MINIPORTRETTET
Foto: Rune Petter Ness
 MARIT OTTERLEI (40)
Professor, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU
Hva forsker du på nå?
Jeg forsker på hvordan arvestoffet/ DNA-et vårt blir reparert.
DNA-et er ustabilt, og mangel på DNA-reparasjon er ikke forenlig
med liv. Overhyppighet av kreft og andre alvorlige sykdommer er vanlig
hos personer som har redusert DNA-reparasjonskapasitet.
Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk
5 millioner kroner?
Jeg ville jeg sett på hvordan DNA-reparasjonsproteinene
beveger seg inne i cellen og danner store proteinreparasjons- komplekser
etter DNA-skade.
Hva fikk deg til å velge forskeryrket?
Jeg valgte dette yrket fordi jeg her fant mange interessante problemstillinger
som jeg gjerne vil være med på å arbeide med. Frykt
for en rutinepreget jobb med liten innflytelse på egen arbeidsdag,
var også viktig for mitt valg.
Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Mange ulike spørsmål! Innenfor fagfeltet mitt er det ekstremt
mange uløste spørsmål. Det spørs om vi noensinne
har kapasitet til å forstå de mange og komplekse samspillene
som skjer mellom alle de tusen molekylene i hver enkelt celle i kroppen
vår.
Din siste «aha»-opplevelse?
De senere årene har det vist seg at samspillet mellom ulike deler
av molekylær-/ cellebiologien er meget sammensatt. Nylig viste det
seg at DNA-reparasjonsproteiner, i samspill med såkalt styrt skade
av DNA, er avgjørende for utvikling av et funksjonelt immunforsvar.
CO2-BASERT KJØLING
Etter
et intenst fireårig forsknings- og utviklingsprogram har The
Coca-Cola Company (TCCC) konkludert med at CO2- basert kjøling
er beste alternativ å ta i bruk i selskapets ni millioner kjølere
og automater rundt om i verden.
Kjempejobben med å skifte ut HFK med CO2 vil ta tid, men lovende prototyper
er allerede laget. Fram til nå er HFK-stoffer som f.eks. R-134a blitt
benyttet som kjølemedium – stoffer med en drivhuseffekt som
er 1000-3000 ganger sterkere enn CO2.
Å benytte CO2 som kuldemedium handler om teknologi som professor Gustav
Lorentzen (1915-95) ved NTNU unnfanget for drøyt 15 år siden.
CO2-en hentes bare ut og gjenbrukes fra våre omgivelser, og utgjør
dermed ikke noe ekstra utslipp til atmosfæren. SINTEF har deltatt
i gruppen som gjorde de aller første vurderingene av CO2-bruk for
TCCC.
– Vi har hatt et skap i laboratoriet som vi bygde om fra å gå
på HFK til å gå på CO2, forklarer Petter Nekså
ved SINTEF Energiforskning, – og på dette har vi kjørt
en rekke energimessige tester.
| GEMINI
FOR DE UNGE |
I høst gir vi ut en spesialutgave av Gemini myntet på
de unge. Det utgis i sin helhet av NTNU og har som mål å
skape fascinasjon og interesse for realfag og forskning generelt,
og dermed også bidra til å styrke rekrutteringen til realfagene.
Målgruppen er unge fra 15-17 år, og opplaget er på
85 000 eksemplarer.
Det er mulig å bestille klassesett /enkelteksemplarer ved å
e-poste nina.tveter@adm.ntnu.no eller ringe 73
59 53 21. Ungdomsutgaven inngår ikke i rekken av Geminiutgivelser
våre abonnenter får i posten. Les
mer |
| BETONGKONSTRUKSJONENE
LEVER |
| Det norske oljemiljøet trodde Troll A-plattformen var den siste
betong-plattformen, og i forskningsmiljøene har aktivitetene
på betongkonstruksjoner blitt lagt ned. Men Aker Kværner
har holdt den gamle kompetansen intakt, utviklet nye konsepter, og
tviholdt på kontakten med det øvrige betongmiljøet
i Norge. Nå vokser interessen for betongplattformer hos verdens
oljeselskaper. Teknologi som var brukbar for tøffe forhold
i Nordsjøen, viser seg å kunne brukes andre steder. Årsaken
er at oljeindustrien flytter inn i stadig mer ugjestmilde områder,
og at et nytt konsept for lagring av LNG (flytende naturgass) har
fanget interesse. Ved store oppdrag kontakter Aker Kværner SINTEF
med tanke på tester og dokumentasjon, og forskerne og laborantene
ved avd. for Betong har for tiden så mange oppdrag at laboratoriet
i perioder er bemannet «24 timer i døgnet». Eksempler
på byggeprosjekter er tre betongplattformer utenfor Sakhalin-halvøya
i Beringstredet, fire store LNGtanker på Melkøya, og
et flytende LNG-lagringsanlegg som skal bygges i Spania og slepes
til Adriaterhavet hvor den vil stå utenfor kysten av Italia.
