OM GEMINI

MINIPORTRETTET
GUNHILD SETTEN (36)
Førsteamanuensis, Geografisk institutt, NTNU


Foto: Rune Petter Ness

Hva forsker du på nå?

På hvordan bestemt begrepsbruk og -forståelse betinges av geografi, og derfor er et geografisk produkt. Dessuten hvordan vi bruker begreper for å dra sosiale, filosofiske og intellektuelle grenser innad og mellom disipliner. Jeg arbeider særlig med de geografiske begrepene landskap og sted.

Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk 5 millioner kroner?

Hva er det landskaper gjør, og hvordan? Vi bruker ofte landskapet til å bekrefte hvem vi er og hvem vi vil være, men også hvem vi ikke vil være. Jeg ville særlig ha studert hvordan vi bruker landskapet til å inkludere og ekskludere enkeltmennesker og grupper av mennesker i samfunnet. Hvem passer inn, hvem gjør det ikke, og hvorfor?

Hva fikk deg til å velge forskeryrket?

At det er spennende å hele tiden være på jakt etter de gode spørsmålene.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?

Hvordan kan vi skille landskap og sted analytisk fra hverandre? Din siste aha-opplevelse? Da det gikk opp for meg hva vi kan bruke begreper til, og hva det innebærer å gjøre en bestemt forståelse av et begrep legitimt, og ofte hegemonisk. Da settes politiske, sosiale og økonomiske prosesser i sving, som vi bare kan ane rekkevidden av. Det er jo en stund siden denne «opplevelsen», men den var veldig viktig!

En ny SINTEF-rapport avliver myten om at innvandrerkvinner ikke er opptatt av å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Innvandrerkvinner deltar mindre i arbeidslivet enn norske kvinner, og mindre enn menn med innvandrerbakgrunn.

Men det betyr ikke at nordmenns forestillinger om innvandrerkvinner som en homogen og passiv gruppe, er riktige. Data som SINTEF-forskerne Berit Berg og Tove Håpnes sitter med, viser at mange innvandrerkvinner ønsker arbeid. Ifølge de to har myndighetene signalisert at integrering i arbeidslivet primært handler om at innvandrere må kvalifisere seg. Men Berg og Håpnes mener at utfordringene er minst like store på arbeidsgiversida.

– Materialet vårt rommer mange eksempler på at innvandrerkvinner ikke får jobb selv om de har kvalifisert seg. Nå må arbeidsgiverne jobbe med sine egne holdninger, være løsningsorienterte og lage tilpasninger, sier de to.

HAVBRUKSBÅT MED HMS-FOKUS

Illustrasjon: Mats A. Heide, SINTEF Fiskeri og havbruk Her er framtidas havbruksbåt, slik SINTEF-forskere ser den for seg. Fra baug til stavn har den løsninger som er klekket ut for å ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet i oppdrettsnæringa. Arbeid i havbruksnæringa innebærer mange farlige arbeidsoperasjoner, noe Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ønsker å gjøre noe med. Dette er bakteppet for et prosjekt der SINTEF Fiskeri og havbruk har tenkt seg fram til neste generasjon havbruksbåt på tegnebrettet. Båten er spekket med forslag som kan redusere risikoen for belastningsskader og ulykker ombord. Løsningene inkluderer flyttbart løfteutstyr, fjernstyring av kraner og lastsikring ved hjelp av fastmonterte binger. I tillegg er tunge lodd fjernet fra dekk og plassert trygt på båthekken.

MOBBESKULE

50 000 barn og ungdom ser NRK-programmet «Det svakeste ledd» – ei kunnskapstevling der ein og ein deltakar blir stemt ut av dei andre, følgd av programleiar Anne Grosvolds ironiske farvelhelsingar. Førsteamanuensis i medievitskap, Soilikki Vettenranta ved NTNU, viser til forsking som tyder på at eit slikt programkonsept verkar på barn og unge som ein skule i korleis dei kan plage andre: – Grosvold latterliggjer og håner deltakarane. Forsking har vist at belasta og voldsdømt ungdom i Oslo studerer valdsfilm for å lære tricks til seinare bruk. Dersom dette vert ført over til den symbolske valden, ville det ikkje vere unaturlig at ungdommen plukkar ut krenkande utsegn til bruk i kvardagen. Det er likevel vanskelig å dokumentere langtidseffektar, sidan å vere lite kjenslevar er noko som vert utvikla over tid. Det er også problematisk å spore dette attende til medieeksponering, sidan effektane kan ha andre årsaker. Medias rolle er likevel ikkje harmlaus sidan dei ofte kan forsterke og legitimere den aggressive kulturen, skriv Vettenranta i ein kronikk i Adresseavisen.

REDDER GAMLE SKATTER

Foto: NTNU Info/Audun Asphjell Institutt for kjemi ved NTNU har satt i gang et prosjekt for å redde kjemifagets historie fra glemsel. Gamle kjemikalier og instrumenter blir samlet inn, registrert og konservert. Kjemikaliesamlingen utgjør hele 1500 glass. De eldste er fra januar 1911, bare noen måneder etter at NTH ble etablert. Kjemiskattene blir nå stilt ut i Realfagbiblioteket på NTNU.

