar på hvordan vi skal få satt dette ut i livet, hadde det vært supert!

Din siste aha-opplevelse?
Vi trenger et bedre tilbud for å bruke buss hvis vi er kunder eller gjester i en virksomhet, enn hvis vi er ansatt der. Ved nærmere ettertanke er dette kanskje ikke så overraskende, men at sammenhengen var så tydelig, hadde jeg ikke trodd.

For fly og helikopter er høydemåleren et sentralt instrument, både for å unngå ufrivillig nærkontakt med Moder Jord, og for å kunne holde riktig høyde i tildelt luftkorridor. De vanligste målerne som benyttes i dag, måler lufttetthet eller barometertrykk og har en avdrift på ca. 80 fot per år.

I et EU-finansiert prosjekt «HASTAC» vil fem bedrifter og institutter i Storbritannia, Frankrike, Romania og Norge utvikle en ny og mer stabil høydemåler for europeisk flyindustri. Den første fasen av dette arbeidet vil være å utvikle en sensor som skal være det aktive elementet i den såkalte Air Data Computeren.

Dette arbeidet vil foregå i SINTEFs nye MiNa-lab. Sensoren skal sammenstilles ved firmaet MEMSCAP as i Horten, sammen med elektronikken for kompensering. Selve flightcomputeren i flyet skal sammenstilles i England. SINTEF IKT skal være prosjektkoordinator.

FRISKE PENGER INN I NACRE AS

Foto:Thor Nilsen SINTEF-knoppskuddet Nacre AS seiler i medvind. Ikke bare deltok bedriften på teknologikonferanse i Det hvite hus i februar, men trondheimsfirmaet har også sikret seg 27,5 MNOK i friske penger fra nye og eksisterende eiere. Med Ferd Venture som ny stor eier har Viking Venture fått en sterk aktør med på laget som skal sikre Nacres suksess i det internasjonale markedet. Nacre AS utvikler, produserer og selger en unik, patentert ørepropp som er utviklet i tett samarbeid med Forsvaret i Norge og Sverige. Interessen er nå stor fra land som USA, Canada, Storbritannia og Australia, og selskapet forventer å signere flere prestisjefulle internasjonale kontrakter de nærmeste månedene. Viking Venture og Nacre er svært godt fornøyd med å få Ferd Venture med på laget. Ferd kompletterer og forsterker Nacres eiere, Viking Venture og Sinvent Venture, og tilfører selskapet både kompetanse og nettverk.

AVVISER HØYDETRENING

Norske langrennsløpere bør ikke trene i høyden før OL i Torino neste år. Det mener professor Jan Helgerud ved Det medisinske fakultet, NTNU, som forsker på utholdenhet. Helgerud mener det er viktig å akklimatisere seg, men påpeker at høydetrening når man ikke befinner seg i høyden, gir særdeles liten effekt. Den er mindre enn hva man får til på to-tre uker i lavlandet.

TIBETANSK KULTURARV Gamlebyen i Lhasa inneholder en stor del av landets tradisjonelle arkitektur, og er et senter for både pilegrimer og turister. Hvordan virker den voksende turismen i Tibet på den materielle og den immaterielle kulturarven i denne bydelen? Og hvordan formidles kulturarven til turistene? Dette vil en gruppe arkitekter, arkeologer og sosialantropologer fra NTNU finne ut, i samarbeid med tibetanske universitetskolleger. Prosjektet skal avføde anbefalinger om hvordan kulturarven kan formidles i framtida, i en sunn balanse mellom bevaring og utvikling.

NY INDUSTRI I SERBIA


Med Nis, en by i det sør-østlige Serbia, som hovedkvarter arbeider SINTEF-avdelingen International Operations med å legge forholdene bedre til rette for dem som vil starte egen bedrift i landet.

I første fase vil det bli opprettet en inkubator, eller rugekasse på godt norsk, der alle former for administrativ og teknisk bistand vil være tilgjengelig for de nystartede bedriftene.

For å kunne trekke veksler på kompetansen som finnes der, vil inkubatoren vil være knyttet til universitetet i Nis. Prosjektet utvikler også et moderne opplæringsprogram for entrepenører.

Arbeidet utføres på oppdrag fra Utenriksdepartementet. SINTEF vil hele tida arbeide i nær kontakt med den serbiske regjering og European Agency for Reconstruction (EAR) som er EUs organ for gjenoppbygging på Balkan.

FLOM, SKRED, RAS

Norge vil i framtida bli rammet av flere naturkatastrofer, som flommer, flodbølger, skred og ras. I tillegg vil det bli både varmere og våtere. Årsaken er økte nedbørsmengder.

Det er konklusjonen i rapporten «Vannlandet 2005» som er blitt til i et samarbeid mellom NVE, NGU, Jordforsk og NTNU.

Lederen for forskningsarbeidet er Ivar Berthling, førsteamanuensis i geografi ved NTNU.

