OM GEMINI

MINIPORTRETTET
METTE LANGAAS
Institutt for matematiske fag, NTNU


Foto: Rune Petter Ness

Hva forsker du på nå?
Jeg lager statistiske modeller og metoder som gjør det mulig å identifisere gener som kan ha sammenheng med observerbare egenskaper, for eksempel gener som er aktive hos pasienter med magekreft.

Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang hvis du fikk 5 millioner kroner?

Statistikere trenger interessante problemstillinger, gode data og et stimulerende fagmiljø. I det tverrfaglige NTNU-prosjektet BIOEMIT samarbeider medisinere, biologer, bioinformatikere og bio-etikere om å lage modeller og metoder innen funksjonell genomforskning. Vi trenger midler til ny aktivitet rundt matvaresikkerhet og til en statistisk orakeltjeneste for forskere!

Hva fikk deg til å velge forskeryrket?

Jeg er av dem som alltid forsøker å organisere verden rundt meg, på søken etter struktur og mening. Jeg bruker statistisk forskning til å finne sammenhenger og mønster i innsamlede data.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?

Hvordan kan jeg ut fra innsamlede data vise årsaksbestemte sammenhenger?
Hvis jeg finner et gen som er aktivt for pasienter med magekreft: Har magekreften oppstått på grunn av det aktive genet, har magekreften gjort genet aktivt, eller er det en annen, uobserverbar størrelse som har påvirket dem begge?

Din siste aha-opplevelse?

At selv delvis abstrakte og matematiske fag, som statistikk, kan gjøres konkrete og mer tilgjengelige for studenter og legfolk ved hjelp av enkle hjelpemidler som hverdagshistorier, pappfigurer og plastilin.

Hjerneaktiviteten var høy på Torvet i Trondheim under Forskningstorget: Besøkende laget slim, skilte ut DNA fra løk, fikk prøve seg som kraftverk, pumpet blod om kapp med sitt eget hjerte, møtte roboter og satellitter. Årets forskningstorg gikk over to dager, og nærmere 10 000 mennesker var innom «kunnskapens telt».

UNGE OG FRAMRAGANDE

Foto: Svein Arild Sletteng Professor Arne Brataas ved Institutt for fysikk og førsteamanuensis Thomas Tybell (bildet) ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, er peika ut som «yngre, framragande forskarar» av Noregs forskingsråd. Brataas vann med prosjektet «Fundamentals of Nanoscale Systems.».Tybell arbeider også innanfor nanoteknologi med prosjektet «Nanoscale Ferroelectrics for Oxide Nanoelectronics.» Ordninga vart sett i gang i fjor og gjev ei pengestøtte til kvar forskar på 1,4-2 millionar kroner kvart år i inntil 5 år. Ordninga skal hjelpe til med å dyrke fram forskingsleiarar av internasjonal toppklasse. Kandidatane må være 40 år eller yngre i søknadsåret og vere tilsett ved et norsk universitet eller forskingsinstitutt. Hovudkriteriet for utveljing vil vere vitskapleg kvalitet på høgt nivå i forhold til internasjonal standard.

NTNU, SINTEF og HIST KAN BLI ETT

Sterke krefter arbeider for å samle høyere utdanning og forskning i Trondheim. Høgskolen i Sør-Trøndelag kan bli NTNU-fakultet, og SINTEF et aksjeselskap med NTNU som storaksjonær. Rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU understreker at dette er én av mange muligheter som blir diskutert. Det pågår nå forhandlinger mellom universitetet og forskningsstiftelsen, der målet er et tettere og mer forpliktende samarbeid. Opptakten var et felles styremøte i april i år. Dette var for øvrig første gang i historien at de to institusjonene var samlet til et felles styremøte. Begrunnelsen for en eventuell samling er at globalisering og utvikling mot et åpnere verdenssamfunn har endret konkurranseforholdene, både nasjonalt og internasjonalt.

