MINIPORTRETTET

Britt-Marie Drottz Sjöberg Professor, Psykologisk institutt, NTNU Foto: Tore Oksholen

Kva forskar du på nå?
Eit gjennomgåande tema i forskinga mi er risikokommunikasjon, ofte med fokus på beredskap og tryggleik. No ser eg mellom anna på korleis menneske opplever lange tidsperiodar i høve til framtidige risikoscenarier: Oppfatninga av tid er med og styrer vurderingane om risiko i framtida.

Kva for forskingsprosjekt ville du sett i gang dersom du fekk 5 millionar kroner?
Eit internasjonalt senter og nettverk for risikoforsking. Det skulle hatt fokus på forståing av subjektiv/menneskelig oppleving og vurdering/bedømming.

Kva fekk deg til å velje forskaryrket?
Ufordringa om å tenke tankar eller innsjå tilhøve som vi ikkje tidlegare var merksam på. Samt ein medfødd allergi mot repetisjon.

Kva for spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Finst det faktorar som kan forklare relasjonen tanke – emosjon/kjensler? Kan vi seie noko grunnleggjande om korleis kjenslene og den rasjonelle tanken verkar saman i oppfattinga av den objektive røynda?

Di siste «aha-oppleving»?
At vi menneske eigentlig ikkje kan sjå for oss lengre tidsperiodar, men trur at vi kan det. Vi trur vi kan tenke millionar av år fram og attende i tid, men i realiteten greier vi ikkje å relatere oss til meir enn nokre få generasjonar, rundt 100-150 år. Det medfører mellom anna at vi overvurderer grunnlaget vi har til å fatte gode avgjersler, særskild i tilhøve til komande generasjonar.
 

Foto: Meditron AS

Nå kan legen lytte bedre

De siste årene har stetoskopet fornyet seg kraftig. De nye stetoskopene detekterer lyden og forsterker den elektronisk. Den norske bedriften Meditron AS leder an i utviklingen på dette området, og produserer 10 000 elektroniske stetoskop årlig.

Sammen med SINTEF-forsker Tor Arne Reinen har bedriften jobbet med å forbedre produktene sine. Reinen har bidratt i forhold til å utvikle mer følsomme sensorer med en form som gjør at lyttehodet på stetoskopet kan være flatere, og dermed bli bedre egnet til bruk under bandasjer og klær.
Signalene fra de elektroniske stetoskopene kan overføres til en datamaskin hvor de kan behandles, lagres og eventuelt sendes videre. Dermed har en kommunelege muligheter til å sende lyttesignalene over til en spesialist ved behov.

Foto: Christina B. Winge

Gullgraving ved SINTEF/NTNU

Store Norske Gull på Svalbard har tatt prøver på tvers av en forkastning utenfor Ny Ålesund, og får analysert overflateprøver ved SINTEF/NTNU for å se om det kan være muligheter for utvinning.

Et tonn prøver er sendt med båt til fastlandet der forskerne har holdt på siden januar med å knuse, separere og analysere prøvene. Små prøver er også sendt til Canada for å finne ut hvilke mengder gull det er snakk om for hvert tonn stein.

Forskerne utnytter at gull er betydelig tyngre enn annen stein. Med råmaterialet plassert på skråstilt plate som overskylles med vann, vil de lette bergartene følge raskt ned med vannstrømmen, mens gullet kan skilles ut. I tillegg til skakebordene benyttes det også blikkfat. Under vannspringen separerer Arvid Rein på SINTEF Materialer og kjemi klint og hvete på manuelt, «gammeldags» vis. Foreløpig har Miljøverndepartementet sagt nei til prøveboring på Svalbard. Store Norske Gull vil likevel kjøre forsøk med tanke på seinere søknader.

Søker erstatter for klimagass

Under støping av magnesium benyttes den kostbare gassen SF6 (svovelhexafluorid). Gassen har en «drivhuseffekt» (Global Warming Potential (GWP)) som er hele 23 900 ganger større enn CO2. På grunn av denne effekten får gassen ikke lenger brukes i magnesiumindustrien innen EU fra januar 2007. Industrien trenger likevel noe som kan beskytte det flytende metallet mot oksidasjon, og det eneste praktiske alternativet som finnes i dag, er den svært giftige gassen svoveldioksid (SO2).