Han understreker at klimaendringene vil få store konsekvenser for folk flest, og at den økte risikoen for leirskred må betraktes som en av de farligste.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef Jan O. Buljo, Avd. for Produkt og produksjon, SINTEF Teknologi og samfunn

Hva har fokus i ditt miljø akkurat nå?
Her jobber vi med å effektivisere produksjonen og få utviklet ny teknologi i norske bedrifter. Vi arbeider med to prosjekt rettet mot Håg og Nobø på sluttmontasje av kontorstoler og panelovner. I dag er det vanlig med automatisering i selve tilvirkningen av kompontentene til et produkt, men ofte kan automatisk sammenkobling (montasje) av alle kompontentene bedre effektiviteten til bedriften.

Vi arbeider også med ny teknologi for å effektivisere håndtering og pakking av myke produkter i næringsmiddelindustrien. Vi har med tre foredlingsbedrifter i arbeidet, som representerer hvitfisk, kjøtt og laks, og vi ser helt konkret på nye gripeanordninger til å få løftet og behandlet for eksempel fiskefileter eller skinker på et samleband. I mange år har vi jobbet med vårt Metal-Printingprosjekt, dvs. å kunne «printe ut» ferdige produkter (eks. reservedeler til en maskin) gjennom en lagvis byggeprosess med sintring av pulver og ut fra en 3D «data-tegning».

Nå har vi fått bli med i et fireårig EUprosjekt med samme tema, Custom fit. Det gjør oss optimistiske.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?
Skal man ha produksjon i høykostlandet Norge, må den være i verdensklasse (Word Class Manufacturing). I tillegg til å ha gode produkter og et godt merkenavn, må man legge seg på det beste som finnes av prinsipper og teknologi.

Alternativet er å flytte produksjonen til lavkostland. Ettersom landegrensene åpnes og konkurransen blir sterkere, er det stadig flere norske bedrifter som får øynene opp for akkurat dette.

Foto: Rune Petter Ness

GRØNN GASS
Om kort tid blir det etablert en forskningsstasjon i Lyngdal, for utvikling av forurensningsfrie gasskraftverk. Det er Lyngdal-firmaet EnTech som vil utnytte naturgass til kraftproduksjon basert på bruk av brenselceller. Brenselcelleteknologien bidrar til en svært effektiv utnyttelse av naturgassen, samtidig som miljøet blir ivaretatt. EnTec samarbeider med universiteter i Japan, USA og Sveits, og med en rekke norske partnere – deriblant NTNU og SINTEF. NTNU oppretter nå en professor II-stilling knyttet til dette samarbeidet.

VEITUNNELLER:
Bort med duggen


Foto:Drammens Tidende

SINTEF har sammen med Statens vegvesen gjort en kartlegging som viser at minst 38 veitunneler i Norge gir duggproblemer. Meteorolog Gry Rogstad i Vegdirektoratet tror tallet kan være mye høyere. Faktisk kan det være snakk om nærmere 200, sier hun.

En av de fire tunnelene der duggproblemene antas å være ille, er E 134 Strømsåstunnelen (bildet) mellom Drammen og Mjøndalen.

De øvrige er Løvstakktunnelen i Bergen, Øksendaltunnelen på Sunndalsøra og Innfjordtunnelen i Rauma. Dugg på ruten skaper igjen risiko med tanke på trafikksikkerheten. I perioden 1997-2004 er det registrert 66 ulykker med drepte aller alvorlige skadede i tilknytning til tunneler.

I åtte av de registrerte personskadeulykkene er dugg nevnt som antatt årsak. Disse ulykkene skjedde blant annet i Strømsåstunnelen og Holmestrandstunnelen. En av ulykkene var dødsulykke.

For å finne løsning på problemet, foreslår SINTEF å granske fenomenet nærmere i fire utvalgte tunneler. Forskerne råder også Statens vegvesen å informere bilistene om å sette på varme og viskere før de kjører inn i tunnelen. Statens vegvesen vil nå avgjøre hva som skal gjøres videre.

REGISTRERER LITE AD/HD
Nord-Trøndelag er dårligst i landet når det gjelder å «oppdage » sykdommer som AD/HD.

Resultatet er at mange barn og unge lider. En fersk rapport fra SINTEF viser at bare fire nordtrøndere per ti tusen under 18 år i 2002 fikk stilt diagnosen hyperkinetiske forstyrrelser. Ingen andre fylker har så få tilfeller.

Hittil i år har det vært 350 henvendelser til Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi på Ullevål universitetssykehus. Alle fylker er representert unntatt Nord- Trøndelag.

Senteret har et overordnet og koordinerende ansvar for informasjon om disse sykdommene.

Sykdommer som AD/HD er alvorlige og vil kunne påvirke livsløpet svært negativt dersom de ikke blir diagnostisert og behandlet.