| Ufornuften
vil seire
 |
EMIL RØYRVIK (32) er utdannet sosialantropolog
ved NTNU. Han er forsker ved SINTEF Teknologiledelse, der han
arbeider med læring, kunnskap og kultur i arbeidslivet.
Foto: Roar Øhlander |
Mange vil leve i villfarelsen om at vår
vestlige verdens tilsynelatende respektable suksesshistorie skyldes
at vitenskapen med fornuften som våpen har for evig fordrevet
barbari, overtro og tåpeligheter. Men den fornuftige vitenskapen
er ikke opptatt av sannhet, og den skaper ingenting.
Tvert om, den vitenskapen som har skapt noe
av varig verdi, er en glad vitenskap, en fantastisk vitenskap, en
annerledes vitenskap, en vitenskap som er grunnleggende ufornuftig.
* En kjapp titt i vitenskapshistorien skulle
bekrefte vår påstand. De største vitenskapsmenn
var drømmere og fantaster. Ta for eksempel Nikola Tesla,
lynets temmer og mester, oppdageren av vekselstrømmen som
revolusjonerte industrien og det moderne samfunn, han som skapte
bruken av trådløs overføring av energi og som
er den egentlige oppfinneren av radioen og robotene. Han beskrev
et utall fantastiske oppfinnelser som stort sett ble avskrevet som
galskap, blant annet hvordan tappe solenergien med en antenne og
hvordan kontrollere været med elektrisk energi. Tesla ville
gjennom oppfinnelser gjøre krig til en umulighet. Dette var
ved forrige århundreskifte.
* Av andre vitenskapelige drømmere
vi hyller i dag trenger vi ikke engang nevne Leonardo da Vinci eller
for den saks skyld Kopernikus, som i tillegg til å svi av
et helt verdensbilde malte og oversatte gresk poesi til latin. Relativitetsteorien
kom til Einstein mens han lå og duppet i solen i Toscana.
Og det var den vitebegjærlige spilloppmakeren
og nobelprisvinneren Richard Feynman som i 1959 ansporet en hel
verden til utvikling av nanoteknologien med de to enkle spørsmålene:
Hvorfor ikke skrive hele Encyclopedia Britannica
på en nålespiss?
Eller hva med å samle alle bøkene
i verden i et støvkorn?
«Everything you can imagine is real,»
sa Pablo Picasso. Men vi trenger ikke gå over bekken etter
visjonære vitenskapsmenn. Kristian Birkeland er trolig Norges
mest orginale og selvstendige vitenskapelige begavelse, syv ganger
nominert til nobelprisen, og med navnet sitt knyttet til den epokegjørende
oppfinnelsen av kunstgjødselen og opprettelsen av Hydro.
Av hans 59 patenter satte nok mange pris
på hans metoder for fremstilling av smør, tørking
av fisk, redestillering og raffinering av uren olje, hans mekaniske
høreapparat, strømbrytere og hans bidrag til radiotelefoni
og telegrafi, men at han i 1906 mente at man kunne frigjøre
enorme mengder energi ved å spalte atomet og at han ville
behandle kreft med stråling, det var rene galskapen. Ingen
ville finansiere forskningen. Nå viste det seg 50 år
i ettertid at Birkeland hadde rett. USAs stjernevåpenprogram
ble for eksempel senere basert på Birkeland. Han løste
også gåten om auroraen, eller nordlyset, som drev ham
hele livet. Bekreftet langt senere av moderne satellitter.
* Ville Norges forskningsråd ha finansiert
Birkeland? Ville Hydro eller Statoil? Mannen var så nonchalant
med økonomien i sine prosjekter, at administratorene i forskningspolitikken
ikke engang ville lest hans søknader. Gjennom middelmådighetens
apostler, klerkenes og forvalternes parademarsj i akademia blir
reglene for hva som skal gjelde som god vitenskap og forskning,
forandret.
Svermeriet og motstrøms-forskningen,
annerledestenkerne, fabulantene og fantastene, de som alltid har
reddet oss med sin originalitet og sine drømmer, de må
stadig lenger under jorden for å tenke. Men ufornuften seirer
nok til slutt.
Av Emil Røyrvik |
