MINIPORTRETTET

Foto: Rune Petter Ness

SVEIN LORENTZEN
Professor, Program for lærarutdanning, NTNU

Kva forskar du på nå?
Dei siste åra har mye av forskinga mi vært retta mot korleis historiebøkene i skolen har blitt brukt til å forme nasjonal identitet, og korleis denne spesielle påverkinga har endra seg over tid. Elles bruker eg mykje meiningsfylt arbeidstid som forskingsleiar ved NTNUs lærarutdanningsprogram.

Kva for eit forskingsprosjekt ville du sett i gang dersom du fikk 5 millionar kroner?
Summen er nok ganske fiktiv innanfor mitt fagområde. Om det likevel skulle skje, kunne eg tenke meg å undersøke nærare korleis elevane gjennom 13 års obligatorisk skolegang utviklar sitt syn på demokrati.

Kva fikk deg til å velje forskaryrket?
Fordi forskinga gir meg muligheit til å vite noe der eg tidligare trudde. Nå kan det nok reisast tvil om det lenger eksisterer et forskaryrke ved universiteta, i og med at tida til forsking meir og meir smuldrar bort mellom ei rekke andre arbeidsoppgåver.

Kva for eit spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Kvifor små barn trivst på skolen, mens eldre barn altfor ofte ikkje gjer det.

Di siste aha-oppleving?
Då eg oppdaga at ein gløymd, tysk historikar frå 1700-tallet hadde forfatta ei bok om arbeidsmåtar i historieundervisninga, som ville gitt eit løft til den dagsaktuelle diskusjonen om same emne.

NTNU goes global

Globalisering har fått status som et sjette tematiske satsingsområde ved NTNU. Det betyr i praksis at globalisering blir definert som et av de seks viktigste forskningsområdene ved universitetet i tida framover. NTNU er det første universitetet som på institusjonsnivå tar opp globalisering som en større tverrfaglig strategisk forskningssatsing. De fem første tematiske satsingsområdene ved universitetet ble etablert i 1999.
Planen er at mesteparten av forskningsaktiviteten skal foregå innenfor de to hovedområdene «Produksjonssystemer i en globalisert verden» og «Globaliseringens kulturelle og sosiale uttrykk».

Foto: Ole Martin Hansen

Vasker gull på data

Gullfeberen herjer igjen i Bindalen i Nordland, rundt 70 år etter forrige prøvedrift. Det er det lokale selskapet Bindal Gruver som nå har fått teften av gull og satt i gang med prøveboringer. For å kunne legge en strategi for utvinning, er det nødvendig med detaljkunnskap om hvordan gullet fordeler seg blant de andre mineralene i forekomsten. Det kan stipendiat Kari Moen ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU hjelpe til med. Med et elektronmikroskop tar hun bilder av ulike mineralprøver. Ved hjelp av dataanalyser får hun så ut en rekke detaljer om innholdet av gull i prøven: Hvordan opptrer det, hvor mye er det og hvilke andre partikler er det knyttet til? Slike data er ikke så lette å få ut med de metoder man har benyttet tidligere.

Planen er at Geologi og bergteknikk sammen med Materialteknikk skal bli et kompetansesenter som kan ta imot oppdrag på analyse av mineralprøver. Tre norske gruveselskap støtter prosjektet: Titania AS ved Egersund, Hustadmarmor ved Molde og Norwegian Crystallites i Tysfjord.

På opprydningstokt i Moldova

Moldova – som utgjør den vestlige delen av den gamle sovjetrepublikken Moldavia – har store restlagre av plantevernmidler som delvis oppbevares under kummerlige forhold på den enkelte gård eller kollektivbruk. Moldova har fått NATO-midler til destruksjon av miljøgifter. Målet er å få alt inn i sentrale lagre, med tanke på endelig destruering. Forskere fra SINTEF har etter oppdrag fra NATO reist rundt i Moldova for å kartlegge forekomster og planlegge opprydding av nå forbudte plantevernmidler.

– Forholdene er ti hakk verre her enn i Vietnam der vi har jobbet med det samme, sier SINTEF-forsker Kåre Helge Karstensen som reiste rundt i Moldova en uke for å se på forholdene. – Her ligger over 2000 tonn omkring. Soldater er nå i ferd med å fylle på plasttønner for transport til sentrale lagre. Den vanlige form for destruksjon er sementfabrikker, men da må vi først analysere med tanke på tungmetaller som jo ikke blir borte i en ovn, men går opp i pipa. Vi må også analysere med hensyn på klor som kan ødelegge sementproduksjonen dersom det blir for mye av det.

