| Enter:
World Wide Grid
Tenk deg all datakraft i verden,
samlet i ett enormt nettverk. Og alt hentes rett ut av en plugg
i veggen. Hvor som helst.
 |
|
Ill. Mads Nordtvedt |
Forestill deg millioner på millioner
av datamaskiner – alt fra hjemmepc, kontornettverk, tungregnemaskiner,
avanserte datainstrumenter for medisin, fysikk, meteorologi, astronomi.
Forestill deg at de finnes over hele verden, eid av ulike mennesker
og institusjoner. Forestill deg at alt er knyttet til internettet.
Greit, sier du kanskje. Det er jo omtrent slik verden er i dag.
Men tenk deg så at på en eller annen måte går
det an å få alt dette til å fungere som én
stor, ekstremt kraftig datamaskin. Da snakker vi om noe annet. Da
snakker vi om en revolusjon. Det er hva de tror framtida kan bli,
de som prøver å utvikle «The Grid» eller
«nettverket», som vi kanskje kunne kalle det på
norsk.
GAMMEL IDÉ
Ideen bak Grid er nesten like gammel som dataalderen selv. Tanken
på å dele datakraft var høyst aktuell på
seksti- og syttitallet, da kapasiteten var sterkt begrenset og svært
kostbar. Men etter hvert som datamaskinene ble stadig kraftigere
og billigere, ble behovet mindre påtrengende, og i dag har
folk flest nok datakraft. Likevel ser ikke minst forskere at de
ofte trenger langt større kapasitet enn de har tilgang til
i sitt eget miljø.
I dag er det i praksis umulig for mange å
være forsker uten tilgang til store mengder datakraft. Problemene
som skal løses, blir mer og mer kompliserte, beregningene
mer og mer avanserte. En enkelt datamaskin, selv av de største,
strekker ikke alltid til. Heller ikke klynger av maskiner. Resultatet
er forskerne ikke når sine vitenskapelige mål rett og
slett fordi dagens datateknologi ikke holder tritt med behovet,
eller fordi prisen blir for høy. Tanken om et supernettverk
er derfor igjen aktuelt.
 |
|
PRØV GRID SELV
Har du lyst å prøve ut Grid i praksis, kan du
bli med i et storstilt prosjekt som har som mål å
lytte etter intelligent liv i verdensrommet.
Prosjektet, som heter SETI@home, analyserer data fra radioteleskopet
i Puerto Rico i USA og har sitt utspring på University
of California i Berkeley.
SETI kopler sammen mer enn tre millioner pc-er verden over
og har allerede brukt mer enn 600 000 år med pc-prosesstid.
SETI@home er et skjermspareprogram og har derfor ingen innvirkning
på den normale bruken av pc-en. De ulike pc-ene jobber
med ulike deler av problemet som de får gjennom Internett.
Resultatene sendes tilbake til en sentral maskin for bearbeiding.
Har du lyst å være med i eksperimentet, finner
du mer informasjon her: http://setiathome.ssl.berkeley.edu/
|
DYRE DRØMMER
– Drømmen om Grid består egentlig av tre deler,
sier Bjørn Hafskjold. Han er professor ved Institutt for
kjemi på NTNU og har de siste årene ledet det norske
tungregneprosjektet Notur.
– For det første er drømmen
å ha lettere tilgang til datakraft og beregningskapasitet.
For det andre å ha bedre muligheter til å lagre data.
Og for det tredje å ha muligheten til å samarbeide enkelt
og effektivt med kolleger hvor som helst i verden, i en virtuell
organisasjon der man uten risiko kan dele ressurser, data og resultater,
forklarer Hafskjold. Å drømme er gratis. Å bruke
Grid vil nok koste. Og mye må avklares før et slikt
verdensomspennende datanettverk kan fungere.
– Opphavsrettigheter er ett punkt.
Utviklere av programvare og systemer vil selvsagt ha betalt. Skal
du få tilgang til dataressurser i dag, kreves du for brukernavn
og passord som viser at du har rett til å bruke tjenesten.
Hvordan skal det gjøres i framtida?
Trolig må vi over på et system der folk betaler for
bruken, ikke for programvaren, omtrent som med telefon. Og hva slags
plattform skal brukes? Det må jo finnes en fast standard.