Tilsvarende anlegg er også planlagt bygd i Mexicogulfen og utenfor
kysten av California. |
| NYTT
OM HUKOMMELSE |
Forskere ved
NTNUs Senter for hukommelsesbiologi har gjort funn som gir fundamentalt
ny forståelse av hvordan hukommelse lagres i hjernen. Det
har tidligere vært antatt at hippocampus, en eldre del av
hjernebarken, er det området i hjernen som beregner stedsinformasjon
og fungerer som et mentalt kart. I tillegg lagrer den hukommelse
for sted og rom. Nå har forskerne påvist at stedsinformasjon
ikke oppstår i hippocampus, men på et tidligere nivå
i signalveien
– i entorhinal cortex, et område som fungerer som grenseflate
mellom hippocampus og resten av hjernebarken. Forskerne har også
funnet ut mer om hvordan nervecellene i hippocampus fungerer: Ulike
celler har ulik evne til å skille mellom overlappende erfaringer
og miljøer. En sentral oppgave for strukturen i hippocampus
er å maksimere forskjeller under lagring av overlappende minner.
Oppdagelsen vil være viktig for å forstå hvordan
minnefunksjoner svekkes hos mennesker med demens og andre hukommelseslidelser,
og i behandling av disse lidelsene. Funnene ble i august presentert
i det prestisjetunge tidsskriftet Science. |
| HMS
I FISKEOPPDRETT |
• I høst arrangerer Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening
(FHL) og SINTEF en workshop med HMS i sjøbasert fiskeoppdrett
som tema. Workshopen arrangeres i Bodø i september og Bergen
i oktober.
Der vil deltakerne få presentert
resultatene fra forskningsprosjektet «HMS i havbruk –
Risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og
teknologi i fiskeoppdrettsanlegg ». Gjennom prosjektet ble det
gjennomført risikokartlegging på seks oppdrettsanlegg.
I tillegg ble metoden for riskokartlegging evaluert og tilpasset oppdrettsnæringa.
Deltakerne på workshopen vil få en grundig innføring
i denne metoden, slik at deltakerne fra næringa selv kan ta
den i bruk på sin egen arbeidsplass. Målet er å
komme et steg videre i arbeidet med å skape en tryggere arbeidssituasjon
innenfor oppdrettsnæringa. Rapporten fra forskningsprosjektet
kan lastes ned fra www.tekmar.no. Opplysninger om workshopen finnes
på www.fhl.no . |
PRIS FOR VINDU
MOT KROPPENS INDRE
En medisinsk oppfinnelse utviklet av kirurger, forskere og teknologer
ved SINTEF, NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim, har fått en
av Europas gjeveste forskningspriser innenfor medisinsk teknologi.
Prisen ble delt ut i regi av European Association for Endoscopic Surgery
(EAES) under en kongress i Barcelona, Spania.
Samarbeidspartnerne i Trondheim fikk prisen for sin videreutvikling av
et medisinskteknisk kirurgiverktøy, som de også fikk førsteprisen
for i fjor. Utstyret benyttes under såkalt kikkhullskirurgi, og
gir kirurgen tredimensjonale bilder av pasientens indre anatomi, samt
bilder av blodårer og strukturer som ligger gjemt under det som
er synlig.
Hullet det opereres gjennom, er ikke større
enn én centimeter. Utstyret består av avansert programvare,
bilder tatt med ulike medisinske bildeteknikkerog et kamera plassert på
kirurgens operasjonsverktøy. Teknologien har gjort kikkhullskirurgi
til en tryggere og bedre operasjonsmetode og gjør denne typen operasjoner
mer anvendelig, også innen kreftkirurgi. Prosjektet ble valgt ut
som det beste av 2000 europeiske og japanske forskningsprosjekter.