Foto: Ruud van der Weel

Søker etter babyer til forsøk

Hvordan lærer barn ting, og hvordan kan de huske? Det håper hjerneforskerne Audrey van der Meer og Ruud van der Weel ved Psykologisk institutt ved NTNU å finne ut mer om. Ny, avansert teknologi er første skritt på veien, men forskerne trenger flere spedbarn i alderen fire til seks måneder til laboratorieforsøkene. Barnas hjerneaktivitet undersøkes ved hjelp av sensorer som kobles til en hette, og metoden er ifølge van der Meer helt ufarlig. Barnet får se film mens den elektriske aktiviteten i hjernen registreres.

Gjennom å forstå mer av en vanlig barnehjerne, vil forskerne også skjønne mer av den unormale. Dermed blir det lettere å gripe inn i tide hvis det er noe feil, mener forskerne.

Foto: Mette Mathiesen

Se opp for varme hybelkaniner

Alle vet at for mye støv i huset kan gå ut over helsa. Aller verst er varmt støv. For støv som samler seg på varme panelovner, lamper og annet elektrisk utstyr, kan ifølge biolog Mette Mathiesen gi alvorligere følger enn litt ubehag for lukteorganene.

Oppvarming av støv fører til frigivelse av små partikler og flyktige stoffer, allerede ved så lave temperaturer som ovner og lamper gir. Mathiesen har sett på de biologiske effektene av partiklene og stoffene som frigjøres. Det viser seg at flere av cellenes vanlige reaksjoner blir hemmet av stoffene. Hvite blodlegemer oppførte seg ikke normalt da de ble utsatt for stoffene sammen med en betennelsesfremkallende bakterie. Selv om celleforsøkene ikke ble gjort direkte på mennesker, er det grunn til å tro at forurensning fra oppvarmet støv forverrer luftkvaliteten slik at det kan gi økte helseplager.

Metoder for overflatebehandling

Forskere ved SINTEF jobber med å finne fram til nye metoder for overflatebehandling. Aluminium i utemiljø kan korrodere og krever en form for behandling som er mer miljøvennlig enn dagens bruk av kromat.
Prosjektet «Light Metal Surface Science» har utviklet nye eksperimentelle teknikker for måling av lokal kjemisk sammensetning, overflate-topografi, lokale potensialforskjeller og mikrostruktur på eksakt det samme området av en overflate. Dette har gitt økt innsikt i mekanismene for lokal korrosjon og korrosjonsbeskyttelse.

Et av funnene er at ved optimalisert varmebehandling reduseres korrosjonen. Et annet at anodisering kan erstatte miljøfarlig kromatering. Anodisering gir minst like god korrosjonsbeskyttelse av aluminium før lakkering som dagens miljøfarlige kromatering. Andre typer forbehandling kan også gi tilfredsstillende korrosjonsbeskyttelse, men er da avhengig av grundig rengjøring og en god lakk. Det er også utviklet en teknikk for måling av lokal heft. Dette er et nyttig redskap til å forstå mekanismene for hvordan lakk og lim hefter til en metalloverflate.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Foto: Ole Martin Hansen

Forskningssjef: Arnstein Watn, Avd. Berg og geoteknikk, SINTEF Bygg og miljø

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?
Vi arbeider med et større prosjekt i Singapore som omhandler lagring av olje og gass i undersjøiske fjellrom. Dette skal frigjøre kostbare areal på overflaten samt øke sikkerheten mot ulykker eller terrorangrep. Vår sjefsforsker Ming Lu har meget gode lokale kontakter og har hovedansvaret for prosjektet. Vi drar også nytte av at NTNU har meget gode forbindelser med universitetsmiljøet i Singapore. Vi gjennomfører bergtekniske forundersøkelser, og to av våre ansatte har vært 14 dager i Singapore og gjort spesialmålinger i dype borehull for å kartlegge spenninger i fjellet. Samtidig arbeider vi med tilbud på fase 2, detaljplanlegging av anlegget, sammen med norske konsulenter og lokale samarbeidspartnere.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?
At Singapore bruker ekspertise fra norsk bergteknisk miljø i dette arbeidet, har stor betydning – ikke bare for SINTEF men også for andre norske operatører. Singapore har flere store utbyggingsplaner for fjellrom – blant annet bygging av et gigantisk, underjordisk forskningssenter som skal knytte sammen to universiteter som troner oppå bakken, flere kilometer fra hverandre. Norge har topp ekspertise både på bygging i fjell generelt og på lager for olje og gass. Jo flere kontrakter som går til Norge i olje- og gasslagerprosjektet, dess større er sjansen for at norske selskaper får delta i de framtidige utbyggingene som planlegges, både i Singapore og i hele regionen.

