|

 |
Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
E-post: ase.dragland@sintef.no
Postadresse:Gemini SINTEF, 7465 Trondheim |
 |
Tlf. 73 59 53 21
Redaktører Lisa Olstad (kst)
og Jan Erik Kaarø
E-post: lisa.olstad@ntnu.no
Postadresse: Gemini NTNU, 7491 Trondheim |
| Ansvarlige
redaktører: |
| Infodirektør Anne Katharine
Dahl, NTNU |
Direktør for
samfunnskontakt og strategi Gunnar Sand,
SINTEF |
|
| |
And the
winner is: Italiensk marmor
 |
Illustrasjon:
Snøhetta
Vitenskapelig rådgiver: Lisbeth Alnæs,
SINTEF Teknologi og samfunn
Se nærmere på
illustrasjon .pdf
Til dette trenger du hjelpe-programmet Acrobat Reader |
Mange nordmenn har stilt spørsmål
om det er nødvendig å hente inn marmor fra Italia når
vi har så mye fin stein i Norge.
VI SNAKKER OM DEN NORSKE OPERA
– en bygning som vil bli det største kulturbygget i
Norge siden Nidarosdomen. Her skal stein dekke skråtak og
flater på til sammen 25 000 kvadratmeter. Det betyr nesten
åtte tusen tonn stein.
Norske produsenter har vært rasende.
Nordmenn flest uforstående. Dette kunne vært en gyllen
anledning til å få markedsført norsk stein. Hvorfor
har man valgt Italia?
Da det endelige steinvalget ble foretatt
av Statsbygg i oktober, hadde flere aktører samlet inn informasjon
til å kunne ta en avgjørelse. SINTEF hadde foretatt
en omfattende teknisk uttesting av samtlige steintyper som ble tilbudt,
og i tillegg gjort en grundig vurdering av vedlikehold av steinen.
Forskerne hadde også mye kunnskap rundt hvordan stein oppfører
seg i bruk, og et stort testprogram brakte fram resultater som ble
overlevert Statsbygg. I denne vurderingen av teknisk kvalitet, som
tellet 20 prosent av den samlede vurdering, ble brasiliansk og spansk
granitt vinnerne. Men Statsbygg hadde også andre kriterier
å gå etter – som pris (50 prosent), livssyklus,
estetikk og leveringsdyktighet.
Tilbudene som kom inn, ga en prisforskjell
på nesten 50 millioner kroner mellom italiensk marmor og norsk
granitt. Et viktig moment. Et annet viktig punkt var at både
Snøhetta arkitektkontor og juryen anbefalte hvit stein på
operaen, og at produksjon i Norge av hvit stein ikke er i nærheten
av størrelsen på det volum som er nødvendig.
Skulle norsk granitt ha dekket alt av tak og flater, ville det trenges
mer enn hele den samlede årsproduksjon av hvit granitt i Norge!
Det kom imidlertid en glad melding til Rennebu like før jul:
Det vil bli norsk granitt, og det vil bli mer enn man hadde håpet
på! Med ca. 5000 kvm på vertikale fasader og på
flater som kommer i kontakt med sjøen, sier ordføreren
i Rennebu seg godt fornøyd og håper ordren vil gi ringvirkninger
framover.
Tekst: Åse Dragland
|
| |
 |
 |
| |
DEN ITALIENSKE
MARMOREN kommer fra steinbruddet La Facciata, i det kjente
marmordistriktet utenfor byen Carrera i Nord-Italia. Statbygg har
inngått kontrakt med firmaet Campolonghi. |
RENNEBU GRANITT
er en ung bedrift som holder til sør for Berkåk. Det
første granittpartiet til operaen er planlagt levert på
sensommeren, for på svarteste vinteren er det ingen aktivitet
i steinbruddet. |
| |
 |
 |
| |
1000 µm = 1
mm |
1000 µm = 1
mm |
| |
 |
 |
| |
HVIT MARMOR
• Har generelt størst anvendelse innendørs,
i det minste i ny historisk tid
• Meget lav porøsitet/vannopptaksevne
• Kan både ha lavere og høyere styrke enn granitt
• Lavere ripe- og slitasjemotstand enn granitt
• Reagerer med sure løsninger
Hvit marmor beholder hvitheten bedre enn granitt når den
er våt. Misfarging kan inntreffe over tid i enkelte typer.
Marmor har høyere reaktivitet overfor forurenset luft enn
granitt. Mange varianter viser god holdbarhet, men enkelte kan ha
en ugunstig sammenbinding mellom bestanddelene som påvirker
estetikk, styrke og holdbarhet. |
HVIT
GRANITT
• Egnet til de fleste anvendelser
• Liten til middels porøsitet/vannopptaksevne Middels
til høy styrke
• Hard og høy ripe- og slitasjemotstand
• «Kjemisk nøytral», mostandsdyktig overfor
sure løsninger
Hvit granitt blir relativ mørk når den er våt,
og misfarginger kan inntreffe over tid i enkelte typer. Generelt
har hvit granitt god holdbarhet og bedre bestandighet enn marmor.
Enkelte varianter kan være kraftig omvandlet eller forvitret
– noe som påvirker både estetikk, styrke og holdbarhetsegenskaper.
|
| |
|
|
|