LESERREAKSJONER
Leserreaksjoner stiles til redaktørene:
nina.tveter@adm.ntnu.no
eller ase.dragland@sintef.no og merkes «leserbrev». |
I enden av Norge?
Ketil Albertsen, bosatt i Mo i Rana, har reagert på følgende
formulering på side 19 i juninummeret: «I en annen ende
av Norge, i Mosjøen, besøker Gemini en oppfinner…»
– Det er jo en festlig formulering, når vi tenker på
at nettopp i Mosjøen finnes det punkt som i både nord-sør
og østvest- retning er Norges midtpunkt, skriver Albertsen.
Og det har han selvfølgelig helt rett i.
Førstehjelp til Lorentzen
Jan Olav Sandøy iler til med førstehjelp til professor
Svein Lorentzen som i siste miniportrett lurte på hvorfor
små barn trives på skolen, mens eldre barn altfor ofte
ikke gjør det: «Fordi små barn opplever skoledagen
som forholdsvis strukturert og meningsfull,» skriver Sandøy,
og fortsetter med at for de større finnes det ikke systematisk
tilrettelagte opplegg der innhold og læringsteknikker er skreddersydd
slik at elevene kan oppfatte fagene som interessante.
Lærerne mangler opplegg for oversikt, struktur, konsentrasjon,
framdrift, opplevelse, hensikt/nytte og høy innlæring.
«De shopper litt her og der, plukker noen skolebøker
som er sentralt godkjent, lager ukeplaner i full fart, skremmer
elevene med nedsatte karakterer og arrangerer marerittaktige tentamen-race
flere ganger i året, som ikke er egnet til annet enn å
nedbryte enhver læringsstruktur/glede,» skriver Sandøy,
som mener at å utvikle lærernes formidlingsevne og -glede
er vel så viktig som å øke den faglige kompetansen. |
LIKESTILLINGSPRIS TIL MANN
 Dekanus David G. Nicholson (bilde) ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) er
tildelt Likestillingsprisen 2004 ved NTNU.
Det er første gang en mann har fått
denne prisen. Nicholson har gitt alle kvinnelige førsteamanuenser
ved NT-fakultetet et eget kvalifiseringsstipend. Dette kan kvinnene bruke
til å kjøpe seg fri fra undervisning, slik at de får
tid til å forske mer, og på sikt oppnå professorkompetanse.
NT-fakultetet har også revidert reglene for friår. Vitenskapelig
ansatte som har omsorg for barn, kan nå samle opptil tre ganger
seks måneders forskningstermin på til sammen halvannet år.
Dette er en økning på seks måneder. Likestillingsprisen
har blitt delt ut fem ganger tidligere; til to kvinner, et fa
kultet, et institutt og et fagmiljø.
BORTKASTET BOLIGBYGGING
Det investeres mye internasjonalt i å
bygge boliger i ødelagte krigsområder. Delvis for å avhjelpe
akutt bolignød, delvis for å forsone gamle fiender. Mange av
disse investeringene viser seg å være bortkastet. I Bosnia er
det etter krigen reist boliger for 4-5 milliarder kroner. I dag står
10 000 av dem tomme og delvis til nedfalls. Arkitekt og dr.ing. Hans Skotte
ved NTNU har analysert tre store gjenreisingsprosjekter i Bosnia, og påvist
at investeringene raskt forslummes og forsvinner. Funnene viser at krigens
«logikk» og «følelse» på en avgjørende
måte styrer planleggings- og gjennomføringsprosessene. I krigsfasen
er det lite rom for langsiktige betraktninger. I fredsfasen blir boligene
symbol på gjenstridig motstand. Skotte konkluderer med at folks boliger
er for private til at boligbygging bidrar til å forsone tidligere
fiender. |
FORSKNINGSSJEFENS FOKUS
Forskningssjef:
Reidar Gjersvik,
Avd. Kunnskap og strategi, SINTEF Teknologiledelse.
Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?
Vi prøver å dra i gang et prosjekt rundt kunnskapsledelse
i offentlige virksomheter. I mange år har vi kjørt lignende
prosjekter rundt nyskaping og tjenesteyting med fokus på privat
virksomhet. Nå har vi lyst til å se på offentlige virksomheter
som departementer, direktorater, Norad, Husbanken m.fl.
