| |
Gult daterer blåmerker
 |
GULT
SLADRER PÅ ALDEREN: Det er det gule fargestoffet, bilirubin,
forskerne måler mengden av for å aldersbestemme blåmerker.
Denne fargen kan mye
tidligere oppdages av den nyutviklede teknologien enn av det blotte
øye.
Foto: Rune Petter Ness |
Av Nina E. Tveter
Når fikk han egentlig blåmerket – og hvordan? Optisk
teknologi kan gi svaret.
I rettssaker kan et blåmerke noen ganger være et viktig
bevis. Og alderen på merket kan være avgjørende for
om en person skal tiltales for legemsbeskadigelse. Et tverrfaglig forskningsteam
ved NTNU utvikler nå en metode, basert på optisk teknologi,
for å datere blåmerker. Metoden vil være rask og rimelig.
Den innebærer ikke inngrep i kroppen, og den vil kunne angi blåmerkers
alder ganske nøyaktig.
DET BLOTTE OG SUBJEKTIVE ØYE
I dag aldersbestemmes blåmerker med det blotte øye. Metoden
er subjektiv; den baserer seg på rettsmedisineres personlige opparbeidede
kunnskap og erfaringer. Det er imidlertid umulig å fastslå
nøyaktig når et blåmerke oppsto. Dateringen blir derfor
svært omtrentlig. Internasjonal undersøkelser viser at rettsmedisinere
daterer cirka annethvert blåmerke feil, og at feilmarginen kan være
opptil én uke. Olav A. Haugen, rettsmedisiner og professor ved
NTNU, er en av Norges eksperter på å aldersbestemme blåmerker,
og en av ildsjelene i det tverrfaglige forskningsteamet. Han bistår
stadig rettsvesenet i saker hvor blåmerkers alder er vesentlig.
– Vi deler blåmerkene inn tre kategorier: De ferske som har
oppstått siste 1-2 døgn, merker som er ‘noen dager
gamle’, og merker som oppsto for ‘mange dager siden’,
forklarer Haugen. Han mener at en teknologi som mer nøyaktig kan
aldersbestemme hudblødninger, i enkelte tilfeller vil være
av betydning for utfallet av rettssaker.
MÅLER REFLEKTERT LYS
Et blåmerke varer i 1-2 uker. Det blir først rødaktig,
deretter blålilla, så grønt, gult og til sist brunaktig.
Forskerne benytter seg av den naturlige nedbrytningen av det røde
fargestoffet i blodet, hemoglobin, for å finne alderen på
merket. Etter som dagene går, vil hemoglobinet brytes ned til andre
kjemiske forbindelser – som har andre farger. – Det er det
gule fargestoffet, bilirubin, vi måler mengden av, forklarer prosjektleder
Lise Lyngsnes Randeberg ved NTNU.
| HJELP
FRA KAMPSPORT: |
Forskerne har studert
blåmerker hos Tae Kwon Do-utøvere ved NTNUI for å lære mer om hvordan slagmerkene
utvikler seg.
Foto www.ntnui.no/tkd/ |
– Det blotte øye vil ikke oppfatte denne fargen før
etter cirka to døgn, mens med refleksjonsspektroskopi avslører
vi bilirubin etter snaut ett døgn. Etter cirka fire døgn
når bilirubinmengden i merket sitt maksimum, og minker deretter
gradvis. Det teoretiske grunnlaget for teknologien er utviklet av professor
Lars Svaasand. Teknologien er i prinsippet enkel: En lampe sender ut hvitt
lys mot blåmerket. Hvitt lys består av alle regnbuens farger.
Lyset som reflekteres fra huden, måles med et spektrometer. Mer
presist måler spektrometeret hvor mye av de ulike fargene som reflekteres
tilbake. Dette angir hvor langt blåmerket har kommet i sitt forløp.
Fra det reflekterte lyset kan forskerne også registrere mengden
blod i blåmerket og oksygeninnholdet i blodet. På bakgrunn
av disse faktorene arbeider Randeberg med å utvikle en algoritme
– som blir selve nøkkelen til tolkningen av blåmerkene.
FLEKKETE IDRETTSUTØVERE
– Som forsøkspersoner fikk vi tilgang på 50 blåmerker
fra NTNU-studenter. De fleste av merkene skrev seg fra idrettsskader,
for eksempel fra kampsport, forteller Randeberg. Denne delen av undersøkelsen
slo fast at det var mulig å finne spor av det gule stoffet bilirubin
i merker før det var synlig for det blotte øye, og at blåmerker
utvikler seg ganske likt hos unge, friske mennesker. I høst skal
forskerteamet utvide forskningsmaterialet til å omfatte 150 hjerteopererte
ved St. Olavs Hospital.
– Bypass-operasjoner og angiografi gir hudblødninger hos
de fleste pasientene. Dette er yppelig pasientmateriale å studere.
Vi vet eksakt når pasientene får blodutredningene. I tillegg
er dette en annen aldersgruppe, slik at vi kan undersøke om alder
har noe å si for blåmerkers forløp. Overlegene og førsteamanuensene
Rune Haaverstad og Rune Wiseth ved Det medisinske fakultet vil stå
for denne delen av prosjektet, forteller Randeberg. Forskerteamet vil
også forsøke å utvide forståelsen for hvordan
skader kan ha oppstått; hvor kraftig slaget var, og hva slags gjenstand
som kan ha forårsaket merket. Det er mulig blåmerketeknologien
kan anvendes på flere områder. Forskerne ser for seg at den
også etter hvert kan benyttes til å fastslå dødstidspunktet
for voldsofre mer presist. Internasjonale firmaer innen medisinsk teknologi
finner forskingen svært interessant, og teamet håper at arbeidet
om noen år vil lede til at teknologien blir vanlig ved blant annet
legevaktene.
Av Nina E. Tveter
* Kontakt ved NTNU: Lise Lyngsnes Randeberg, Institutt for elektronikk
og telekommunikasjon, NTNU
Tlf: 73 59 44 00, e-post: lise.randeberg@iet.ntnu.no |
|
