| |
Lager fôr av vann
 |
FETT
MEL: Pulveret SINTEF-forsker Jose Rainuzzo viser fram, består
av tørkede mikroorganismer som er rike på etterspurt
fett.
Foto: Rune Petter Ness |
Av Svein Tønseth
Usynlig, men verdifull: Innlosjert i ståltanker
kan en bitte liten skapning fra havet produsere ettertraktet Omega 3-fett.
– Satt på spissen kan du si vi jobber med å lage fiskefôr
og kosttilskudd av sjøvann, sier SINTEFs Jose Rainuzzo. Mer presist
utnytter peruaneren og kollegene hans en mikroorganisme som finnes overalt
i havet. Organismene heter Thraustochytrider og har ett bein i planteriket
og ett i dyreriket. SINTEFforskerne tror de kan bli interessante som fettkilder
for både oppdretts- og helsekostindustrien.
ETTERTRAKTET FETTSYRE
I laboratorietanker i Trondheim har de encellede vesenene latt seg dyrke
på en diett som hovedsakelig består av sukker og salt. Etter
fem-seks døgn i dyrkingstanken er de stinne av den ettertraktede
fettsyra DHA. DHA-fett er viktig for babyer og fiskeyngel. Stoffet inngår
i yngelfôr og tilsettes babymat. Mange betaler også godt for
å få i seg DHA i kapsler fra helsekostbutikken. Store deler
av etterspørselen etter DHA-fett dekkes nå av fiskeolje.
Men omfanget av verdens fiskerier har nådd økosystemets smertegrense.
Derfor vil det ikke vil bli laget mer fiskeolje enn nå. Mikroorganismer
kan dermed bli interessante som supplerende fettkilder, ifølge
Rainuzzo. Riktignok er det mye dyrere å hente fett ut av slike skapninger
enn av fisk. Til gjengjeld er organismene i SINTEFs tanker langt rikere
på DHA enn fiskeolje.
PRØVEGLASS I FERIEBAGASJEN
Arbeidet med å fø opp og utnytte de små fettprodusentene,
er utført med støtte fra Norges forskningsråd. Rainuzzo
er marinbiokjemiker og samarbeider med bioteknologimiljøet ved
NTNU og SINTEF, anført av professor Arne Strøm og forsker
Inga Marie Aasen. Thraustochytrider er mikroorganismer som lever overalt
hvor det er saltvann. Det vil si både ute i sjøen og mellom
sandkorn på stranda.
Ved prosjektstart lød titusenkronerspørsmålet: «Hvor
finnes stammer som vokser raskt og lager mye DHA?» Folk i Aasens
fagmiljø som dro til kystnære strøk på ferie,
tok sjøvann og sand fra stranda med seg hjem. Ut fra dette materialet
har SINTEF-forskere og stipendiat Anita Nordeng ved NTNU sirklet inn to
stammer av organismen: Den ene fra et sted i Atlanterhavet, den andre
fra Sørlandskysten. I flere år har de etterpå jobbet
med å utvikle dyrkingsmetoder som gir høy cellekonsentra-
sjon i tankene, høyt fettinnhold i cellene, og høyt DHA-innhold
i fettet.
| ØRSMÅ
FETTPRODUSENTER: |
Slik ser de ut,
mikroorganismer av arten Thraustochytrider.
De største organismene er 0,02-0,03
millimeter i diameter.
 |
FRA MEL TIL OLJE
Så langt har forskerne i Trondheim laget mel av mikroorganismene.
Med hell har Rainuzzo gitt melet til såkalte hjuldyr, et dyreplankton
som brukes til yngelfôr ved oppdrett av torsk og kveite. Når
hjuldyrene spiser melet, tar de opp det verdifulle fettet og gjør
det tilgjengelig for yngelen. Rainuzzo har også gitt melet direkte
til torskeyngel sammen med hjuldyr, og sett at yngelen spiser melet. Nå
har SINTEF søkt Forskningsrådet om midler til neste skritt:
å lage en prosess som trekker fett ut av mikroorganismene som olje.
Mel vil da bli et restprodukt. Skal vi få industri ut av dette,
er olje avgjørende, ifølge Rainuzzo.
HØY PRIS
To fabrikker i USA lager i dag Omega 3 ved hjelp av mikroorganismer fra
havet. Ett av anleggene lager olje. Selskapet selger den blant annet til
babymatprodusenter og får 250 dollar per kilo for sitt produkt.
Rainuzzos visjon er en norsk fabrikk som selger olje til helsekostindustri
og fiskefôrprodusenter, pluss mel til yngelprodusenter i oppdrettsnæringa.
I dag brukes store kvanta fiskeolje som tilsetning i den voksne oppdrettsfiskens
fôr. Som et konkurransedyktig alternativ ser Rainuzzo for seg kostbar
og DHA-rik olje fra mikroorganismene utblandet med billig, DHA-fattig
olje fra vegetabilske kilder. – Skal oppdrettsnæringa vokse,
vil det før eller seinere bli mangel på fiskeolje til fôret.
Da kan alternative oljer med DHAfett bli god butikk, sier SINTEF-forskeren.
Svein Tønseth
Av Svein Tønseth
* Kontakt ved NTNU: Jose Rainuzzo, SINTEF Fiskeri og havbruk
Tlf: 53 59 63 72, e-post: Jose.R.Rainuzzo@sintef.no |
|
