| |
Etterlyser
beredskap
Stadig sterkere stormer i Nordsjøen
øker muligheten for alvorlige bølgeulykker langs kysten
vår. Forskere etterlyser en beredskap.
 |
UTSATT: Fagfolk hevder at de nordiske havene er spesielt utsatt
for klimaendringer.
Foto: Scanpix |
|
Er det realistisk at Norge kan bli utsatt
for bølgekatastrofer? Ja, mener Jørgen Krokstad ved
SINTEF. Ikke i form av tap av hundretusener av menneskeliv, men
i form av store ulykker i kjølvannet av kraftige stormer.
Videoopptakene fra katastrofen i Thailand viste at det var dønninger
på tsunamibølgen som skapte mye bryting og turbulens,
og som kunne være utløsende for mange av de alvorligste
skadevirkningene. Krokstad er en av flere som mener Norge bør
bli et internasjonalt kraftsentrum på forskning og tekniske
løsninger som reduserer faren for store skader ved ekstreme
bølgehendelser. Dette kan være løsninger som
varslingssystemer, bølgebrytere, og teknologi for erosjonsdemping.
Fagområdene oseanografi, hydrodynamikk og kystteknikk har
tradisjonelt vært internasjonalt sterke i Norge. Men nå
nedprioriteres dette i deler av fagmiljøene. Et lite land
som Island har for eksempel et mye bedre utbygd bølgevarslingssystem
enn Norge.
ULYKKER I KJØLVANNET AV STORMER
De fleste tsunamier av betydning i Norge er forårsaket av
fjellskred eller undervannsskred. De høyeste flodbølgene
som er inntruffet i Norge, er etter fjellskred. Her har bølger
skylt opptil 74 meters høyde over vann, og ført til
tap av opptil 73 menneskeliv på én gang. Fagmiljø
ved SINTEF/NTNU har jobbet lenge med effekter av ekstreme bølger
på kystkonstruksjoner og strender, og med utbygging av bølgebrytere
og varslingssystemer. Blant annet har det vært drevet et nitid
arbeid for å redusere risikoen til et svært lavt nivå.
– De aktuelle værforholdene varierer mye over tid, og
det er store variasjoner i de ulike havområdene, sier Jørgen
Krokstad.
– Koblingen mellom havet og atmosfæren er komplisert,
og enkelte hevder at forholdene i de nordiske havene er spesielt
utsatt for både naturlige og menneskeskapte klimaendringer.
En av våre regionale modeller, RegClima, indikerer at bølgemiljøet
utenfor Midt-Norge vil bli mest berørt i Nordsjøen.
Andre modeller utpeker andre områder som utsatte. Skal vi
forstå konsekvensene ved klimaendringer, trenges det grunnleggende
kunnskaper om havbølger.
KONSTRUKSJONER I FARESONEN
Mange offshorekonstruksjoner er dimensjonert mot en såkalt
tusenårsbølge, altså en ekstrem bølgetilstand
som inntreffer bare hvert tusende år. Dette kravet er mye
strengere enn for eksempel i fiske- eller havbruksindustrien.
– Flere kystkonstruksjoner kan være dimensjonert ut
fra foreldede krav og bølgedata. En økning av den
såkalte signifikante bølgehøyden på 1
meter på en gitt havbrukslokalitet kan være nok til
at et anlegg havarerer. Om ikke mange menneskeliv går tapt,
så kan i hvert fall miljøkonsekvensene i form av rømt
fisk være store, sier Krokstad.
Av Åse Dragland
Kontakt: Jørgen Krokstad, SINTEF Fiskeri
og havbruk
Tlf.: 73 59 56 30, e-post: jorgen.r.krokstad@sintef.no
|
|