SINTEF Materialer og kjemi har på oppdrag av den internasjonale magnesiumindustrien jobbet sammen med NTNU for å finne en erstatter som forhindrer oksidasjon av det flytende metallet. I prosjektet har man blant annet testet et antall alternative fluorholdige forbindelser med lavere GWP enn SF6. De mest aktuelle erstatterne er gassene Novec612 og HFC 134a. Forskerne jobber også med å undersøke om fluor kan tilsettes magnesiumsmelten på andre måter enn med gass.

Snertent hefte om materialer

Unge forskere ved SINTEF Materialer og kjemi har laget en lettlest, liten håndbok på 30 sider for alle som vil vite om fakta og myter rundt ulike materialer.

Heftet er kalt «Kunnskap bygger Norge», og her kan du lære at bæreposer av papir slett ikke er mer miljøvennlige enn plastposer, og at nanoteknologi ikke er science fiction som halvgale prosessorer leker seg med.

Du kan også finne kuriositeter som at fargen i leppestift kommer fra jernoksid laget i Mo i Rana, og at en ny bil inneholder 100 kilo aluminium.

Heftet tar for seg alt fra stål og jern til kompositter, mineraler og keramer. Kapitlene beskriver materialene kort i avsnitt som «miljø», «marked og vekst», «bruk» og «behov», og samtlige materialer har egen faktarute med blant annet tall rundt forbruk, antall bedrifter i Norge, eksportverdi og anvendelsesområder.
Tanken bak utgivelsen er materialer fortsatt bidrar til å løse store utfordringer innen miljø, helse og energi og derfor må ha stort fokus i all satsing på nyskaping og næringsutvikling.

©copyright: norwegian seafood export council – Per Eide

Håp om giftfrie skjell

Algeproblemer har så langt gjort det umulig å drive skjelloppdrett i Sognefjorden – et av Europas beste beiter for blåskjell. Nå gir forsøk ved SINTEF håp om at giftalgene lar seg fortrenge.
SINTEF har testet to metoder som drar dypvann opp. Hensikten er blant annet å hente opp næring til ikke-giftige alger – skjellføde som kan fortrenge de «slemme slektningene». Begge metodene øket veksten av «snille» alger. Mest lovende var forsøket der et neddykket ferskvannsutslipp fra et vannkraftverk besørget «omrøringen». Skjellene forble riktignok giftige nær utslippspunktet. Men giftfrie blåskjell ble påvist på steder dit det omrørte dypvannet strømmet. Håpet er at slike steder kan bli giftfrie produksjonsbasseng eller avgiftningsstasjoner.

Foto: www.hemera.com

Curling for blinde

En gruppe NTNU-studenter fra forskjellige fagmiljøer vil gjøre det mulig for blinde å spille curling, og utvikler nå et frekvensstyrt lydutstyr.
I prinsippet trengs det bare at én på laget kan se.

Denne laglederen plasserer en sender i den retningen curlingsteinen skal havne. På steinen er det en mottaker. Når håndtaket på steinen peker rett mot senderen, kommer et bestemt lydsignal. Da vet spilleren at han eller hun har riktig retning.

I tillegg lager studentene en magnetplatemodell, hvor magnetsteiner kan plasseres ut slik de ligger på banen. Slik kan alle ha oversikt over spillet og diskutere hvor de bør sikte. Så kan den seende laglederen plassere senderen.

Studentene arbeider sammen i NTNUs tverrfaglige undervisningsopplegg Eksperter i team.

Vietnamesisk taper terreng

Alt om en generasjon eller to kan vietnamesisk ha forsvunnet som dagligtalemål hos Trondheims største innvandrergruppe. Det har Heidi Berg kommet fram til i sin hovedoppgave ved NTNU. Det bor nesten 800 vietnamesere i Trondheim. De fleste bor på samme kant av byen, og de har en sterk felles kulturforankring i forenings- og kirkeliv.

På tross av dette taper språket terreng for hver generasjon. Alt nå er det barn i tredje generasjon som ikke snakker vietnamesisk, selv om de forstår det. Heidi Berg tror at det konfutsianske idealet om respekt, samhold og tilpasning kan være med på å forklare at vietnameserne er så snare til å la norsken få overtaket.

Foto: Per Jordhøy

Fredspipe for villreinen

Norge er det eneste landet i Europa som fortsatt har rester av en opprinnelig villreinstamme. I dag har vi rundt 30 000 villrein, fordelt på 23 bestander. Jo mindre bestandene er, jo mer sårbare er de. Reinstammen skal forvaltes, men hvordan? Grunneiere, turister, lokalbefolkning og naturvernere har ofte ulike interesser.

