THINK FOR SOMMERBRUK
NTNU-studenten Carl André Nørstebø har utviklet en snerten kabriolet-utgave av den norske el-bilen Think.
Målet med Thinkster, som den nye versjonen kalles, er å vise
flere muligheter og fordeler med denne typen bil. Nørstebøs
åpne utgave av el-bilen har avtagbart tak i mykt materiale. Det
kan skyves manuelt bakover og brettes stegvis tilbake til toppen av bakvinduet
– eller tas helt av og legges i bagasje-rommet. Bakvinduet og øvrige
vinduer kan senkes elektrisk, uavhengig av takets posisjon. Baklokket
kan tas ned for innlasting av større bagasje, som sykler og fiskeutsyr.
Utviklingen av Think-bilen har vært del av Nørstebøs
masteroppgave i industriell design ved NTNU.
LAGVIS OVERSIKT FOR DEG OG MEG
NY BEDRIFT:
 |
| Sivilingeniør
Ole Andreas Hegle og Atle Prange. Foto: Rune Petter Ness |
Businesscape ble stiftet i februar i år,
av tre nyutdannede sivilingeniører og en professor fra NTNU. De
utvikler et system som gir oversikt
over de forretningsprosessene som pågår i en bedrift. Oversikten
er en grafisk modell, med enkle symboler som gir alle nødvendige
data om de ulike prosessene. Med det skal en bedrift lettere kunne vurdere
kostnader og effektivitet. Modellen bygges opp lagvis, slik at man bare
ser på de prosessene man er interessert i. Den skal også brukes
som utgangspunkt for simulering av endringer. Systemet er beregnet på
sluttbrukere uten spesialkompetanse på modelleringsverktøy.
Hvem som helst skal kunne sette seg ned og studere bedriftens prosesser.
Det skal heller ikke være nødvendig med forhåndskunnskaper
i bruken av programvare fra IT selskapet SAP. Bak Businesscape står
sivilingeniørene Atle Prange (daglig leder, t.h.), Jon Espen Ingvaldsen
og Ole Andreas Hegle (t.v.), samt professor Jon Atle Gulla.
| KONTORER
I BERGEN OG STAVANGER |
| SINTEF
har åpnet kontor i Stavanger på initiativ fra SINTEF Petroleumsforskning
AS. Ved innvielsen hadde det nyetablerte kontoret fem ansatte. Til
høsten vil SINTEF Petroleumsforskning også etablere seg
i og foreta offisiell åpning av kontorer i Høyteknologisenteret
i Bergen. Bakgrunnen for de to kontorene er at SINTEF ser det som
viktig å være til stede i regioner med sterke næringsclustre.
Nærmere 50 prosent av Norges oljeog gassproduksjon driftes i
dag fra Bergen. Det betyr at byen også er sentrum for kompetanse
rundt undervannsteknologi. Også SINTEF Teknologi og samfunn
har hatt et kontor i Bergen siden årskiftet, og ansetter nå
personer i tillegg til de som har vært engasjert midlertidig
i etablering av virksomheten. Dette kontoret er samlokalisert med
konsulentselskapet Opus Bergen. Fokus vil ligge på næringsutvikling
og på offentlig sektor. |
| NYTT
GEMINISENTER ÅPNET |
| Geminisenter
for elektrisk energi og energisystemer, er åpnet. Dette er det
syvende i rekken. Geminisentrene er en ny og tettere samarbeidsform
mellom NTNU og SINTEF. Senterne etableres for at samarbeidet skal
bli mer synlig og tydelig, også for omverdenen. Det formelle
samarbeidet skal også heve den faglige kvaliteten, og visjonen
for senterne er å «være internasjonalt fremragende
sammen». De syv Geminisenterne er etablert i fagområdene:
Materialer og energi, Veg og samferdsel, Energiforsyning og klimatisering
av bygninger, Anvendt kuldeteknikk, Marin konstruksjonsteknikk, Elektrisk
energi og energisystemer, og Robust materialvalg og design –
offshoreanvendelser. |
| ENTREPRENØRSKAP
I SENTRUM |
NTNU er det første universitetet
i Norge som oppretter et eget senter for entreprenørskap.
Hovedfokus skal være rettet mot kommersialisering av forsknings-
og teknologibaserte forretningsideer. |
NY CD
REQUIEM FOR JØDER, HOMOFILE
OG SIGØYNERE
Ståle Kleiberg:
Requiem for the victims of Nazi persecution
Verket er skrevet til minne om dem som måtte bøte med livet
på grunn av etnisk avstamming eller seksuell legning under naziregimene
i forrige århundre. For å understreke dette har verket en oppbygning
som avviker fra den tradisjonelle Requiem-messen. Messen har tre satser
i tillegg: tre historier om jøder, sigøynere og homofile.