NYE BØKER

Tussar og jern

Arne Espelund: «Jernet i Vest-Telemark
– der tussane rådde grunnen» Arketype forlag

Professor emeritus i metallurgi, Arne Espelund, har arbeidd med jernframstillingas historie i mange år. Nå har han tatt for seg jernproduksjon i vestre del av Telemark, der det finst spor etter slik verksemd heilt tilbake til tida rundt Kristi fødsel. I den nyaste boka si trekker forfattaren linjene heilt tilbake til antikkens Hellas. Han tar også for seg kva norrøne skrifter seier om jernframstilling, korleis vi finn spor etter denne verksemda i stadnamn, og syner korleis jernvinna kan knyttes saman med norsk folketru.
 

Lærebøker som nasjonsbyggere

Svein Lorentzen: «Ja, vi elsker…
Skolebøkene i den norske nasjonsbyggingsprosessen, 1814-2000» Utgitt av Høgskulen i Volda

Norsk nasjonalfølelse er på mange måter et ganske nytt fenomen. Det vi kaller nasjonsbygginga her til lands, kom for fullt i årene etter 1814, og mange mener den pågår den dag i dag. Prosjektet «Utdanning som nasjonsbygging» har som mål å studere aspekter ved den rollen utdanningen har hatt i norsk nasjonsbygging i alle disse årene. Svein Lorentzen, professor ved NTNUs Program for lærerutdanning, har som en del av dette prosjektet tatt for seg norske skolebøker gjennom nesten 200 år. I «Ja, vi elsker…» ser han på hvordan lærebøker i historie og samfunnsfag, og til dels lesebøker, har fungert som aktive agenter i en lang nasjonsbyggingsprosess. Spørsmålet forfatteren stiller – og besvarer, er: hvor aktive, og på hvilke måter?

Foto: Halvor Lindem

Plenty med plass til plagg

Ane Linea Lind og andre studenter ved industriell design ved NTNU har designet en stor stumtjener som er ment å brukes i romslige, offentlige bygg. Det skal være plass til over 40 plagg på denne konstruksjonen. Stumtjeneren kan også passe fint inn i litt dyrere klesbutikker der image og handleopplevelse er en del av konseptet.

Materialet er av stål som har et rent og litt kaldt uttrykk, men den dynamiske formen på produktet gjør at det likevel blir litt levende.
Selv om den leker med inntrykket av å være i ubalanse, står stumtjeneren stødig på golvet. 190 cm høy og 120 cm bred er målene på denne kraftige plagghjelperen.

Illustrasjon: Utlånt av MARINTEK

Superraskt lasteskip

Tar man en polynesisk kano, sper på med kreative ingeniører, moderne framdriftsteknologi og avanserte beregningsprogrammer, får man en pentamaran.

Pentamaranen eller framtidas superraske lasteskip er konstruert og designet ved MARINTEK i tett samarbeid med det engelske konsulentselskapet Nigel Gee and Associates Ltd. Finpussen på skipet som bærer det beskrivende navnet Seabridge, skjer nå ved Skip- og havlaboratoriet i Trondheim.

Skipet er 300 meter langt, slank som en penn og krysser Atlanterhavet på mindre enn en uke – selv om det er fullastet med tunge trailere. Båten har hele fem skrog. Hovedskroget er nemlig så langt og smalt at det trenger fire støtteskrog for å holde seg stabilt. De to støtteskrogene stikker ned i vannet, mens de to foran ligger like over vannoverflata. Med sin spesielle form holder farkosten en fart andre lasteskip bare kan drømme om: Marsjfarten er på hele 40 knop (75 km/t). Med en slik hastighet vil det enorme lasteskipet konkurrere med transport på land, og meningen er at det skal frakte tung last langs kysten av USA, i middelhavsområdet og mellom Nord- og Sør-Europa for å avhjelpe den økende transportmengden på veinettet.

Foto: SINTEF IKT

Nytt mikro- og nanoteknologi-
laboratorium

Et nytt mikro- og nanolaboratorium åpnet offisielt i Oslo 20. april, og er en av de største enkeltsatsinger for norsk forskning siden andre verdenskrig.

