Om Gemini

VINNER AV LOGISTIKKPRISEN 2004


Jan Ola Strandhagen ved SINTEF Teknologi og samfunn vant LOGMAs logistikkpris i november.

– Ikke noe penger, nei – men godt med heder og ære, sier vinneren, som også er professor II ved NTNU. LOGMA er en fag- og interesseorganisasjon for logistikk i Norge, og Strandhagen fikk prisen – ikke for et spesielt prosjekt – men for å ha utmerket seg bredt på området med aktiviteter på flere felt.

Han har bidratt med å utvikle nye løsninger og nyvinninger – spesielt innenfor produksjonslogistikk. Han har markedsført og spredt informasjon om emnet. Og han har også vært med på å øke kompetansen ut i industrien gjennom å ha delta aktiv og bidratt med faglige råd til en rekke norske bedrifter.

Bildet: Presidenten i Logma, Oddvar Eikeri (t.h.) deler ut logistikkprisen til Jan Ola Strandhagen.

NY BOK:
FABRIKKENS MANGFOLD

Håkon W.Andersen,Terje Borgersen, Thomas Brandt, Knut Ove Eliassen, Ola Svein Stugu, Audun Øfsti m.fl.:Fabrikken. Spartacus Forlag.

På slutten av 1990-tallet utfordret Norges forskningsråd humaniorafagene ved det nydannede NTNU til å utforme et prosjekt med relevans for norsk industri og næringsliv. Svaret på utfordringen ble det langvarige, tverrfaglige og omfattende prosjektet «Fabrikken ». Fabrikken er en kjerneenhet i det moderne samfunnet, og selve bildet på utvikling – forbundet med både godt og vondt. Der noen har lyttet fascinert til maskinenes kraft og rytme og forbundet fabrikken med vekst og velstand, har andre sett den som en trussel mot trygghet, miljø og tradisjon. Fabrikken har mange fortolkinger, og kan forstås og studeres fra mange innfallsvinkler.

Prosjektet reiste en rekke problemstillinger rundt fabrikken som sosial institusjon, produksjonsenhet og kulturelt element. Dette har nedfelt seg i en nesten 700 siders essaysamling, der forfatterne bruker fabrikken som prisme til å belyse det moderne samfunnets historie. Boka unngår de klassiske sosial- og økonomihistoriske tilnærmingene, og legger liten vekt på entreprenørperspektiver og innovasjonsstudier. Derimot prøver forfatterne å lage en syntese av kultur- og idéhistoriske tilnærminger. Avisa Klassekampen kåret i desember «Fabrikken» til årets beste sakprosabok. «Engasjerende, provoserende, original og tiltalende,» var juryens dom.

SKAL SKREDDERSY MEDISIN

Foto: Thor Nielsen

NY BEDRIFT:
Forskning på en jordbakteries indre har resultert i et nytt knoppskudd fra NTNU og SINTEF. Ved hjelp av genteknologi skal nyetablerte Biosergen AS få den utvalgte mikroben til å lage antibiotika med nye helbredende egenskaper.

Jordbakterien Streptomyces noursei lager stoffet Nystatin, et antibiotikum som brukes i medisiner mot soppinfeksjoner hos mennesker. Det nye firmaet skal bruke genteknologi til å utvikle avarter av Nystatin-molekylet som er mindre giftige enn dagens soppdrepende antibiotika, og som dermed vil gi mindre bivirkninger. Dette vil hjelpe både hivsmittede, kreftpasienter og organtransplanterte – pasientgrupper som på grunn av sitt nedsatte immunforsvar er mer utsatt enn andre for alvorlige soppinfeksjoner. Nyetablerte Biosergen AS får kontor i Trondheim og har foreløpig to ansatte. Selskapet skal utnytte nytt bioteknologisk verktøy utviklet ved NTNU og SINTEF:

En metode som gjør det mulig å spesialdesigne nye biologiske molekyler som det ellers ville vært umulig å lage. Biosergen gjør regning med å bruke 50-80 millioner kroner på å få fram sine nye antibiotika. SINTEFs såkornfond og holdingsselskapet til Karolinska Institutet i Stockholm håper nå å få sin del av denne kaka. De to selskapene eier 50 prosent hver av det nyetablerte selskapet i Trondheim. Karolinska Institutets eierandel skal om litt overføres til et fond som er under oppbygging i regi av det svenske instituttets nyskapingsapparat.

På fotoet ser vi fra venstre: Ola Flink fra Karolinska Innovations ab, Hans Arwidsson og Sergey Zotchev fra nyetablerte Biosergen AS og Anders Lian fra SINTEFs kommersialiseringsselskap Sinvent.

ET VERK FRA KUNSTAKADEMIET VED NTNU – «VENTETID»

Maja Nilsen fascineres av hvordan vi forholder oss til naturen og hvordan landskap og steder har innvirkning på oss. Stadig kommer nye elementer inn i vår forståelse av begrepet natur og blir sakte men sikkert en del av vår nye helhetsforståelse. I sine arbeider spiller Nilsen på den oppfatningen at vi ikke helt vet i dag hva som skal i hvilken kategori, hva som er naturlig og unaturlig for oss: – Den uberørte naturen fins ikke. Selv om naturen ser naturlig ut for oss, som i et drivhus, så er det kanskje slik at jo mer vi freder og inngjerder den, jo mer syntetisk blir den? Det er det såkalt naturlige i møte med det menneskeskapte som er min hovedinteresse. Natur i konfrontasjon med kunst. Natur som gjør seg til. Kunst som søker forbauselse. Maja Nilsen jobber hovedsakelig med skulptur og tegning, og er masterstudent ved Kunstakademiet i Trondheim.

