| |
Men hvor
er elefanten?
[Kartozoologi n. Studiet av dyr
hvis omriss fremtrer paradigmatisk i gatebildet i bykart, særlig
med hensyn til fysiske tegn på dyrenes tilstedeværelse
i det korresponderende terreng.]
 |
TOR ÅGE BRINGSVÆRD (65) er forfatter,
dramatiker og redaktør av en lang rekke antologier.
Foto: Kristin Svorte |
|
Det begynte en dag i mars måned 1974,
sånn ca. 7000 fot over Nordsjøen. Jeg var på
vei til Island i en Boeing 727-maskin fra Icelandaír Flugfelag,
stirret sløvt ned i en turistbrosjyre for Reykjavik og lette
på kartet etter hotellet jeg skulle bo på – og
så plutselig spratt det en diger fisk rett i fjeset på
meg!
Sagt på en litt mer forståelig
måte: Gatemønstret tegnet en fisk – med et stort,
klart øye. Jeg sjekket straks flere andre kart – på
noen var fisken synlig og i fin form, på andre var den nærmest
blind! Samme ettermiddag besøkte jeg den. Gikk rundt den.
Fotograferte den fra alle vinkler. Snakket med folk som bodde på
den. Og skrev noen dager senere dokumentar-novellen «Den store
fisken i Reykjavik». Da jeg publiserte den i Gateavisa (som
på 70-tallet var et naturlig sted å trykke slike ting),
oppfordret jeg samtidig leserne til å lete på sine egne
kart (gjerne over hjemstedet) etter andre dyr, fugler og fisker.
Og bare snaue 28 år senere – i det glade 2003 –
var vi blitt såpass mange entusiaster (dvs. tre) at vi med
frimodighet kunne stifte Norsk Kartozoologisk Forening (www.kartozoologi.no).
Foreningens oppgave er å kartlegge
vårt skjulte dyreliv, løfte det frem og gjøre
det synlig for allmennheten. Vår drøm er at gatene
som tegner enkelte, utvalgte dyr, en gang i fremtiden kan bli markert
med forskjellige farger, slik at man for eksempel ved å følge
en gul strek i fortauskanten kan vandre rundt en terrier på
Oslos vestkant – eller følge en grønn strek
i asfalten rundt den vakre Grenlandshjorten i Skien, for eksempel
som en familieutflukt medbringende piknikkurv og lettbrus.
Det er vår overbevisning at mennesker
som gir seg hen til kartozoologi, vil oppleve sine omgivelser med
nye og forfjamsete øyne. Selv et hjemsted du trodde du kjente
ut og inn, vil kunne erfares på en helt ny måte.Og for
alle som vil dra på storbyferie med barn og barnslige voksne,
er kartozoologien en innlysende inngang til spennende og helt uventede
opplevelser. Det hele begynner faktisk allerede før selve
reisen, med hele familien rundt utbrettet kart og hvor man hjelper
hverandre med å finne et passende dyr, hjelper hverandre med
å se hvordan gatene plutselig kan bli til labber og horn –
og når man så endelig reiser, og kommer frem til bestemmelsesstedet,
begir man seg på kartozoologisk ekspedisjon, vandrer rundt
dyret sitt – tar bilder av det, gjør små skisser,
drikker kanskje kaffe på maven av dyret, kjøper muligens
en lokal avis under haken. I det hele tatt.
Og hva har så disse relativt luftige
betraktninger å gjøre på nest siste side av et
ellers nøkternt og vitenskapelig magasin? Jeg tror lek er
viktig. Jeg tror fantasi er alle gode egenskapers mor. Jeg tror
evnen og lysten til å se nye sammenhenger er nødvendig
for alt nybrottsarbeid innenfor ethvert forskningsfelt. Jeg tror:
Uten fantasi – ingen tanke. Kanskje Norge ville vært
tjent med å innføre kartozoologi som valgfag i den
videregående skolen?
Av Tor Åge Bringsværd
|
|
