| Vesten
mot resten – en
skinnkonflikt?
Den oppfatning at det finnes en
vestlig sivilisasjon som er fundamentalt ulik alle andre sivilisasjoner,
er ikke bare uriktig. Den kan også føre politikken
på villspor. Det skriver dr. Matthew M. Carlson, for tida
gjesteforsker ved NTNU, fra høsten professor ved University
of Vermont.
 |
Dr. Matthew M. Carlson
Foto:
Lisa Olstad |
SAMUEL HUNTINGTONS ARTIKKEL
The Clash of Civilizations? genererte atskillig debatt
da den ble utgitt i 1993. Den kalde krigen var over, og Huntington
ga en tolkning av verdenspolitikken, hvor kulturen spiller en vesentlig
rolle: «Det er min hypotese at den grunnleggende kilde til
strid i den nye verden ikke først og fremst vil være
ideologisk eller økonomisk. Det store skillet i menneskeheten
og den dominerende kilden til konflikt vil være av kulturell
art.»
Spesielt mener Huntington at den islamske
sivilisasjonen utgjør en farlig utfordring for den vestlige.
I et intervju etter 11. september 2001 advarer han ytterligere mot
den faren islam utgjør for Vesten.
MOT FELLES VERDIER •
Ikke alle deler Huntingtons syn. Mange innvender at hans forestillinger
om kultur og sivilisasjon er altfor vage til å brukes i en
forklaringsmodell om framtidas verdenspolitikk. Innenfor den enkelte
sivilisasjon er det store variasjoner i språk, historie, skikker
og samfunnsinstitusjoner. Mange mener faktisk at dersom det er kulturen
som skaper konflikter, er det minst like trolig at konfliktene oppstår
innenfor en kultur, som at de oppstår mellom kulturer.
Mange vil også legge større
vekt på økonomiske enn på kulturelle faktorer.
Teorier om økonomimodernisering antyder for eksempel at økonomisk
utvikling indirekte vil føre til at mennesker i ulike deler
av verden gradvis vil samle seg om felles verdier og tenkemåter.
Hvis dette viser seg å være riktig,
er det lite sannsynlig at den islamske trusselen Huntington skildrer,
blir til virkelighet.
Alt i dag ser vi at to overveiende islamske
samfunn, Indonesia og Malaysia, blir modernisert uten at noe stort
antall ungdommer blir militarister. Etter hvert som andre islamske
samfunn blir industrialisert, vil ikke bare utdanningsnivået
øke – befolkningens verdier og holdninger vil heller
ikke lenger være uforenlige med «vestlige» ideer
om frihet, menneskerettigheter, likhet, demokrati og frie markeder.
TRO, VERDIER OG BNP •
Som forsker har jeg nå som prosjekt å utfordre Huntingtons
argumentasjon.Ved hjelp av statistiske analyser prøver jeg
å finne ut hvorvidt holdninger og oppfatninger hos mennesker
skapes av kulturelle eller av økonomiske forhold. Dataene
stammer blant annet fra spørreundersøkelser gjort
i ulike land som representerer de sivilisasjonene Huntington diskuterer.
De viktigste kulturelle faktorene det spørres etter, er religiøs
tilhørighet og graden av tro. Opp mot dette står økonomiske
variabler som det enkelte lands bruttonasjonalprodukt (BNP) per
innbygger.
Fra en spørreundersøkelse
analyserte jeg et spørsmål om hvilke verdier som var
viktigst for den enkelte, ut fra en liste som omfattet valg av typen
helse, religion, arbeid eller frihet. Først klassifiserte
jeg respondentenes religiøse tilhørighet – nyttig
for å finne ut om muslimer og protestanter virkelig er så
forskjellige. Jeg ble forbauset over å oppdage at et stort
flertall av muslimene understreket verdier som arbeid og religion,
mens de fleste protestantene understreket frihet og helse. Jeg lurte
faktisk på om jeg hadde avdekket et bevis til støtte
for Huntingtons tese. Men da jeg kontrollerte svarene opp mot det
økonomiske utviklingsnivået i respondentenes hjemland,
oppdaget jeg at religiøs tilhørighet ikke lenger var
signifikant. Med andre ord: Økonomiske faktorer veide tyngre
enn religiøs tilhørighet.
Ulikhetene mellom muslimer og protestanter
når det gjelder verdier, ser ut til å være indirekte
skapt av hjemlandets økonomiske utviklingsnivå. De
fleste landene der respondentene oppga at de var muslimer, hadde
også de laveste BNP per innbygger. I en slik sammenheng er
det ikke overraskende at mange oppgir arbeid som en viktig verdi,
ettersom arbeid kan være vanskelig å få. Jeg fant
også viktigheten av religion hang sammen med landets økonomiske
nivå. Land med lave BNP hadde de høyeste forekomstene
av respondenter som sa at religion var det som telte mest i livet.
VEKST NØDVENDIG •
Mine forskningsresultater antyder at verdiforskjeller forklares
langt mer med økonomiske enn med kulturelle faktorer. Jeg
finner lite overbevisende støtte for Huntingtons pessimistiske
tro på at en sivilisasjonskamp står for døra.
Men skal verdier forenes, må politikere og ledere støtte
en politikk som oppmuntrer til økonomisk vekst og utvikling
i fattige land. Eksemplene Malaysia og Indonesia viser at det ikke
er noe umulig mål for den muslimske verden. Den oppfatning
at det finnes en vestlig sivilisasjon som er fundamentalt ulik alle
andre sivilisasjoner, er ikke bare uriktig. Den kan også føre
politikken på villspor.
|