Det dreier seg om å finne bedre måter å mobilisere ressursene
til organisasjonene på. Som å bruke flinke folk der de passer
best, sette sammen gode team, dra nytte av
ny teknologi, utnytte ansatte med spesiell erfaring osv.
For å få til dette går vi inn med såkalt aksjonsforskning.
Det betyr at vi både observerer daglig praksis og bidrar til endringer
som så vurderes igjen. Alt dette gjør vi i tett samarbeid
med kundene. Tanken er at organisasjonen lærer noe om seg selv,
og at vi som forskere får generell, nyttig kunnskap som kan bringes
videre.
Hvorfor er dette viktig?
Offentlig virksomhet forvalter mye av nasjonens ressurser og skaper mange
verdier i samfunnet, og det er derfor viktig å finne ut hvor godt
det jobbes og hva som kan forbedres. Hele sektoren er dessuten i omstilling,
og SINTEF har uttalt at vi skal spille en viktig rolle i denne omstillingsprosessen.
FISKEEKSPORT PÅ SKIP
Begrensninger på veinettet vil ikke legge noe tak på den framtidige
norske ferskfisk-eksporten. Middels hurtiggående skip fra Vestlandet
til Kontinentet er et konkurransedyktig alternativ til trailere, viser analyser
som SINTEF og norske industriselskaper står bak. SINTEF pluss flere
norske sjømateksportører og rederier har gått sammen
om et prosjekt, der aktørene utreder muligheten for å transportere
fersk norsk sjømat sjøveien til Kontinentet. Prosjektet støttes
økonomisk av Norges forskningsråd og Rederiforbundet. Konklusjonene
så langt viser at: skipstransport vil gi kortere transporttid enn
bil, skip er konkurransedyktig med bil også på transportkostnader
ved mindre enn 50 prosent kapasitetsutnyttelse, en hastighet på 22
til 28 knop vil gi god stabilitet – det vil si lite risting på
den følsomme lasten.
VEILEDER
FOR
VERNEVERDIGE HUS |
| SINTEF har utarbeidet en
veileder som kan bidra med råd og løsninger til å
redusere energibruken i verneverdige boliger. Løsningene kan
også brukes for verneverdige bygninger generelt. Veilederen
«Fiin gammel aargang» finnes i pdf-format og kan lastes
ned gratis. Veilederen er utarbeidet av SINTEF Teknologi og samfunn,
avdeling Arkitektur og byggteknikk, av en prosjektgruppe bestående
av prosjektleder Eir Grytli, prosjektmedarbeidere Inger Andresen,
Käthe Hermstad og redaktør Wibeke Knudsen. Geir Eggen
ved Interconsult har gitt innspill til avsnittet om varmepumper, og
Tor Helge Dokka har gitt innspill til kapitlet om ventilasjon. Prosjektet
er støttet av Riksantikvaren, Husbanken, Byantikvaren i Oslo
og Enova SF. |
| AMMETID
MED STØRRE FRIHET |
Foto: Arne Asphjell
En ny type stelleveske gir nybakte mammaer større frihet til
å farte rundt med babyen. Den kalles Go2 og er utviklet av Ingrid
Utne ved Industriell design, NTNU. Det ga henne nylig en
pris på 70.000 kroner. Forskningsrådet oppmuntrer mastergradsoppgaver
i nyskaping, ved å premiere stundentarbeider som kan bli til
business. Utne håper å selge ideen til en produsent av
barneutstyr. Forskningsrådet åpnet også pengesekken
for et instrument som skal gjøre det lettere å lage nytt
tåreløp for pasienter med tette tårekanaler. Jørgen
Solstad, også fra Industriell design, fikk en pris
på 30.000 kroner som skal brukes til å undersøke
muligheten for å kommersialisere ideen. Andreas Ulvestad (t.h.), utdannet ved Energi og miljø, fikk tredjeprisen på
15.000 kroner for å ha utviklet et programverktøy for
å optimalisere vaskeintervall og vedlikeholdsrutiner for offshore
gassturbiner.
|
INTERNETT
I BIL KAN REDDE LIV
 Intelligente transportsystemer som støtter eller overstyrer føreren,
har til dels vært betraktet som en framtidsvisjon. Nå har
en ny standard for kommunikasjon, CALM, ført til at internett-tilkobling
kan bli standardutstyr i nye biler om få år. Internett-tilkoblingen
kan, sammen med sensorsystemer som elektroniske rekkverk, gjøre
det mulig å varsle føreren hvis hun er i ferd med å
komme over i motgående kjørebane eller kjøre av veien.
