| Forbønn
på blå resept
 |
TOR ÅGE BRINGSVÆRD (65) er forfatter,
dramatiker og redaktør av en lang rekke antologier.
Foto: Kristin Svorte |
Under den industrielle revolusjon
var det mange mennesker som søkte tilflukt i gammel overtro
og magi. Den nye tiden ble for voldsom å ta inn over seg.
Avstanden mellom hva vitenskapen forsto og det «vanlige folk»
trodde, vokste til et gap. Et sluk som for eksempel litteraturen
forsøkte å fylle igjen med en oppblomstring av «gotiske»
fortellinger om spøkelser og uhyrer. Besvergelser og svart
magi gikk i folks fantasi i ett med boblende reagensrør og
elektriske eksperimenter. Dr. Frankenstein overtok den rollen Faust
tidligere hadde hatt. Myten om den gale vitenskapsmann begynte langsomt
å ta form.
Den andre halvdel av forrige
århundre har mye til felles med tiden rundt den industrielle
revolusjon. Utviklingen innen de fleste vitenskaper gjorde et kraftig
rykk. Igjen fikk vi gap mellom forskningens verden og «vanlige»
menneskers dagligliv, og enda en gang ble dette gapet forsøkt
fylt med all slags overtro. Nå har vi bak oss flere tiår
med askeavkok, varme hender og dinglende krystaller – og verre
og verre ser det ut til å bli. Hollywood sørget for
at forestillingen om «den gale vitenskapsmann» ble allemannseie
– og ukebladene har tatt seg av repetisjonen og etterarbeidet.
Men fryktet er han ikke lenger. Han er mer en livsfjern tulling
– en som foreslår «skrivebordsløsninger».
Verst er det naturligvis gått
ut over legene. Nedvurderingen av akademiske utdannelse har samlet
seg i dette ene ordet: Skolemedisin. Gradvis har vi vært vitne
til hvordan et helt folk har begynt å rakke ned på leger,
som ikke har tid til å snakke med noen og ikke skjønner
at eksotiske urter fra Kina og varme hender er langt å foretrekke
fremfor apotekpiller med helt sikkert skadelige bivirkninger. Langt
inn på Stortinget sitter det mennesker som med stjerner i
øynene forteller om sine vidunderlige opplevelser med såkalt
«alternativ medisin ». For kvakksalverloven er død
og begravet, og det er fritt fram. I fjor fikk det hele til og med
et slags universitetsstempel, og alle som har et halleluja å
rope, er blitt bedt om å rope det så høyt at
man hører det i Tromsø, for der har de fått
øremerkede midler.
Toleranse kan også være
et annet ord for feighet. For vi har latt det skje. Vi har latt
ugresset få vokse fritt og uten å bry oss. De få
som har prøvd å luke, er raskt blitt karakterisert
som gammeldagse og autoritære, uvillige til å tenke
nytt og uten evne til å «åpne seg» (for
slik heter det på dagens nyreligiøse språk).
I år etter år har ukebladene solgt sine solskinnsløgner.
Hver jævla uke har vi lest om vidunderkurer. Og det er antagelig
for sent å snakke fornuft. Men fronten har flyttet seg –
og nå bør vi være litt mer våkne.
Hva snakker jeg om? Jeg
snakker for eksempel om Dagbladet. Som hver eneste dag har en hel
side med annonser om synske mennesker og spådamer! I tv-programmer
slipper også slike til – helt uten motforestillinger.
Ingen spør dem når de sist vant i tipping. Samarbeider
ikke også politiet med enkelte av dem? Men la oss ikke fekte
vilt omkring oss, la oss nøye oss med å spørre
Dagbladet om hva de mener om saken. Hvilken unnskyldning har de
der i huset? Tror de på slikt? Men kanskje de bare ser på
det som en morsom lek. Omtrent som astrologi. I dag er det som kjent
nesten ingen som vet noe om astronomi, men alle vet hvilket stjernetegn
de er født under. Også her har vi vært altfor
tolerante – eller altfor feige. Hva blir det neste? Kanskje
de gamle forsøkene på å lage gull snart tar seg
opp igjen, med alkymi-stipend og i nært samarbeid med Norges
Bank? Eller hvorfor skulle man ikke kunne få forbønn
på blå resept og fast helbredelsespredikant?
|