MED SENSOR I BELTET

Amerikanske oppdragsgivere vil at SINTEF skal lage et sensorbelte og et armbånd med display som skal benyttes til soldater for å overvåke ulike helseparametre. Ved å få direkte tilgang til data som hjerterate, respirasjon, grad av aktivitet og bevegelse samt oksygenmetning i blodet, er dette tenkt både som et forebyggende tiltak og som hjelp i en ulykkessituasjon. – Man kan se for seg ulike scenarier, sier Ingrid Storruste Svagård ved SINTEF IKT, – men sensorene vil i alle tilfelle fungere som et støtteverktøy for ulike beslutninger. Sikkerhetsmessige hensyn kan blant annet spille inn. En demo av produktet vil foreligge om cirka ett år.

NORSK VANNKRAFTEKSPERTISE I FORVITRING?

Foto:hemera.com

Utbygging av vasskraft har i ein mannsalder vore ei norsk paradegrein. Nå er det nesten berre utanlandske studentar som fordjupar seg i temaet, men vi treng framleis mange fagfolk innanfor dette feltet, seier seniorrådgivar Anne Thidemann hos Energibedriftenes Landsforeining (EBL). Ho synest det er ottefullt at Noreg ser ut til å miste sin spisskompetanse på dette feltet. Instituttleiar ved Vass- og miljøteknikk, professor Hallvard Ødegaard, stadfestar at få norske studentar vel vasskraftutbygging som studium, mens utanlandske studentar står i kø for å ta mastergrad i «Hydropower development» ved NTNU. Av masterstudentane på vasskraftutbygging i år er 14 utanlandske, berre tre er norske. Av seks dr.ing.-studentar innanfor dette fagområdet er det for tida berre ein nordmann.

NATUR PÅ TVERS

Foto: Nina E. Tveter

Forvaltning av naturressurser er ikke bare en sak for biologer. – Vi vil også gjerne ha ingeniører, samfunnsvitere og humanister blant studentene våre, forteller førsteamanuensis Gunilla A. Olsson, leder av det relativt nyopprettede studieprogrammet for naturressursforvaltning ved NTNU.
Naturressursforvaltning favner svært bredt. Alt fra stein og olje, via vind og vann, til dyre- og planteliv er naturressurser. Studieprogrammet fokuserer på alle disse ressursene og de ulike instansene som har ansvaret for dem, på utnyttelsen
av ressursene og på hvordan forvaltningen skjer.
Programmet belyser også aktuelle problemstillinger i forhold til forvaltningsprosjekter i konfliktområder. Dermed kan en rekke ulike fagbakgrunner – ikke bare realfag – være relevante i forhold til naturressursforvaltning. Ingeniørenes teknologikunnskap, perspektiver fra samfunnsvitenskapelige fag om maktstrukturer, og filosofi og etikk er noen eksempler.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS
Forskningssjef: Erik Wold,
Avd. for optiske målesystemer og dataanalyse, SINTEF IKT



Hva har fokus i ditt miljø akkurat nå?
Vi er for øyeblikket opptatt med å finne fram til samarbeids- og avtaleformer som ivaretar SINTEFs rettigheter når vi utvikler ny teknologi. Bakgrunnen er at vi har utviklet to teknologiplattformer som vi tydelig ser kan få et bredt nedslagsfelt. Det handler om strekkodelesing og metoder for å lage billige spektrometre. På tross av at fundamentet for forskningen ligger i det faglige miljøet ved SINTEF, har våre oppdragsgivere i all hovedsak fått alle rettigheter til resultatene. Dette legger begrensninger på hvordan ny viten også kan komme til nytte for andre bedrifter.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

Dette er viktig fordi det handler om SINTEFs rolle som teknologiformidler, og vår mulighet til å være arena for «nasjonale dugnader» for teknologiutvikling. Vi utvikler stadig teknologiske løsninger som kan komme flere til gode. Ofte begrenser oppdragsgiverne, med full rett, tredjeparts bruk av resultatene, selv om det ikke ville svekke deres egen konkurransesituasjon. Tvert om, der bedriftene har vært villige til å la andre ta del i resultatene, ser vi sterke vinn-vinn situasjoner. Dersom vi alle spiller åpent fra starten av, og bruker en «dugnadsmodell» for nye prosjekter, vil mye være vunnet. Ved at SINTEF legger egenutviklet teknologi i potten, tar bedriften en mindre risiko. Til gjengjeld må den godta at resultatene kan brukes på områder som ikke innebærer konkurranse. Hensynet til konkurransesituasjon er fortsatt like viktig å ivareta.

