| TIL
JORD SKAL DEN BLI
Plastsøppel i naturen kan snart være en saga
blott. Et tilsetningsstoff gjør at bæreposer brytes
ned av sol og regn.
 |
| NEDBRYTING: |
|
|
Et naturbasert tilsetningsstoff gjør at plasten brytes
ned raskere enn et eple i naturen.
Foto: Raymond Nilsson |
|
Det er bedriften Nor-X Industry AS på
Sunnmøre som har lansert tilsetningen som får plast
til å brytes ned på kort tid når den utsettes
for lys og fuktighet. Ved hjelp av tilsetningen blir også
plasten betydelig sterkere, og den er billig å produsere.
Det hele er resultatet av et samarbeid mellom bedriften og SINTEF
som har pågått siden 1999.
MORBID START
Det begynte med at Nor-X Industrys moderselskap, NorMors AS, ville
lage hakestøtter for døde slik at de skulle se penere
ut. De ville at støttene skulle være nedbrytbare etter
jordfestelsen og tok kontakt med
SINTEF for å løse oppgaven. Forskerne fant fram til
en tilsetning som hadde den ønskede virkning. Men det var
ett problem: Støttene ble mørke og meget synlige,
mens ønsket var at de skulle være så nøytrale
som mulig. Dette var vanskelig med tilsetningsstoffet som fantes
på markedet. Løsningen kom gjennom en nyansatt forsker
fra Frankrike. Han kjente til en måte å endre tilsetningen
på, slik at sluttproduktet ville bli lysere. Dette viste seg
å føre fram, og fargen på det ferdige produkt
ble nærmest perfekt. Framstillingen var imidlertid så
kostbar at den ikke egnet seg i en industriprosess.
INDUSTRIALISERT
Forskningssamarbeidet utviklet seg videre gjennom et Funn- og Skattefunn-
prosjekt. Siktemålet var nå en tilsetning for plast,
som kunne håndteres industrielt og brukes i plastfolie, plastsekker
og næringsmiddelemballasje. Produktet ble en jernorganisk
forbindelse. Tilsatt under bearbeidingsprosessen, ville den gi både
rask nedbryting og lys farge. Resultatene var så lovende at
NorMors startet dagens bedrift Nor-X Industry for å ta seg
av produksjon og markedsføring.
TEKNOLOGIEN BAK
– Polyetylen og polypropylen, som det her er snakk om, er
i utgangspunktet ømfintlig for ultrafiolett lys, så
det er bare snakk om å hjelpe naturen litt, sier seniorforsker
Ferdinand Männle ved SINTEF. Foruten lys trengs litt fuktighet,
varme og oksygen, noe det vanligvis er rikelig med i naturen. Likevel
vil en vanlig polyetylenpose trenge over et år for å
begynne å gå i oppløsning, mens de nye plastposene
vil brytes ned raskere enn et eple på bakken: Etter to uker
i sollys vil posene fortsatt ha 90 prosent av styrken. Etter fem
uker er det bare traser igjen. Nedbrytingsprosessen går i
flere trinn. Lyset kutter først molekylene i plasten ned
til så små biter at de blir egnet mat for mikroorganismer.
De mette mikroorganismene blir i sin tur spist av andre, og blir
på denne måten tatt opp i næringskjeden. Mengden
av rust som blir igjen, vil være så liten at den neppe
er målbar. Konsentrasjon av jern i plasten er nemlig så
lav som noen tusendels promille.
ANDRE ANVENDELSER
Foruten vanlige handleposer kan plast for siloballer i landbruket
bli en aktuell anvendelse. Siden denne plasten er sauset inn med
maursyre, er det ingen som vil ta imot den for gjenbruk. Ballene
må vare i minst ett år for å tilfredsstille brukerne,
og alternativet er da å tilsette plasten en mindre aggressiv
utgave av det nye tilsetningsstoffet, slik at den først brytes
ned etter 18 måneder. Nor-X- Industry har også fått
en avtale med tysk bondekooperativ om solfangerfolie for åkrene
rundt Berlin. Folien skal holde jorda varm om våren når
det er fare for frostnetter – og den vil gå i oppløsning
etter 4-8 uker. Det forskes nå på tilsetningsstoffet
i flere andre sammenhenger, blant annet til bruk i oljevernberedskap.
Det har vist seg at produktet har evnen til å materialisere
og bryte ned olje.
Av Jan Helstad/Åse Dragland
Kontakt: Ferdinand Männle, SINTEF Materialer
og kjemi.
Tlf: 22 06 77 41, e-post: ferdinand.mannle@sintef.no |