– Internett kan dermed bringe oss ett skritt nærmere «null-visjonen»,
sier SINTEF-forsker Gunnar D. Jenssen.
SINTEF har sammen med tunge aktører innenfor trafikk, transport
og kommunikasjon som Statens vegvesen, Avinor, Telenor og Q-Free dannet
interesseforeningen ITS-Norge. ITS er forkortelse for intelligente transportsystemer.
Foreningen ønsker å påvirke myndighetene og Norges
forskningsråd til å bidra til at Norge kan ligge i forkant
på dette området nå når systemene er modne for
å komme ut av forskernes simulatorer og inn i nye biler.
| HVA
SKAL OPERAEN KLES I? |
Foto: Arne Asphjell
• På oppdrag fra Statsbygg
foretar nå SINTEF tekniske vurderinger av alternative steinmaterialer
på taket, i fasader og på gulv innendørs. Taket
som er sterkt skrånende, er ment å tjene som et underlag
til å gå på
– og materialet må derfor fungere som et slags belegg
for fotgjengere. Det samme materialet skal tas igjen i gulvet innendørs.
Totalt er det snakk om bruk av over 25.000 kvm stein.
Ved hjelp av laboratorieundersøkelser blir de enkelte steinmaterialene
karakterisert og vurdert opp mot hverandre med tanke på tekniske
egenskaper og oppførsel over tid i forhold til vær og
vind.
Testprogrammet er omfattende, og med det store antallet steintyper
som skal vurderes, legger nå Statsbygg premissene for en teknisk
vurdering av naturstein til byggeprosjekter, som kan bli helt unik
i europeisk sammenheng. Vurderingen som utføres av SINTEF,
er et ledd i en mer omfattende evaluering som blant annet omfatter
både arkitektoniske og estetiske krav, organisering av steinleveranser
og pris.
|
STÅR DAGROS TRYGT
PÅ BÅSEN?
• Hvert år skjer det
mange og alvorlige ulykker i forbindelse med sammenbrudd i betongkonstruksjoner
i landbruket. En av årsakene er at når betong kommer i kontakt
med gjødsel eller gjødselgasser, skjer inntrenging av klorider
som skaper korrosjon på armeringen. I lukkede gjødselkjellere
kan det også skje en kjemisk forvitring av betongen.
FoU-prosjektet «Betong i landbruket» med partnere som Mattilsynet,
Landbruks-høgskolen, Norcem og SINTEF/NTNU, har fått fram
ny kunnskap om nedbrytings-mekanismene i gjødselkjellere, og det
er avdekket manglende kompetanse og kvalitet i mange ledd. Anslagsvis
har ti prosent av norske fjøs behov for forsterkning av bærende
konstruksjoner. Flere bygg kan få mange års forlenget levetid
ved relativt enkle og rimelig vedlikeholdseller forsterkningstiltak. Lufting
i gjødselkjeller og tildekking av betong som er utsatt for sprut
fra gjødsel, er et eksempel på forebyggende tiltak.
Både Bondelaget og SINTEF slår fast at det er behov for å
øke kompetansen på betong for landbruksbygg hos byggherre,
og at det må stilles krav til kvalitet på betongprodukter.
| PRIS
FOR SIKKERHET |
Professor Torgeir Moan ved NTNU er tildelt «Calvin
W. Rice»-prisen for 2004 fra ASME (American Society of Mechanical
Engineers). Moan får prisen for sitt banebrytende arbeid med
sikkerhet for havkonstruksjoner. Prisen, som består av et lite
pengebeløp og livsvarig medlemskap i ASME, har vært delt
ut siden 1934.
– Dette er en oppmuntring ikke bare
for meg, men for hele miljøet vårt, sier Moan som er
leder for Senter for skips- og havkonstruksjoner, ett av NTNUs tre
sentra for fremragende forskning. |
| SUPERMIKROSKOP
«SER» ATOMER |
Et nytt supermikroskop som kan forstørre over åtte
millioner ganger, er installert ved Institutt for fysikk, NTNU.