Så har vi sikkerheten: Hvem skal ha tilgang til hva, og hvem
skal bestemme det? I det hele tatt er det mange juridiske og tekniske
utfordringer før dette er oppe og står, mener Hafskjold,
som ikke legger skjul på at det også finnes etiske betenkligheter
med å knytte sammen datakraft på en uoversiktlig måte.
Hva kan det misbrukes til, hva med personvern, spør han.
SOM Å TA UT STRØM
På Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved
NTNU sitter førsteamanuensis Jørn Amundsen. Han er
sentral i utviklingen av klynger ved universitetet. Klynger er på
mange måter små grid-er der målet er å øke
mengden datakraft til en overkommelig pris, ved å knytte mange
maskiner sammen. Amundsen mener det blir mer og mer uinteressant
hvor dataressursene kommer fra.
– Vi er opptatt av resultatene. Det
er ikke viktig hvor beregningene foregår, men at det skjer.
Forskerne skal kunne konsentrere seg om forskningen, ikke om datamaskinen.
Iframtida håper vi at det blir like lett å hente ut
nødvendig datakraft som det er å hente elektrisk strøm
i dag. Du bryr deg jo ikke om hvor strømmen kommer fra, bare
at den er der når du trenger den, sier Jørn Amundsen.
Men også han tror det er langt igjen før dette blir
virkelighet.
NORDEN ER I GANG
Et Grid i mindre målestokk kan likevel snart bli en realitet.
På nordisk basis foregår nå et pilotprosjekt,
The Nordic Data Grid Facility. Det kan komme over i permanent drift
i løpet av et noen få år.
– Visjonene våre er de samme
som for et verdensomspennende Grid, men er atskillig enklere å
få til, nettopp fordi prosjektet er mindre, understreker Bjørn
Hafskjold.
– Det er lettere å bestemme standarder,
sikkerhetsløsninger og betalingsbetingelser når vi
er færre som skal bli enige. Også i europeisk sammenheng
jobbes det med problemstillingene. EGEE (Enabling Grids for E-science
in Europe) er et prosjekt der også Norge er med.
CERN I 2007
Den virkelige pådriveren for et verdensomspennende Grid er
CERN i Genève. Denne europeiske organisasjonen for atomforskning
samler forskere som ønsker å trenge enda dypere inn
i universets opprinnelse og hva elementær-partiklene, som
alt er bygget opp av, egentlig er. Til det trengs store akseleratorer
som kan sende ut partikler med lysets hastighet for så å
få dem til å kollidere.
I 2007 skrur CERN på verdens kraftigste
instrument for å studere disse prosessene, «The Large
Hadron Collider». Sirkelbanen partiklene skal sendes i, er
27 km lang. For å analysere prosessene som skjer og beregne
resultatene, trengs enorm regnekraft. Og det er her ønsket
om et verdensomspennende Grid kommer inn. CERN har ingen mulighet
til selv å skaffe seg denne regnekraften og trenger derfor
hjelp fra hele verden. Og målet er altså 2007. Både
Hafskjold og Amundsen tviler på at CERN vil lykkes i sitt
ønske om et operativt, verdensomspennende Grid til den tid.
Men organisasjonen har gjennomført revolusjoner før.
Det var nemlig CERN som utviklet verdensveven (world wide web) i
1990. I dag er den en naturlig og viktig del av hverdagen for millioner
av mennesker.
FORBRUKERDREVET
Bjørn Hafskjold tror forbrukernes behov vil overta som drivkraften
i Grid-utviklingen etter hvert.
– Jeg tror den vil bli mer tjenesteorientert,
mer fokusert på hvilke tjenester folk vil ha bruk for, som
en pc ikke kan klare alene. I stedet for bare å hente ned
informasjon, vil vi kunne få gjennomført ulike regneoperasjoner.
Kanskje kan man en dag få beregnet været for akkurat
det området du bor. En besnærende idé i alle
fall hvis du er av dem som tar sjansen på å arrangere
hageselskap her i landet. Men hva virkeligheten vil bli om ti år,
er vanskelig å si. Ofte er det slik at behovene utvikles i
takt med teknologien. Den som spår, får sjelden rett,
ifølge de to forskerne.
Av Christian Fossen
Kontakt: Bjørn Hafskjold, Uninett
Tlf. 73 55 78 32, E-post: bjorn.hafskjold@uninett.no |
