| |
Sex i ulendt terreng
 |
| Illustrasjon:
Lars Heggdal |
|
Av Anne Lise Aakervik
Finnes det noe slikt som en naturgitt legning? Eller driver vi
bare og orienterer oss i et vekslende seksuelt landskap?
En selvfølgelig sannhet: Heteroseksualiteten er naturgitt. Slik
er mennesket, med noen få unntak, og slik har det alltid vært.
Normalt er normalt, og legning er legning. Eller?
Dagens kjønnsforskere er ikke nødvendigvis enige. Trine
Annfelt er en av mange NTNU-forskere som arbeider med prosjektet «Når
heteroseksualiteten må forklare seg». Det setter spørsmålstegn
ved mange av våre etablerte oppfatninger om seksualitet og legning.
GRESK BEGJÆR
– Det er mange grunner til å se nærmere på dette,
sier Annfelt, og viser til den franske filosofen Michel Foucault (1926-
1984). I verket «Seksualitetens historie» viser han hvordan
den «selvfølgelige» heteroseksualiteten ble til:
– Han dokumenterer at kategoriene homo og hetero ikke alltid har
eksistert. I den gamle, greske bystaten hadde ikke slike begreper mening,
og de var heller ikke i bruk. Homo og hetero var ikke kategorier man identifiserte
seg med. Ingen ville kjent seg igjen i våre skiller mellom begjær
rettet mot det samme eller det annet kjønn. Begjær ble rettet
mot det som var verd å begjære, uavhengig av kjønn,
forklarer Annfelt.
– Ifølge Foucault var det først på 1800-tallet
at begrepene hetero- og homoseksualitet fikk det meningsinnholdet de har
i dag. Likekjønnet seksuell kontakt har sannsynligvis alltid eksistert.
Men å forstå seg selv som homoseksuell, og bli tilskrevet
denne merkelappen fra andre, er uløselig knyttet til framveksten
av diskurser om homoseksualitet. Identiteten homoseksuell er altså
en historisk form.
| HETERO-PROSJEKTET |
• «Når hetero-seksualiteten må forklare seg»
er et samarbeid mellom forskere fra ulike disipliner. Her er de
foreløpige prosjekt-titlene:
Elin Havelin Rekdal: «Toril Moi: Kjønn og retorikk
i tekst og teori»
Kari Melby: «Kjønns- og seksualitetsnormering i Norge
1900 – 1940»
Agnes Bolsø: «Er homoseksualitet en trend?»
Janne Bromseth: «Vindu mot virkeligheter?
Diskusjonsgrupper på nettet rettet mot lesbiske kvinner»
Trine Annfelt: «Heteronormering som politisk implikasjon.
Familiepolitikk sett med nye øyne» |
OPPRETTHOLDER MAKTA
Vi har nok fått mer åpenhet rundt seksualitet, og
en større aksept for homoseksuelt begjær. Likevel er detikke
helt stuerent å skifte side sånn uten videre – som når
håndballkjendis Mia Hundvin går fra Camilla til Terje og hevder
at det ikke er noe problem.
For hvilken legning har hun egentlig, kan vi vennligst få vite det?
Går vi det hele litt nærmere etter i sømmene, står
forestillingen om de seksuelle kategoriene hetero og homo som noe naturgitt
og fastlåst, fortsatt sterkt.
– Og det er hvordan vi opprettholder heteroseksualiteten som det
normale og naturgitte, og hvordan det virker inn på samfunnet vårt,
vi studerer i prosjektet, sier Annfelt. Ifølge forskerne bidrar
nettopp begrepet «legning» til å opprettholde en slik
forståelse.
– Her må vi belyse mange spørsmål, sier Trine
Annfelt. – Har for eksempel alle en legning, også hvis vi
begjærer det annet kjønn? Hvorfor brukes begrepet bare om
homoseksuelle, og hva skjer egentlig når det reserveres for en bestemt
gruppe? I dag fungerer begrepet snarere som et effektivt språklig
bidrag til å opprettholde maktstrukturer og rangordninger. Det låser
homo- og heteroseksuelle fast i uforanderlige og atskilte kategorier.
