| |
En
sild og en til
Å telle fisk er vanskelig. I framtida kan det skje raskt
og effektivt med laser.
|
FISKETELLING:
Den nye laseren er montert i buken på et fly som flyr
300 meter over havoverflaten. Allerede før teknologien
er ferdig utviklet, er lasertellemetoden av fisk langt billigere
og kjappere enn dagens metode.
Grafikk: Institutt for elektronikk og telekommunikasjon |
I DAG BESTEMMES STØRRELSEN på norske fiskebestander
ved hjelp av lyd, med ekkolodd og sonar fra store forskningsfartøy.
Metodene blir stadig bedre, men er kostbare og tidkrevende. Nå
jobbes det med alternative måter der man i stedet bruker fly
og lidar. Lidar (light detection and ranging) er en radar der radiobølgene
er byttet ut med lys i form av laser. Har du kjørt for fort
med bil, har du kanskje alt stiftet bekjentskap med lidar. For politiets
lasermåler er en lidar, men langt fra så avansert som
den forskere ved NTNU nå utvikler i samarbeid med Havforskningsinstituttet.
MILITÆRT UTGANGSPUNKT
Lidar-teknologien ble opprinnelig utviklet av det amerikanske forsvaret
for å oppdage fremmede ubåter. Ved NTNU har professor
Jens Hjelmstad og doktorgradsstipendiat Eirik Tenningen de siste
par årene jobbet med å videreutvikle teknologien og
metodene som skal hjelpe fiskeforskere og -forvaltere med å
få oversikt over mengden av fisk i ulike områder. Dette
er avgjørende for å hindre at havene fiskes tomme.
Særlig makrell og sild, som ofte svømmer i stim i høyere
vannlag, er vanskelig å telle. De blir lett skremt bort av
båtene, og ekkolodd registrerer bare fisk under sin egen dybde,
det vil si 10-12 meter. Med fly, derimot, blir fisken ikke skremt,
og lidaren måler alt fra havets overflate og 40-50 meter nedover.
RIMELIG OG EFFEKTIVT
Under sommerens tokt klarte lidaren bare å registrere at det
fantes fisk, og om det var mye eller lite av den. Målet er
å komme dit at man kan skille én fisk fra en annen
og samtidig se hva slags fisk det er. Dit er veien foreløpig
lang.
– Vi trenger nok ytterligere tre-fire år på oss,
tror professor Hjelmstad. Likevel er metoden allerede langt kjappere
og billigere enn dagens metoder. På tretti timer dekket flyet
et område som to skip trengte fjorten dager på å
undersøke. Anslaget ligger på en tidel av kostnadene.
3D
Lidar-laseren er montert i buken på et fly som flyr 300 meter
over havoverflaten. Hvert sekund skytes tretti pulser med grønt
eller blågrønt lys ned mot havet. Blågrønt
lys er den fargen som trenger lengst ned før det filtreres
bort. Når lyset treffer vannet, reflekteres det tilbake til
en mottaker i flyet. Avhengig av hva det treffer, avtegner refleksene
seg som bilder på et koordinatsystem med dybde og utstrekning
på de to aksene tilsvarende ekkogram i akustikken.
Fisk avtegnes som små streker. Jo tettere streker, desto mer
fisk. Ved å bruke flere fargefrekvenser og flere mottakere,
vil bildet kunne gi forskjellig informasjon avhengig av hva slags
fisk lyset treffer, fordi ulike fiskeslag gir ulik refleks. Målet
er å lage 3D-bilder som nøyaktig angir mengde og type
fisk. Når det lykkes, kan teknologien også lett brukes
på andre områder, som å oppdage oljeforurensning
og lage topografiske kart av havbunnen.
Tekst av: Christian Fossen
Kontakt: Jens Hjelmstad, Institutt for elektronikk
og telekommunikasjon, NTNU.
Tlf: 452 49 613
e-post: jens.hjelmstadl@iet.ntnu.no |
