| IT
til folket
«Mediene og de nye teknologiene
komer til å styre mye av våre liv, enten vi liker det
eller ikke»
 |
Rita Westvik (52) vil bruke digital teknologi til å fremme
kunnskap.
Foto:Werner Juvik |
|
Hun har en sentral posisjon i Polyteknisk
forening og er godt synlig på en rekke andre teknologiske
arenaer. I dette miljøet kjenner man Rita Westvik som en
pådriver for å høyne kunnskapen rundt læring
og teknologi. Men folk flest husker henne nok bedre som initiativtaker
og første redaktør i kvinneradioen radiOrakel i Oslo.
Som kanalsjef for Petre, eller fra den perioden der hun jobbet som
henholdsvis programleder, redaksjonssjef og prosjektleder i kjente
TV-program som Melodi Grand Prix, Amanda og Spellemannprisen.
Senere tok hun et langt steg i en annen
retning og ble politisk rådgiver for Grete Knudsen –
først i Sosial- og helsedepartementet og seinere i Utenriksdepartementet.
I dag jobber hun lange dager som engasjert
seniorrådgiver ved SINTEF Teknologi og samfunn. Her brenner
hun for kunnskapsutvikling, læring og læreprosesser
nå og i morgendagens samfunn.
Hvorfor ser du dette som viktig?
– I morgendagens samfunn er det de
digitale medier som vil råde. Dersom vi ikke velger riktige
strategier, vil vi få et enda mer lagdelt samfunn mellom dem
som kan og dem som ikke kan beherske og utnytte disse. Det å
svømme i informasjonshavet og samtidig være selvreflekterende
og kildekritisk, er krevende. På den annen side gir den digitale
teknologien muligheter til å trekke alle med og til å
virkeliggjøre målet om livslang læring. Alle
kan for eksempel få muligheten til å være med
å skape noe. Å få umiddelbar tilbakemelding på
det du gjør, fra både læreren, medelever, stavekontrollen
og fra informasjon på weben, er noe annet enn å levere
og få tilbake et papir der rødpenna har vært
i arbeid.
Et interessant fenomen er at selv om alle
nå snakker om at vi lever midt i en teknologirevolusjon, så
lever vi like mye i en relasjonsrevolusjon. Elevene leter for eksempel
på nettet og kan ofte mer om et spesielt emne enn læreren.
Hva bidrar du med i dette bildet?
Siden jeg sitter fagrådet for Forsknings-
og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), er digitale medier
og problemstillinger rundt dette temaet noe vi tar opp. Avdelingen
som jeg jobber på i SINTEF, Kunnskap og strategi, har også
utviklet skisser til et framtidsrettet prosjekt om IKT og læring
med arbeidstittel «4D» (digitale dingser, diversitet
og dannelse).
Mange skoler har fått rik tilgang på
ny teknologi og nye medier til læringsformål. Det er
viktig å finne ut hva det er som stimulerer motivasjon og
forbedrer læringsutbyttet for den enkelte elev og skole. Og
det kan være verdt å se nærmere på sider
ved den skandinaviske undervisningsmodellen, slik som brukermedvirkning,
sosialt engasjement, konflikthåndtering og vektlegging av
lek/vekst/trivsel.
| MIINI
CV |
|
- Sosialhøyskolen i Trondheim
- Programleder i NRK TV for bl.a. Amanda, Melodi Grand Prix
og Lørdagssirkus
- Redaksjonssjef i P1
- Politisk rådgiver i Sosial og helsedept. og senere
i UD
- Ivrer for: framtid, scenarieprosesser, digitale fortellerteknikker
og kjønnsforskning. |
Ungdommen i Norge er blant de raskeste
i verden til å ta i bruk ny teknologi, men stadig færre
søker seg til realfag?
– Det som bekymrer meg i denne anledning,
er at det faglige innholdet og pedagogikken i for liten grad er
tilpasset de ulike elevenes ulike måter å lære
på. Ingen kan tvinge fram motivasjon for læring i dag;
den må skapes. Her må læreinstitusjonene og fagfolk
tilpasse seg vår tids formspråk, ulike kontekster etc
– og vekke gjenkjennelse og læringslyst.
Hvorfor er for eksempel realfag i
Malaysia en jentegreie?
Dersom realfagene integreres bedre i hverdagens
problemstillinger og skreddersys i grensesnitt og temavalg, tror
jeg rekrutteringen kommer av seg selv.
Ser du deg selv som en misjonær
for en mer bevisst holdning til teknologi?
Mediene og de nye teknologiene kommer til
å styre mye av våre liv enten vi liker det eller ikke.
Da er det bra at både samfunnet og vi som enkeltpersoner er
oss dette bevisst. SINTEFs valgspråk er «Teknologi for
et bedre samfunn». I vår avdeling ville vi kanskje si
«Kunnskap for et bedre samfunn», men jeg er i bunn og
grunn mest opptatt av hvordan vi kan skape et bedre samfunn –
med og uten teknologi. Hovedsaken er ikke hvordan teknologiene blir,
men hvordan vi mennesker og vårt samfunn utvikles. Derfor
brenner jeg stadig for å skape møteplasser og arenaer
hvor ulike fagfolk kan møtes på tvers, og hvor mange
slags kompetanse settes i bevegelse og tas i bruk for å skape
løsninger på problemer og øke livskvaliteten.
Jeg er redd teknologiene alene kommer til kort på det punktet.
Av Jan Helstad
|