| |
GEMINI
– BEST I NORGE

Foto: Håvard Kallestad
Redaktørene Nina Tveter (t.v) og Åse Dragland var strålende
fornøyde da Gemini ble kåret til Årets bedriftsblad
for 2004 på Norsk kommunikasjonsforenings høstseminar
i Oslo 21. oktober. Hensikten med konkurransen er å anspore
til høyere kvalitet på norske bedriftsaviser, blader
og nettsider.
Årets konkurranse er den største
noensinne, og «Årets bedriftsblad» hadde i underkant
av 100 deltakere.
Jury-uttalelsen lød: «Årets
beste eksternblad er svært dyktig til å sette tekniske
temaer inn i en større sammenheng. Sakene gjøres interessante
og relevante, fordi de settes inn i konkrete, nære og menneskelige
sammenhenger. God og grundig journalistikk og fortellerglede skaper
forskningsformidling på sitt beste.»
KLØYVER VED
Foto: Rune Petter Ness
Studentane i fjerde semester ved Industriell
design har arbeidd med integrering av bruksverdiar i eit nyutviklingsprosjekt.
NTNU-studentane har funne fram til ergonomiske og estetiske forbetringar
av maskiner som kapper og kløyver ved for produksjon. Nokre
av ideane er tekne i bruk av bruk av reiskapsbedriften Duun Industrier,
og vart synt fram på Midtnorsk landbruksmesse tidlegare i
haust.
UT I NATUREN
Foto: Beate Horg
NY BEDRIFT:
Ingen opphetet dataskjerm i tørr
kontorluft – bare klart vann og fisk så langt øyet
ser. En noe uvanlig setting for gründere fra NTNU-miljøet?
Ja, kanskje det. Arne Jørgen Kjøsnes og Øyvind
Solem har i alle fall gjort hobbyen til jobb i den nystartede bedriften
Aquatic Bio Consulting.
Firmaet tilbyr ferskvannsbiologiske
undersøkelser med hovedvekt på fisk. I praksis betyr
det tjenester som prøvefiske, analyser av fisk/vann, fiskeribiologiske
undersøkelser, konsekvensutredninger og innhenting av biologiske
opplysninger knyttet til problematikk i elver og innsjøer.
I tillegg holder de foredrag og kurs i ferskvannsøkologi.
Aquatic Bio Consulting har også spesialkompetanse på
aldersbestemmelse av fisk. Gründerne har hovedfag innenfor
ferskvannsøkologi fra Institutt for biologi ved NTNU.
| FRA
KUNSTAKADEMIET VED NTNU |

Are Blytt er bachelorstudent på andre året. Han
sier han maler konkrete bilder: – I motsetning til abstrakte
malerier som er en essens av virkeligheten, er mine konkrete.
De dreier seg om seg selv. De er flater med maling på.
De handler om maleriet egne virkemidler som linjer, former og
farger. Med dette har Blytt bakgrunn i modernismens tanker og
ideer. Han sier han prøver å gi bildene sine en
visuell spenning og det lille ekstra som ikke så lett
kan settes fingeren på, men som gjør det interessant.
Ellers er materialutforsking og materialkvaliteter viktig for
ham. Bildet: 180*170cm Teknikk: akryl, polymer og pigment på
lerret |
NY BOK:
SPØK FRA FUNKSJONSHEMMEDE
Marit Hoem Kvam: Du burde heller få deg glassøyne.Frifant
forlag.
Marit Hoem Kvam jobber ved SINTEF Helse
og har arbeidet med funksjonshemmede i hele sitt voksne liv. Hun
har doktorgrad i spesialpedagogikk og er professor i rehabilitering.
Nå har hun redigert en bok med
muntre glimt fra hverdagen til denne gruppen. Før hun gikk
i gang med bokprosjektet, stilte hun spørsmål ved hvem
som kunne tillate seg å dra vitser om det å være
funksjonshemmet, og fant ut at svaret var: de funksjonshemmede selv!
