KREATIVITETSMAL:
Fire skjemaer utgjør basisen i denne teknikken og skal gjøre det mulig å nærme seg nytenkningen på en strukturert måte. De tar utgangspunkt i et produkts attributter, komponenter og funksjoner.
Attributtene til en stol er for eksempel farge og antall bein, komponentene kan være sete og ryggstøtte, mens funksjonen kobles til hele produktet: Stolen er til å sitte på, og ryggstøtten støtter ryggen. Alle egenskapene plottes inn i et skjema hvor vi kan analysere koblingene mellom de forskjellige momentene. Ett av de fire skjemaene kan ha som prinsipp å erstatte en komponent uten å erstatte komponentens funksjon. Du finner en ny komponent som kan utføre den samme funksjonen som den du fjernet. Dette bidrar til å utvikle nye former og nye produktløsninger som kan tilfredsstille kundens behov på en ny måte. Med alle interne og eksterne komponentene i en stol koblet sammen i et skjema (under), kan en prøve å ta bort en komponent (for eksempel beina), uten å ta bort komponentens funksjon (noe må fortsatt holde stolen oppe).

Man kan liste opp andre komponenter, interne eller eksterne, som kan ta over funksjonen. Eller man kan erstatte komponenten med en alternativ komponent og tegne et nytt skjema. Erstatter vi bein med bord, kan vi for eksempel få en stol som henger i bordkanten.

PROVOKASJON OG BEVEGELSE:
Utgangspunktet her er at enhver kreativ tenkeprosess kan settes i gang ved å utfordre eksisterende modeller. Hvis noen kommer med en provoserende uttalelse, gjør reaksjonen din at du beveger deg mot en løsning. Man kan enten utfordre eksisterende og etablerte begrep og modeller (provokasjon), eller følge på med en positiv reaksjon som gjør at vi beveger oss mot en ny løsning. I utfordringsfasen er det akseptert å tenke ulogisk og instinktivt.
En provokasjon blir lagt fram ved at noen sier ordet «PO». Det finnes to hovedmetoder for provokasjonsdelen:
• Flykte fra virkeligheten gjennom å benekte den.
• Rette en eller flere aksjoner mot et etablert begrep; snu opp-ned, forvreng, overdriv, idealiser.

EKSEMPEL:
a) «PO: Bilen har firkantede hjul.»
b) «Hvert hjul stiger fram til kanten, og så dunker bilen fram på veien. Det er veldig ukomfortabelt for passasjerene.»
c) Løsning: Fokusere på bedre fjæring i biler.

SEKS TENKEHATTER:
Alle deltagerne i prosessen skal ha på seg hatter, enten fysisk eller imaginært, og målet er å klargjøre hvordan vi tenker. Møtelederen har på seg den blå hatten, noe som symboliserer at han/hun organiserer seansen. Denne kan for eksempel begynne med å si «Nå tar vi på oss den hvite hatten».
Da skal alle fokusere på fakta, tall, nøytral informasjon og presise, spesifikke spørsmål.

Den hvite hatten er uten farge og representerer det nøytrale. Ingen tolkninger, ingen meninger. Hvis organisatoren ber de andre ha på seg den røde hatten, er han ute etter følelser. Denne hatten har kjærlighetens farge og står for intuisjon, sensasjon og følelser. Med den på hodet er det bare å føle i vei og bevege seg langt bort fra tørre tall og fakta.

Her kan ingen spørre om logiske begrunnelser. Er hodeplagget svart, blir prosessen straks mer alvorlig. Denne hatten er som torden og åpner for alle negative sider ved prosjektet. Under denne bremmen flommer baksidene, risikoene og problemene. Da er det kanskje på tide med en optimistisk gul hatt. Når organisatoren kaller fram hatten med solens farge, skal alle fokusere på de positive sidene.

De skal ha en konstruktiv holdning og se muligheter, fantasere og drømme om framtida. Til slutt vil lederen kanskje se de andre i grønne hatter, fargen vi forbinder med gress og planter. Den skal gi fruktbare tanker, nye ideer og kreativitet. Vi skal bevege oss mot forandring, alternativer og humor.

Det er ikke nødvendig å bruke alle hattene, og samme hatt kan godt brukes flere ganger underveis.

EKSEMPEL:
Bruk av de tenkende hatter i en lang sekvens rundt problemløsning:
Blå: La oss definere problemet.
Hvit: Vi ser på all tilgjengelig informasjon.
Grønn: Generere ulike alternative løsninger.
Gul: Sjekke gjennomførbarhet for hver løsning.
Svart: Få fram svakhetene ved hver løsning.
Hvit: Sjekk om løsningsforslag er realistisk i forhold til tilgjengelige data.
Blå: Neste steg er valg av løsningsalternativ.