ELDREBOOM GIR SENGEJAKT

Eldrebølgen vil kreve 2300 flere sykehussenger i 2020, hvis ikke andre tilbud bygges ut. Helse-Norge må forberede seg på dette alt nå, ifølge sykehusforsker Stein Ø. Petersen ved SINTEF.

Antallet personer over 70 år i Norge vil i 2020 være nesten 40 prosent høyere enn i dag. Årsaken til eldrebølgen er babyboomen etter 2. verdenskrig. De store fødselskullene har gitt en voldsom overgang fra de lave fødselstallene i 1930-åra og under krigen. Helse-Norge vil først merke dette rundt 2020.

Gapet på 2300 senger tilsvarer det samlede sengeantallet ved Ullevål universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Haukeland universitetssykehus. En økt satsing på dagbehandlinger for andre aldersgrupper kan bidra til å løse problemet. På den måten frigjøres sengekapasitet slik at de eldre får plass. Presset på sykehusene kan dempes ved at de eldre ligger på sykehjem eller pasienthotell. En større satsing på hjemmebasert omsorg kan også være en løsning.

VERDIFULL MASTEROPPGAVE

En masteroppgave ved NTNU har skapt begeistring ved laboratorietanken som SINTEF Fiskeri og havbruk driver i Hirtshals i Danmark. I arbeidet med sin mastergrad har NTNUstudent Tor Berg utviklet et kamerasystem som måler posisjonen til objekter under vann. Systemet er blitt et verdifullt hjelpemiddel ved utprøving av trål og annen fiskeredskap i SINTEFs danske prøvetank. – Kamerasystemet gir tidsbesparelser og har gjort laboratoriet i stand til å tilby nye typer eksperimenter, sier forsker Vegar Johansen ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Tanken i Hirtshals er spesiallaget for utprøving av fiskeredskap. Vannet sirkulerer i tanken. Testobjektene spennes opp og observeres i strømmen. Det nye kamerasystemet gjør det for eksempel enkelt å måle åpningen på en trål – også når testobjektet er i bevegelse.

– BØLGEFORSKNINGEN SABOTERT

Foto: NTNU Info/Tor H. Monsen

Johannes Falnes, den som kanskje kan mest om bølgekraft her i landet, tror myndighetene stanset denne typen forskning for å bremse miljøvernkampen og konkurransen for de store energiselskapene.

Norge hadde – sammen med Storbritannia – et verdensledende bølgeforskningsmiljø, men etter 1982 ble bevilgningene til forskningen kraftig redusert i begge land.

– Min personlige oppfatning er at regjeringene og nasjonalforsamlingene stoppet støtten etter press fra de store energiselskapene. De fryktet den blesten forskningen kunne gi miljøvernmotstanden, og for den kommersielle konkurransen, sier han til nettstedet forskning.no. Falnes har forsket på bølgekraft siden 1973, og har skrevet en rekke ledende bøker på området. Han er i dag professor emeritus ved Institutt for fysikk på NTNU.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS
Forskningssjef: Ole Christian Bendixen Avd. Instrumentering og mikroelektronikk SINTEF IKT


Foto: Jan Helstad

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?

Vi jobber med miniatyrisert instrumentering for krevende omgivelser, og akkurat nå spenner prosjektene våre fra trådløs overvåking av tilstanden til soldater i felten, til instrumentering i røffe omgivelser som f.eks. oljebrønner i Nordsjøen. Der skal instrumenteringen tåle opptil 1500 atmosfærers trykk, temperaturer på nesten 200 grader og helst operere i brønnens levetid som kan være 5-10 år! Biomedisinsk instrumentering er et annet satsingsområde som kommer til sin rett i satsingen vår på mikrosystemteknologi.

Akkurat nå arbeider vi med MediCom-prosjektet hvor vi utvikler trådløs overvåking av den fysiske tilstanden til soldater i felten for US Army. Vi jobber også med å utvikle in-vivo blodsukkermåler for diabetikere for Lifecare.

Hvorfor er dette viktig?

Jeg synes dette er gode eksempler på SINTEFs visjon: Teknologi for et bedre samfunn. Ved å kjøre midler inn i denne type forskning kan vi bidra til bedret livskvalitet til kronisk syke, få pasientene raskere ut av sykehuset, og få olje og gass ut fra Nordsjøen på en sikrere og mer effektiv måte.

I tillegg ligger det en rekke mulige spin-offs i løypa: Til- eller frakobling av en pasient på intensivovervåking i kan i dag ta opptil 1,5 time. Det øker risikoen både for komplikasjoner og økt infeksjonsfare. Med trådløs overvåking er dette ingen problemstilling lenger: instrumenteringen følger pasienten. Og tenk på diabetikeren som får sin første natt uten vekking for å måle blodsukkernivået, eller sitt første restaurantbesøk uten stikk før og etter!