VI – OG DEM
Fordelene ved «legning» er åpenbare. – Det får
tankene hen på noe biologisk bestemt, noe medfødt som man
ikke kan noe for. Legning gir oss et svar på hvorfor noen er slik
og andre sånn, utdyper Annfelt. Både undertrykkere av og forkjempere
for homoseksuell frigjøring har brukt legningsbegrepet flittig.
Kirken brukte det tidligere i en liberaliseringsprosess. Omkring 1970
reddet Hygenutvalget «den ekte homofile» fra kirkens fordømmelse
ved hjelp av legningsbegrepet. Bibelen tar avstand fra de selvvalgte homofile
handlinger, men sier ingenting om den «ekte» homofile, som
på grunn av sin naturgitte legning er avskåret fra annet enn
homofile relasjoner. Homoaktivister og andre har brukt den uforskyldte
legningen som et argument for rettigheter. Begrepet har glidd inn i hverdagsspråket
med en bestemt betydning.
– Språket bidrar til produksjon av vår virkelighetsforståelse.
Dette gjelder også for forståelser av seksuell identitet,
sier Trine Annfelt.
– En ulempe er at eget identitetsstigma opprettholdes samtidig.
Utvilsomt har legningsforståelsen fungert som et bidrag til å
gi homoseksuelle en minoritetsstatus og dermed enkelte fordeler. Samtidig
har «det heteroseksuelle samfunnet» nytte av «legning»
for å skape orden og trekke grenser. Biologiske argumenter egner
seg godt til å markere skiller mellom «dem» og «oss».
Begrepet homofil legning skaper dermed et skille mellom normalitet og
avvik.
FLEKSIBEL SEKSUALITET
– Hvordan vi forstår normalitet og avvik, kommer til syne
gjennom legningsbegrepet. Denne forståelsen gjør seksualitet
til det viktigste kjennetegnet ved folk med «unormal seksuell orientering»,
altså det som ikke er heteroseksualitet, sier Annfelt.
– Mediene har for eksempel ingen interesse av å gjøre
førstesideoppslag av at fotballspilleren Harald Brattbakk er hetero.
Men håndballspilleren Mia Hundvin måtte gang på gang
svare for at hun var kjæreste med Camilla. At hun hadde forelsket
seg i en jente, ble dermed det viktigste trekket ved idrettsutøveren.
– Skal vi komme videre, er det på tide å bruke ord som
ikke spikrer gamle «sannheter» fast. Blant godt voksne er
nok ideen om fleksibel seksualitet vanskelig å gripe uten å
assosiere til avvik. Blant de unge er det bevegelse på gang, de
aksepterer i større grad at folk kan endre seksuell orientering.
Dette begrepet er ikke fylt med et allerede fastlåst meningsinnhold.
Orientering assosierer til muligheten for reorientering. Derfor bør
vi begynne å bruke orientering som begrep, istedenfor legning som
peker mot det naturgitte og mot hva som er normalt og unormalt, slår
Trine Annfelt fast.
HOMO – MEN REALT MANNFOLK
Å forstå skillet mellom hetero og homo som dynamisk og i kontinuerlig
endring, slik begrepet seksuell orientering åpner for, innebærer
å normalisere homoseksuelt kjønn. Det mener flere av prosjektdeltakerne.
– Da kan det fort tenkes at en homoseksuell mann kan bli oppfattet
som et realt mannfolk, og at et homoseksuelt par blir ansett som skikkelige
foreldre, tror Annfelt. – En slik endret forståelse kan gi
nye handlingsrom også for heteroseksuelle kvinner og menn. Rom som
kan gjøre det lettere å puste for alle som bryter med krav
til konformitet. Å avvikle begrepet «legning» er ett
av grepene som kan bidra til økte handlingsmuligheter.
Av Anne Lise Aakervik
* Kontakt ved NTNU: Trine Annfelt, Institutt for tverrfaglige kulturstudier,
NTNU
Tlf. 73 59 18 98, e-post: trine.annfelt@hf.ntnu.no
|
|