MORFOLOGISK ANALYSE:
Denne teknikken ble oppfunnet av den amerikanske fysikeren Fritz Zwicky på begynnelsen av 1940-tallet. Den er spesielt egnet som problemløser i komplekse problemstillinger med mange konkurrerende elementer. Et komplekst problem har mange parametere:W, X, Y, Z, osv. Hvert parameter har et visst antall mulige løsninger: a, b, c, d, osv. Vi har altså a x b x c x d mulige løsninger på problemet. Hvis vi går usystematisk fram vil ikke alle mulighetene bli undersøkt, derfor trenger vi en strukturert metode. Gjennom morfologisk analyse tvinges vi til å undersøke mulige løsninger som vi ellers kanskje hadde oversett. Det kreative ved denne metoden kommer til uttrykk når vi oppdager kombinasjoner som vi på forhånd så på som umulige.

EKSEMPEL: Forbedre en eksisterende bilmodell

TILFELDIG KOMBINASJON: Lukt + aircondition + brukerstyrt + ny bil lukt.
RESULTAT: Luktkontroll-system for biler.
FORDELER: Med et tastetrykk kan sjåføren velge mellom lukten av jasmin, mint, nytt lær eller parfyme som fyller bilen gjennom airconditionsystemet.

KREATIVITET LØSTE PROBLEMET
Møbelprodusenten Fora Form hadde lenge slitt med et problem ved en av stolene . En festekomponent viste seg å være mindre egnet enn man først hadde trodd, og festet holdt ikke når stolen ble brukt slik den var tenkt. Bedriften sto uten en løsning i sikte og kom ikke videre, ifølge prosjektleder Helge Havnes. Redningen ble et kurs i kreativitet.

– Vi lærte hvordan de kreative teknikkene fungerer og hvordan de kan anvendes. Det var veldig interessant, og det ble naturlig å prøve dem på det spesifikke problemet vi hadde slitt med i lang tid, fortsetter han. Fora Forms valg falt på teknikken Provokasjon og bevegelse.

– Denne metoden begynner jo med en provokasjon eller en uttalelse. Hos oss ble det «Vi trenger ikke en festekomponent». Dermed måtte vi tenke helt nytt. Etter å ha gått til en slik ytterlighet, måtte vi tilnærme oss problemet fra en annen vinkel.
I løpet av reaksjonsfasen dukket det opp mange mer eller mindre fantasifulle løsninger, og plutselig satt vi med en løsning som vi kunne bruke. Den tilførte til og med stolen en bevegelsesfunksjon som vi ikke hadde tenkt på før, sier en begeistret prosjektleder.
Havnes påpeker at det er lett å bli låst i en bestemt tankegang. Har du en teknisk innretning fra før, vil du gjerne erstatte den med en ny teknisk innretning. De kreative teknikkene får en til å tenke på en helt annen måte og kan utvikle ideer som en ikke visste en hadde. Havnes nøler ikke med å anbefale bruken av kreative teknikker til andre bedrifter.

– Det ligger uante muligheter i å benytte kreativ tenkning. Jeg opplevde teknikkene som svært fruktbare, og jeg er ikke tvil om at det er nyttig å lære og å bruke slike metoder. Jeg vil absolutt benytte dem igjen, konkluderer han. Havnes får støtte fra kollega Jan Emblemsvåg, produksjonssjef i Fora Form.

– Selv om man er kreativ, klarer man ikke alltid å være systematisk. Du går gjerne fra det ene til det andre og tankene blir lite strukturerte. Kreative teknikker gjør at du får gått gjennom alle ideene, og de sikrer at alle muligheter blir prøvd ut.Workshopen med SINTEF ga en kort og grei innføring i metodene, og kunnskapen har ikke gått i glemmeboken. Jeg vil absolutt bruke dem videre, sier Emblemsvåg. Også produktutviklingssjef Hilde Angelfoss i møbelbedriften Stokke stemmer i lovprisningskoret.

– Hverdagen er ofte så hektisk at vi glemmer å være kreative. Jeg fant det nyttig å lære de kreative teknikkene, og flere her har brukt dem etter kurset. Vi bør bruke slike metoder for å unngå at kreativiteten bare blir tilfeldig. Disse teknikkene er fruktbare, og jeg anbefaler andre å prøve dem.