SINTEF og Universitetet i Oslo vil drive laboratoriet i fellesskap. Laboratoriet vil også bli en viktig nasjonal ressurs der norsk industri kan få utviklet prototyper og til og med få laget nye produkter som teknologien muliggjør.

Strenge krav til renhet og vibrasjonsdemping har gjort byggingen av laboratoriet til et krevende prosjekt, kanskje et av at de mest kompliserte byggeprosjekter i Norge til nå. Eksperter fra mange land har derfor vært hentet inn for at siste teknologi på området skulle tas i bruk. Det nye laboratoriebygget med alt sitt utstyr koster nær en kvart milliard kroner. Laboratoriet er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet via Norges forskningsråd, og av SINTEF, og ligger i Gaustadbekkdalen i Oslo.

Foto: Thor Nielsen

Pris for fingeravtrykksensor

Fire forskere har fått SINTEFS pris for fremragende forskning i 2003 for å ha utviklet et sensorsystem som analyserer og gjenkjenner fingeravtrykk.

dgangskontrollsystemer basert på fingeravtrykk, er høyaktuelle i forbindelse med områdesikring, og forskerne har vunnet internasjonal anerkjennelse for å ha utviklet et system som både er billig å produsere og som takler både fuktige og tørre fingrer. De fire prisvinnerne – Ovidiu Vermesan og Helge Rustad fra SINTEF og Sigmund Clausen og Jon B. Nysæther fra den norske oppstartsbedriften IDEX – har utviklet systemet med utgangspunkt i et SINTEF-eid patent. Prosjektet varte i fem år og har involvert 30 personer. Systemet baserer seg på informasjon fra målinger av hudens elektriske ledningsevne. Det kan derfor skille mellom en virkelig, levende finger og avbildede fingeravtrykk.

Foto: Rune Petter Ness

Finner rust med ultralyd

Ny bedrift: Ultralyd kan brukes til så mangt, også til å oppdage rustproblemer i skip. Rust fører til at platene i skroget blir tynnere. Platetykkelsen kan måles ved hjelp av ultralyd, og dermed kan man lett fastlå om et skip har rust, og i så fall hvor.

Prøvetakingen foregår ved at skipsskroget skannes utvendig ved hjelp av en ultralydbjelke som senkes ned i vannet. Resultatene foreligger allerede etter noen timer.

Dagens metoder for å gjøre dette er langt mer kostbare. Der må tanken tømmes og renses før man tar stikkprøver innvendig i skroget med en håndholdt probe – og resultatene kommer ofte ikke før om noen uker.
Ideen er utviklet i bedriften Sensorlink, av tidligere Sintef-ansatte. Den er patentert, og det er utviklet en miniatyrversjon av apparatet.

I full størrelse vil det bli rundt 50 meter langt. Oppgaven med å kommersialisere og få produktet ut på markedet ligger hos det nystartede selskapet ShipScan som består av studentene Thor Egil Solhaug, Børre Tingstveit og Benjamin Golding fra NTNUs entreprenørskole. Forretningsideen var en av finalistene til DnB NORs innovasjonspris i mars og vant Venture Cup i mai.

Foto: Halldor Gjernes

Fra Kunstakademiet ved NTNU – «Sky Bar – Extreme Makeover»

Studentene ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT) har sin egen «Sky Bar» i sjette etasje.

I mange år har studentene hatt lyst til å gjøre noe med den noe irriterende blåfargen på veggene. Masterstudenten Mikael Nesse Nilsson var den som gjorde noe med det og dekket til alle veggene med parkett, bobleplast, tapet, kartong, liggeunderlag og annet containerrask. Innpakningen av rommet var Nilssons bidrag til en semesterutstilling på KiT.
– Det er noe mellom collage og installasjon, sier Nilsson om sin del av utstillingen.

Navnet på utstillingsbidraget, «Extreme Makeover», er hentet fra den omstridte amerikanske reality-serien hvor deltakerne frivillig gjennomgår store forandringer i håp om at de skal bli penere.

Siden jeg ikke spurte noen om lov til dette, har jeg brukt teip slik at det raskt går an å ta ned installasjonen. Vi får se om jeg blir bedt om å ta det ned, eller om folk vil la det være på. Kanskje ramler det ned av seg selv, sier Nilsson, som til vanlig arbeider mest med maleri.