Boka er derfor en humoristisk samling av historier og anekdoter
der funksjonshemmede er involvert. Historiene gir mennesker med
ulike typer funksjonshemming anledning til å se at de ikke
er alene om å møte rare fordommer og holdninger blant
folk som ikke er vant med å omgås dem. Noen av opplevelsene
kan representere komikk – oftest med «normalsamfunnet
» som den komiske part.
|
KJØPER
BEDRIFTSUTVIKLINGS-FIRMA SINTEF
Foto: Christina B. Winge
SINTEF satser på økt tilstedeværelse
i regionene og enda nærmere inngrep med små og mellomstore
bedrifter og regionale hjørnesteinsbedrifter. Som ledd i
dette har forskningskonsernet kjøpt Ålsesund-baserte
Møre og Romsdal Bedriftsutvikling (MRB as).
MRB har ca 20 ansatte med høy kompetanse
innenfor bedriftsutvikling og industrialisering. – Visjonen
er at selskapet skal bli Norges ledende innenfor industrielt rettet
bedriftsutvikling, dels gjennom utnyttelse av MRBs tunge bransjeinngrep
og industrialiseringskompetanse, dels ved utnyttelse av SINTEFs
sterke fag- og forskningsmiljø, sier konserndirektør
Tor Ulleberg ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Det nye selskapet legges inn under konsernområdet
Teknologi og samfunn i SINTEF, men skal trekke på kompetanse
fra hele forskningskonsernet. Bildet: Tor Ulleberg og Anders Stølan
fra SINTEF Teknologi og samfunn er i vinden sammen med Bjørn
Gjerde fra MBR.
KVINNELIG SJEF I SINTEF-GRUPPEN
Foto:
NTNU Info/Lisa Olstad
Unni Steinsmo (50) er valgt som ny konsernsjef i SINTEF. Hun kommer
fra stillingen som konserndirektør ved SINTEF Materialer
og kjemi, og har tidligere jobbet som forskningsdirektør
ved SINTEF.
Steinsmo er doktor ingeniør
i materialteknologi fra 1987. Hun sitter i Forskningsrådets
hovedstyre og leder også divisjonsstyret her for Store satsinger.
Fra 1966 har hun også vært professor II ved NTNU. Den
nye kvinnelige konsernsjefen erstatter avtroppende Morten Loktu
som nå går over i stilling i Statoil. Steinsmo tiltrådte
sin nye stilling 11. oktober.
NY BOK:
EN KVINNELIG ARKITEKTUR
Wenche Findal:Mindretallets
mangfold. Kvinner i norsk arkitekturhistorie. Abstrakt
forlag. Norge har utdannet kvinnelige arkitekter i over 100 år.
Men de har vært relativt usynlige i arkitekturhistorien, på
tross av at de har bidratt til utviklingen av både offentlig
og privat bygge- og planleggingsvirksomhet. Men tenker, tegner og
bygger de annerledes enn menn? Wenche Findal er professor i kunsthistorie
ved NTNU. Hun mener at kvinner kan ha noe felles når det gjelder
å tenke arkitektur, men at de på mange måter har
blitt fortiet og usynliggjort gjennom historien.
NY BOK:
ARTIG MED ENGELSK
Stewart Clark: Broken English
spoken perfectly. Frifant forlag.
«Thank you for giving my wife
and me the clap. I thank you from the heart of my bottom.»
Ovenstående skal stamme fra en fransk-kanadisk
politiker som ønsket å takke for applausen, men som
ikke visste at «clap» også er slang for gonoré
– og som i tillegg tullet det litt til i siste setningsledd.
Det er ett av mange, mange eksempler på hvor galt det kan
gå når man må streve med fremmede tungemål.
Stewart Clark har i 20 år samlet på pussigheter av denne
typen, og i oktober ga han et utvalg av dem ut mellom to permer.
Her finner vi engelskspråklige blemmer fra hele verden –
og tro ikke at ledende stormaktspolitikere nødvendigvis er
så mye flinkere i engelsk enn japanske kioskeiere. Stewart
Clark er – selvfølgelig – engelsk selv, men arbeider
som rådgiver ved NTNUs internasjonale seksjon. |