CD-en blir utgitt den 11. september. Samme dag vil verket bli framført
i sin helhet i National Cathedral i Washington DC, hvor Martin Luther King
jr. ga sin siste tale før han ble drept. Requiemet framføres
av Washington National Cathedral Choirs og Washington National Cathedral
Chamber Orchestra. Dirigent er Michael McCarthy. CD-en, som blir utgitt
i USA og Europa, er generøst støttet av NTNUs rektor. I tillegg
til å være komponist er Ståle Kleiberg førsteamanuensis
i musikkvitenskap ved NTNU. |
FRA KUNSTAKADEMIET VED NTNU –
«DOWNUP»
Noen kunstnere jobber på egen hånd, andre går inn i
samarbeid med andre. Masterstudenten Karianne Stensland gjør gjerne begge deler. Hun er en av tre som utgjør den
skandinaviske, feministiske kunstnergruppa High Heel Sisters (HHS). Bildene
er hentet fra forestillingen «downup», som HHS har opptrådt
med i Stockholm og Helsingfors.
Foruten Stensland er også danske Line S Karlstrøm og svenske
Malin Arnell med i HHS. Trioen arbeider mest med performance og aksjoner,
i det offentlige rom så vel som på typiske kunstarenaer som
gallerier og black box.
– High Heel Sisters har som mål å rocke patriarkatet.
Derfor er kjønn, makt og humor tematikk vi beveger oss innenfor
og undersøker nærmere, sier Karianne Stensland, og legger
til at forestillingen «downup» er et eksempel på High
Heel Sisters mange fysiske undersøkelser.
– Jeg arbeider med performance, video og foto, og ofte iscenesetter
jeg arbeidene mine. Performance er en av de få kunstgrenene som
har en utfordrende og direkte kontakt med publikum, og som dermed gir
en umiddelbar reaksjon på verket, sier Karianne Stensland.
Les mer om Karianne Stensland:
www.kit.ntnu.no:16080/studenter/karianne/
MED 90 GRADERS VRI
SINTEF-forskere har utviklet en ny trål
som har fått navnet T90. Den enkle ideen bak er rett og slett å
vri nettet i fisketrålen 90 grader. Endringen fører til mindre
skader på fisken, og trålen kan ta 40 prosent mer fisk. Tester
i Sintefs prøvetank i Hirtshals i Danmark viser at tverrsnittarealet
i trålposen blir tolv ganger større, og ettersom nettet i trålen
holder seg mer åpent når den fylles opp, sorteres småfisk
lettere ut. Trålen trekker seg heller ikke så mye sammen når
den fylles opp av fisk, og oppfører seg også annerledes i vannet.
Størrelsen gjør at den ligger roligere – den verken
svinger fra side til side eller går rundt, som den gamle typen. På
det viset reduseres også skadene på fanget fisk. Trålen
er godt mottatt blant fiskerne fordi den er både bedre og sterkere,
og biologene er fornøyde på grunn av mindre skader.
| SINTEF
SEALAB |
| Dette er navnet på
det nye laboratoriet som skal stå klar for innflytting i den
gamle Frionor-fabrikken på Brattøra i Trondheim 1. juli
2005. Fagenhetene som vil bli samlet på Brattøra, er
SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Marin. Marintek, det marintekniske
forskningsinstituttet, vil fortsatt bli liggende på Tyholt.
Men før 150 ansatte flyttes, skal det gamle og forfalne industribygget
på 18 500 kvadratmeter rehabiliteres for nærmere 100 millioner
kroner og bygges om til topp moderne forsknings-laboratorier. Fra
sine nye lab-er skal havforskerne blant annet kunne studere fiskens
verdikjede i havet, fra produksjon av yngel via oppdrett til foredling.
Og ikke minst analysere hvordan man kan begrense skadevirkningene
av oljeforurensning i sjøen. |
NYE BØKER
FORSTÅ LASTENE
Per Kr. Larsen: «Konstruksjonsteknikk –
Laster og bæresystemer»
Tapir akademisk forlag
For å utforme bæresystemer for ulike bygningskonstruksjoner
trengs kunnskap om for eksempel snølast og vindlast. Boka gir en
innføring i generell konstruksjonsteknikk. Hovedvekten er lagt
på å opparbeide en fysisk forståelse av hvordan lastene
overføres gjennom bygningens ulike konstruksjonsdeler ned til fundamentene.
Forfatteren er professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.
Han har deltatt i standardisering innenfor stålkonstruksjoner, både
nasjonalt og internasjonalt.
REFLEKTER MER
Kristian Firing:
«Prøver å forstå litt mer i stedet for å
være så sinna. En kasusstudie om skriving
som refleksjonsform ved Luftkrigsskolen»
Skriftserien Bedriftspedagogikk nr. 5, Tapir akademisk forlag
Bedriftspedagogene ved NTNU er opptatt av bearbeiding av problemstillinger
knyttet til veiledning, læring, motivasjon, kommunikasjon og ledelse
i bedrifter. Dette gjør de både empirisk og gjennom bruk
av ulike pedagogiske og psykologiske teorier. |
|