En jordradar som er utviklet i elektromiljøet ved NTNU, er nå blitt et kommersielt produkt. 3d-Radar kan betegnes som «arkeologenes ultralyd». Ved hjelp av radarbølger som sendes ned i jorda og reflekteres, kan den ved hjelp av avansert bildebehandling bygge opp et tredimensjonalt bilde av det som befinner seg under bakken. Dagens utgave av radaren kan gå helt ned til 3-5 meters dybde, avhengig av jordsmonnet. Dermed blir instrumentet et nyttig verktøy for det man kan kalle «ikke-destruktiv arkeologi». Jordradaren har et bredt spekter av anvendelser: minerydding, påvisning av kabler og kloakkledninger, undersøkelser av vei- og jernbanetraseer, for å nevne noe.

TI MILLIONAR TIL BARNEFORSKNING

Norsk senter for barneforsking (NOSEB) har fått ti millionar kroner frå Noregs forskingsråd for å styrke forskinga si på barnehagar og barneomsorg. Pengane skal nyttast i eit samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitskap og er fordelt over ein femårsperiode.
NOSEB-søknaden, med tittelen «The modern child and the flexible labour market: Institutionalisation and individualisation of children
in the light of changes in the welfare state», vart vurdert som den beste av søknadene som kom inn til utlysinga.
Forskargruppa som vurderte søknadene, og programstyret for Velferdsprogrammet, hadde nokre kommentarar til søknaden som gjer det naudsynt å gå i dialog med NOSEB før kontrakten vert inngått.

SIKKERHET PÅ TVERS AV EUROPA

Foto: Christian B. Winge • Når en engelsk togfører skal kjøre strekningen London- Paris-Brussel, kan det oppstå problemer med å forholde seg til ulike sikkerhetskulturer. Hva om det for eksempel skjer en togstopp i Frankrike? Hvem skal han kontakte slik at motparten forstår situasjonen? Hvordan skal han forholde seg til de forskjellige systemene? SINTEF har sammen med Den Internasjonale Jernbaneunionen (UIC) og flere større jernbaneselskap utarbeidet en metodikk for å forbedre sikkerhetskulturen innen jernbanen når tog krysser grensene. Metodikken skal identifisere problemer og muligheter som kan oppstå. Arbeidsgrupper fra forskjellige jernbaneselskap har sett på ulike scenarier og utviklet gode spørsmål for å avdekke aktuelle problemstillinger. Prosjektet, som kalles «SafeCulture», er avsluttet, og metodikken er prøvd ut i Ungarn, Sverige og på Eurostar mellom London, Paris og Brussel, med gode erfaringer. Prosjektet har fått tilleggsbevilgninger fra RSSB (Railway Safety and Standards Board) i England, og SINTEF vil bli invitert til å delta i en fortsettelse av prosjektet. UIC har laget en brosjyre til alle sine deltakere om prosjektet.

SINTEF lanserer en ny type ovn som kun vil slippe ut 1/4 av forurensende partikler sammenlignet med det moderne, rentbrennende ovner gjør i dag. I løpet av tre år kan den nye ovnen være ferdigutviklet.
– Vi vil da komme hårfint under det som pelletsovner har av utslipp, sier Edvard Karlsvik (bildet t.v.) ved SINTEF Energiforsking. – Vedfyring har et stort energi- og miljøpotensial, og med mindre utslipp vil vedbrenning få større aksept. I dag bruker vi under halvparten av det som er mulig av skogsbrensel, men økte strømpriser og reduserte tømmerpriser holder på å endre dette.
Med større miljøvennlige gevinst betyr dette at bønder kan få et bedre næringsgrunnlag gjennom vedsalg, og at sikringen mot tørrår blir større når vi ikke blir så avhengige av strøm alene.

MER OLJE OPP FRA GULLFAKS