BLI LYD!

Illustrasjon: Erlend Østbø

Soundscape Studios AS i Trondheim har utviklet en flerkanals lydguide, som tilbyr en interaktiv tredimensjonal lydopplevelse, der brukeren beveger seg rundt i et kunstig lydlandskap. Lydene som avspilles, avhenger av brukerens posisjon og hodebevegelser.

Går du for eksempel gjennom et gjenskapt bymiljø på et museum, kan du høre en avisgutt rope når du nærmer deg ham, eller en fontene risle når du nærmer deg den. Lydguiden er forberedt for bl.a. IR, WLAN, GPS og Bluetooth.

Erlend Østbø har tatt for seg estetiske sider og brukeraspekter ved teknologien i sin masteroppgave i Industriell design ved NTNU. Med designet ønsker han å menneskeliggjøre produktet og tone ned de tekniske sidene, blant annet ved å bruke en myk plast med integrerte knapper som dominerende materiale. Bedriften planlegger produksjon i løpet av 2005.

TEKNOLOGIOVERFØRING
TIL KINA
Forskere ved MARINTEK har jobbet med teknologi knyttet opp mot naturgass i mer enn 20 år – blant annet rundt konvertering av motorer til gassdrift. Denne teknologien er nå velkjent i Europa, og forskerne begynte derfor å se seg om etter nye markeder. I Kina har MARINTEK knyttet kontakt med en motorfabrikk i Guang Zhou i sør Kina.

Tanken er å gjøre en utviklingsjobb rundt kraftgenerering til små distribuerte kraftproduksjonsenheter ved å gå over fra diesel til gassdrift. Siden Kina trenger energi og har egne gassressurser i tillegg til å importere LNG, er distribuert kraftproduksjon basert på naturgass et interessant markedsområde. Landet vil gjerne ha egen produksjon og er derfor takknemlig for teknologioverføring som kan ende i et industriprosjekt.

NY CD:

CHICK OG TRØNDERNE

Chick Corea and Trondheim Jazz Orchestra, Live in Molde. Midtnorsk Jazzsenter.

Erlend Skomsvolls arrangementer av jazzlegenden Chick Coreas låter ble framført under Moldejazz 2000, med Chick Corea selv og Trondheim Jazzorkester. Arrangementene vakte stor begeistring hos både Corea, de midtnorske jazzmusikerne, presse og publikum. Nå foreligger en cd med et utvalg av framføringene fra konserten i Molde. «Complete creative fun from beginning to end,» skriver Corea i heftet som følger cd-en. Alle musikerne er tidligere eller nåværende studenter ved NTNU Musikkonservatoriet.


MOBILT LABORATORIUM
KARTLEGGER VANNPARASITTER

Foto: Rune Petter Ness

I januar 2005 åpnet Skandinavias eneste spesiallaboratorium, HEL-P, som skal diagnosisere parasitter i vann. HEL-P er bygget opp rundt mikrobiologimiljøet i SINTEF Helse, i tett samarbeid med SINTEF Avdeling for Vann og miljø. En av Nordens fremste eksperter på vannparasittologi, lege/ bakteriolog Jim Sundstrøm fra Karolinska Institutet, er også hentet til miljøet.

Drikkevann som kilde til sykdom er et stadig økende helseproblem, og hurtige avgjørelser basert på sikker kunnskap, er avgjørende for å redusere skadevirknnger. HEL-P skal derfor også være et mobilt laboratorium som kan rykke ut på kort varsel. Forskningen knyttet til laboratoriet vil dreie seg om oppfølgende epidemiologiske studier av særlig infeksjonshyppige varianter av parasitter og bakterier. Bildet: Catrine Ahlén beskuer bakterier som nettopp har gitt en nordsjødykker ørebetennelse.

FÆRRE FISKERE OMKOMMER
Det har vært en positiv nedgang i ulykkestallene for norske fiskebåter de siste årene. Mens det omkom 131 fiskere i fireårsperioden fra 1990 til 1994, er tallet på omkomne fra 2000 til i dag nede på 43.

Det viser tall fra SINTEF Fiskeri og havbruk der forsker Halvard L. Aasjord har ført statistikk i mange år. I fjor registrerte han kun fire norske fiskere som yrkesdøde. Alle var sjarkfiskere. Hvis vi fordeler ulykker og risiko på de tre fartøygruppene havfiskere, kystfiskere og sjarkfiskere, er det siste gruppen som dominerer, sier Aasjord.
– Fylkesmessig fordeler den største ulykkesprosenten seg på Troms og Nordland. SINTEF er nå i avslutningen av et tverrfaglig treårig prosjekt for økt sikkerhet i båt, som omfatter alt fra risikovurdering og rutiner om bord til utarbeidelse av en bedre bekledning for fiskerne.