MOBILDATE

En mobilbasert datingtjeneste ble soleklar vinner da 50 NTNUstudenter ble utstyrt med pc, mobiltelefon og programmeringsverktøy, og bedt om å utforme nye produkter til det nye mobilnettet 3G. Oppdraget kom fra Start NTNU, en studentorganisasjon som skal hjelpe studenter med å gjøre ideer om til næringsvirksomhet. DateIT lar brukeren opprette en profil med en videosnutt og annen informasjon, slik at andre brukere kan laste det ned på sin mobiltelefon. Når en bruker finner en annen person med en interessant brukerprofil, kan han eller hun starte en videosamtale med vedkommende. Brukeren kan også lage en liste over interessante personer, og så «speed-date» dem etter tur fra mobilen. Vinnerlaget får nå hjelp fra Telenor til å kommersialisere ideen.

GIR RÅD OM CO2-HÅNDTERING SINTEF

har fått i oppdrag av EU å bidra med råd og underlagsmateriale til et verdensomspennende forum som har satt CO2–håndtering i fokus. 17 regjeringer, deriblant den norske, har gått sammen om forumet CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum), initiert av USA.

Hensikten er å bringe fram kosteffektiv teknologi for innfanging og lagring av CO2 fra olje-, kull- og gasskraftverk. Nå har EU-kommisjonen finansiert et «policy-prosjekt». Her skal forskingsinstituttene SINTEF, Institut Français du Pétrole (IFP) i Frankrike og TNO i Nederland hjelpe Europa med «hjemmearbeidet» som knytter seg til forumets virksomhet. De tre instituttene skal gi kommisjonen en statusoversikt over hva som skjer på feltet CO2–håndtering i alle verdensdeler. I tillegg skal de komme med råd om hva slags prosjekter Europa kan bidra med for å innfri forumets ambisjoner.

Det er Olympiatoppens mål de nærmeste to årene. Norge skal bli blant de tre beste nasjonene i Europa, målt i olympiske resultater.

Og forskningsmiljøene ved NTNU skal bidra til at så skjer. Samarbeidet mellom NTNU og toppidretten startet for nesten ti år siden. Friksjon har vært stikkordet for prosjekter som har omfattet langrennski, hoppski, alpinski, skøyter og båter.

Vindtunnelen ved NTNU har vært brukt til å analysere luftmotstand for skøyter, sykkel, ski og hopp. Men først nå er det etablert et stort samarbeid mellom NTNU, Olympiatoppen, Trondheim kommune, Kultur-departementet og Forskningsrådet. Både forskere og idrettsfolk er opptatt av at forskningen skal være samfunnsnyttig, og det er ventet en rekke spinoff-effekter.

FANT UKJENTE HULEMALERIER

Da Fingalshula i Nord-Trøndelag ble undersøkt i 1961, ble det registrert 21 hulemalerier der inne. Nå har Riksantikvaren og NTNU undersøkt hula på nytt, og funnet ytterligere 26 malerier, som kan være hele 3000 år gamle. Arkeologene fra NTNU tviler på at den 123 meter dype hula – som er både mørk, kald og fuktig – har vært brukt som bolig. Teorien er at den kan ha vært brukt av sjamaner eller andre som skulle meditere og søke åndehjelp, og at figurene ble laget i forbindelse med det.

STØTTER HYDROS UTBYGGINGSPLANER
SINTEF Petroleumsforskning har utført et reservoar studium for Hydro på Vilje-prospektet i Nordsjøen. Dette er et lite felt som ligger i et område der det har vært stor produksjon fra Heimdal- og Frigg-feltene med oppstart helt tilbake på 70-tallet.

Det er også produksjon i området i dag – selv om uttaket er vesentlig mindre og lenger bort fra Vilje enn tidligere. Via simuleringer og egen datamodell for Vilje har SINTEF-forskerne ved avdeling for reservoar teknologi vurdert hvilken tilstand det lille reservoaret har i dag.

Hva har f.eks. skjedd av endret distribusjon av olje, vann og trykk i løpet av 25 år?

Hvilken effekt har produksjonen i feltene rundt om hatt på Vilje-området?

Hydro tar sikte på å levere PUD (Plan for utvikling og drift) til Olje - og energidepartementet i løpet av inneværende år, og SINTEFs beregninger ser ut til å støtte opp under Hydros avgjørelse om utbygging.

HJELP TIL BORING I UKJENT FARVANN

I desember går Statoil i gang med leteboring offshore i Venezuela. Det skal bores i blokk 4 på Plataforma Deltana – en gassprovins med kompleks geologi og forventet høyt trykk i reservoaret. Det er ikke boret på denne blokken før, og usikkerheten er derfor stor.

SINTEF Petroleumsforsking bistår Statoil med poretrykksmodellering for å forutsi hvilke trykkforhold man kan forvente når det bores. Ved hjelp av verktøyet PRESSIM Drilling, som er utviklet ved SINTEF, har forskerne simulert hvordan trykket i geologisk tid bygger seg opp i bergartene under havbunnen.

Denne modelleringen skjer før boring i forbindelse med brønnplanlegging, og modellen oppdateres så med data innhentet i sann tid under boring. På dette viset får Statoil en sikrere trykkprognose og kan både planlegge brønnene bedre og gjennomføre boreoperasjonene sikrere.