| Tester
markedet på lab-en
Naturvitenskapsfolk og teknologer
har alltid arbeidet i laboratorier.
Nå kommer økonomene også. Med forsøkspersoner
og det hele.
 |
| Illustrasjon:
Lars Hegdal |
|
Ånei! Kraftmarkedet har kollapset!
Året er 2017, og ingen vil lenger investere i nye fornybare
energikilder. Ikke i vindmølleanlegg, ikke i små vannkraftverk.
Her er ikke en krone å tjene på grønn strøm.
Hvorfor har det blitt sånn, da?
Femten studenter sitter på en datasal i Trondheim og stirrer
dystert på nedslående skjermbilder. Til daglig studerer
de energi- og prosessteknikk ved NTNU. Nå er de midt oppe
i et rollespill.
I noen korte førjulsdager er de leid
inn av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å leke
aktører på framtidas kraftmarked. Noen har fått
rollen som investorer, slike som kan tenkes å sette penger
i nye kraftproduserende tiltak. Noen er kraftselgere, kanskje eiere
av vindmølleparker og små vannkraftverk. Og noen er
kjøpere av denne kraften, for eksempel e-verk som igjen selger
strøm til deg og meg. Utgangspunktet er NVEs behov for å
finne ut mer om hvordan støtteordningene for ny fornybar
kraftproduksjon i Norge bør legges opp i årene framover.
En av metodene for å finne ut dette kalles eksperimentell
økonomi. Den er nesten ukjent i Norge. Men det er denne metoden
NTNU-studentene nå har tatt i bruk. De er forsøkspersoner
i et økonomisk laboratorium. Og leken er på alvor.
SIMULERER SEG FRAM
Fagfeltet eksperimentell økonomi ble grunnlagt av den amerikanske
økonomen Vernon Smith. For to år siden fikk han nobelprisen
for dette arbeidet. Smith utviklet en metode for laboratorieforsøk
med levende forsøkspersoner, der personene simulerer kjøp
og salg i et marked under kontrollerte betingelser. På denne
måten går det an å analysere seg fram til hvordan
markedsaktørene fungerer under ulike markedsforhold. Deretter
kan man utforme regler som sikrer et velfungerende marked.
– Teknologer og naturvitenskapsforskere
har alltid gått lab-veien. De har kontrollerte forsøk,
tester ett og ett parameter, bruker levende forsøkspersoner.
Innenfor energi- og prosessteknikk arbeider vi sånn hele tida.
Men det har vist seg at også økonomer kan eksperimentere
på denne måten, forklarer stipendiat Klaus Vogstad,
som er prosjektleder for dette oppdraget. Ved Institutt for energi-
og prosessteknikk er de ikke økonomer. Men de har forsket
mye på energimarkedet, og vet at her handler det om store
samfunnsmessige verdier. Eventuelle svakheter i en påtenkt
markedsreform bør oppdages i god tid før reformen
settes ut i livet. Å gripe inn senere er langt mer problematisk.
GRØNT OG VANSKELIG MARKED
I dette tilfellet ønsker NVE å teste ut «Det
grønne sertifikatmarkedet ». Grønne sertifikater
er en statlig støtteordning for produksjon av grønn
elektrisitet – det vil i praksis si vindmøller og små
vannkraftverk. Den skal tre i kraft i løpet av neste år.
Produsenter av slik kraft vil ikke lenger
få subsidier. I stedet får de tildelt sertifikater fra
myndighetene, etter hvor mye de produserer. E-verkene må kjøpe
en viss kvote av sin elektrisitet fra slike kilder. Samtidig blir
de pålagt å kjøpe en tilsvarende mengde sertifikater
fra produsenten. Strømprodusentene får med andre ord
inntekter fra både el-salg og sertifikatsalg.
Disse skal bidra til å gjøre
det lønnsomt å produsere kraft på basis av nye
fornybare kilder, og stimulere til videre utbygging av dette slaget.
De grønne sertifikatene blir verdipapirer i et åpent
kraftmarked, med svingende markedspris. Kraftprodusentene kan velge
å sitte på dem, i påvente av bedre priser. Og
e-verkene kan kjøpe opp flere enn de trenger, og selge dem
videre i spekulasjonsøyemed. Det blir nesten som i et vanlig
verdipapirmarked.
Mye kan gå galt i et slikt marked.
Og mange faktorer spiller med. Det er derfor NVE legger stort arbeid
i å teste ut ulike scenarier. Vitsen er å finne akkurat
den strømprisen som sikrer tilstrekkelig utbygging, og akkurat
de rammebetingelsene som gjør dette mulig.
TJENER EKTE PENGER
Datamaskinene studentene leker med, er bundet sammen i nett. En
del rammebetingelser er gitt, som antall sertifikater per år,
størrelsen på de pliktige grønne kvotene, utgangspriser
på sertifikater og kilowattimer. Eksperimentet går fra
2005 til 2020 – i denne virtuelle verdenen er ett år
unnagjort på tre minutter. Tusenkronersspørsmålet
er om markedet vil fungere. Studentene grubler og klikker. De investerer,
kjøper og selger. Bygger vannverk og vindmøller –
eller velger å la være. Produserer mye eller lite. Øker
eller minsker kilowattimeprisen. Hva én aktør foretar
seg, får konsekvens for de andre. Og hva de foretar seg ett
år, får konsekvenser i årevis framover. Hvordan
kan vi være sikre på at de ikke bare sitter og tuller?
Jo, de får betalt for arbeidet. Jo flinkere de har vært
til å tjene virtuelle penger i spillet, jo mer får de
utbetalt i ekte penger.
SPENT I NVE
Incentiver eller ikke: På datasalen i Trondheim har summen
av disposisjonene fått markedet til å bryte sammen:
Sertifikatprisen er på et minimum, og salget er labert. Ikke
bra for investeringslysten! Hvem vil finansiere bygging av en ny
vindmøllepark hvis de ikke får noe igjen for pengene?
– Her var det kanskje ett eller annet i rammebetingelsene
som ikke var godt nok utformet, foreslår Marit Hegg Gundersen.
Hun er rådgiver i NVE og har tatt turen fra Oslo for å
se hvordan eksperimentene forløper i Trondheim.
– Vi har andre konsulenter som utreder sertifikatmarkedet
med mer tradisjonelle analyser, understreker hun.
– Men jeg er veldig spent på hva som kommer ut av dette
når alle dataloggene er analysert. Jeg tror ikke vi finner
løsninger på alt. Men kanskje vi oppdager noe som ikke
vil fungere på den måten vi har tenkt oss. Vogstad og
hans medhjelpere har kjørt flere forsøk, og variert
rammebetingelsene fra gang til gang. Arbeidet skal resultere i anbefalinger
til NVE. Også de svenske elektrisitetsmyndighetene, som innførte
sertifikatordning i 2003, er interessert i hva som kommer ut av
eksperimentene.
Av Lisa Olstad
Kontakt: Klaus Vogstad, Institutt for energi
og prosessteknikk, NTNU
Tlf: 73 59 76 44, e-post: klausv@stud.ntnu.no
|