Det gjør det mulig å studere atomene et materiale er
oppbygd av. Bildene i det nye mikroskopet lages av elektroner som
sendes gjennom materialet. Prøven som studeres, må
derfor være ekstremt tynn. I tillegg til avbildning gir mikroskopet
muligheter for analytiske studier. Ved å analysere den utsendte
røntgenstrålingen som dannes når elektronene
går gjennom en prøve, og så måle hvor mye
energi elektronene mistet på veien, får man kunnskap
om kjemiske og elektroniske forhold og bindinger mellom atomene.
Forskerne studerer flere typer materialer
til bruk i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, aluminiumslegeringer,
solceller, katalysatorer og hydrogenlagring. Gruppa ved NTNU har
et nært samarbeid med forskere ved SINTEF Materialer og kjemi,
og med industrien.
Mikroskopet kostet 12,6 millioner
kroner, og er blant de beste som finnes. Dets fulle navn er «analytisk
feltmisjons transmisjonselektronmikroskop » – forkortet
FETEM. nOrganisasjon |
HVILKEN LEDELSE ER BEST?
• Hierarkisk organisasjon hvor arbeidet er delt inn i funksjoner som
på samlebånd? Eller team og flatere struktur der hver ansatt
utfører flere oppgaver og får mer ansvar?
Hva er best?
Sosiolog og dr.art. i teknovitenskap Berit Moltu har i sitt doktorgradsarbeid
studert ulike ledelseskonsepter. Hun har kommet fram til at det ikke bare
er nyttig å vurdere arbeidsorganisering ut fra om modellene er gode
eller dårligere, men heller ut fra måten de blir brukt på.
Ledelseskonsepter endrer nemlig innhold avhengig av aktørene som
bruker det, og hvor de bruker det.
Moltu har hatt et humanistisk blikk på hvordan ledelseskonsept blir
tatt i bruk i norske bedrifter. Hun har studert spesielt det nordamerikanske
ledelseskonseptet Business Process Reengineering, den mest brukte organisasjonsoppskriften
på hele 1990-tallet. Moltu slår fast at denne teamorienterte
måten å lede en bedrift på, ikke er så trendy og
motepreget som kritikere hevder.
Graden er tatt ved Institutt for tverrfaglige studier ved NTNU. I dag er
Moltu ansatt som forsker ved SINTEF Teknologiledelse.
KURS
& KONFERANSER
SINTEF og NTNU |
| www.sintef.no
(klikk på kurs og konf) www.ntnu.no/forskning/konfover |
SEPTEMBER
|
| 16-18: |
Researching Internal Displacement:
House: Loss, Refuge and Belonging
(NTNU) |
| 21: |
Hydratkurs for oljeindustrien
(SINTEF) |
| 20-29: |
Helseinformatikkuka i Trondheim
2004 (NTNU medarr.) |
OKTOBER
|
| 7: |
Prosjektkonferansen «Prosjekt 2004
–
når resultatene gjelder». Lillestrøm
(NTNU og SINTEF medarr.) |
| 8: |
Hydratkurs for oljeindustrien
(SINTEF) |
| 13-15: |
Rollen som koordinator og
administrativ medspiller
Hotell Hadeland, Gran på Hadeland
(SINTEF) |
| 19-21: |
Internasjonalt marint miljø
modelleringsseminar – IMEMS 2004
(SINTEF) |
| 21-22: |
Norsk medieforskerlags 11. medieforskerkonferanse
(NTNU medarr.) |
| 25-26: |
The Second Trondheim Conference
on CO2 Capture, Transport and
Storage (SINTEF) |
NOVEMBER
|
| 2-3: |
Sikkerhetsdagene 2004
(NTNU medarr.) |
| 4-5: |
FORSA – NORGE Forening for
forskning i sosialt arbeid NTNU:
Hovedtema: Forebyggende sosialt
arbeid. Bodø (NTNU medarr.) |
| 10-12: |
European Software Process
Improvement Conference (EuroSPI)
(SINTEF) |
| 16-18: |
Effektiv kommunikasjon
Hotell Hadeland, Gran på Hadeland
(SINTEF) |
|
|