Prosjektet Villrein og samfunn (ViSa) er et samarbeid mellom NTNU og Norsk institutt for naturforskning. Her samles forskere og representanter for en rekke instanser – folk som langt fra er enige om reinforvaltningen. Målet er å samle den kunnskapen som finnes, bidra til nye forskningsprosjekter, og komme fram til enighet om hvordan norske villreinfjell skal se ut om 50 år. Så kan man meisle ut en politikk for framtidig forvaltning.
 

Foto: Rune Petter Ness

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS:

Forskningssjef:
Jack Ødegård

Avd. for bruddmekanikk og materialprøving, SINTEF Materialer og kjemi

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Sammen med NTNU arbeider vi nå på spreng med å posisjonere oss innenfor det nye Olje- og gassprogrammet i Norges forskningsråd. Vi ønsker å gjenreise materialteknologi som tema. Rettet mot olje- og gassvirksomhet, har denne disiplinen vært stemoderlig behandlet i mange år.

På 70-og 80-tallet fantes det store materialprogram som fremmet norsk industri og forskningsmiljø – blant annet på bruk av materialer i krevende miljøer. Derfor står det også unike installasjoner i Nordsjøen. Men lang tid med mangelfull prioritering på området gjør at kunnskapen forvitrer og at sannsynligheten øker for at feil og skader skal inntreffe. En del større hendelser med brudd og lekkasjer de siste årene kunne kanskje vært unngått sammen med besparelser i milliardklassen.

Framtidas utbyggingsløsninger vil skje på dypt vann med undervannsprosessering og transport av brønnstrøm til land. Dette vil kreve høyest mulig robusthet og minimal risiko for feil.

Hva må til?
For å sikre funksjonalitet og sikker drift offshore, trenges det påfyll av grunnleggende materialkompetanse. Materialer, komponenter og prosessutstyr må være av beste kvalitet og tilpasset driftsbetingelsene som rår. Dette må skje gjennom ny forskning, og kan realiseres om vi lykkes med posisjoneringsarbeidet vårt denne våren.

NYE BØKER

Om krig og fred

Truls Wyller: «Å dø for staten»
Kritisk perspektiv på rettferdig krig
Abstrakt forlag

Hva gjør du hvis noen prøver å drepe deg eller din familie? Har ikke alle rett til væpnet selvforsvar?
Truls Wyller, professor ved Filosofisk institutt, NTNU, hevder at problemstillingen er forfeilet. Krig og fred angår ikke i første rekke et forhold mellom individer, men mellom stater og mellom individ og stat. Den viktigste etiske debatten gjelder hvorvidt det er riktig å ofre uskyldige individer for kollektivet: Står hensynet til nasjonens selvbestemmelsesrett over hensynet til enkeltmennesket? Spørsmålet forfølges tilbake til kirkefaderen Augustin, og drøftes i lys av USAs og Natos kriger i Kosovo, Afghanistan og Irak.

Norsk vannkraft i 17 bind

«Hydropower Development 1-17»
Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU

Norsk vannkraftekspertise er sikret for ettertida: Store deler av kunnskapen en nå samlet i en bokserie på hele 17 bind. Heftene er tematisk lagt opp, og representerer et vidt spenn. Ett hefte omhandler
miljømessige virkninger, et annet landskapsdesign, men de fleste dreier seg om tekniske temaer som
damkonstruksjoner, turbiner og overføringslinjer.
Vassbyggmiljøet har lange tradisjoner for samarbeid med utviklingsland, og mange av heftene i serien vil bli brukt som lærebøker ved universiteter i Norges samarbeidsland. Andre av heftene er mer egnet som oppslagsverk.I alt 30 forfattere, mange av dem fra NTNU og Sintef, har bidratt til serien.

NY CD

Lyrikk på CD

David Allan Aasen:
«i gapet mellom ekkoet og stillheten»

CD-utgivelser i det litterære akademikermiljøet er sjelden vare, men i april var det duket for CD-slepp på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU. Utgiver er hovedfagsstudenten David Allan Aasen, som har samlet opplesninger fra sju lyrikere. Forfatterne er fra det litterære miljøet i Trondheim. Noen er debutanter, mens andre er mer etablerte, som Arild Vange og Marte Huke.CD-en blir i første omgang distribuert sammen med studenttidsskriftet RISS, hvor Aasen er redaktør.

Foto: Institutt for produktdesign

På bølgebrett i skibakken

Lei av trekjelken eller plastleketøyet i sportsbutikken?
NTNU-studenten Mats Mathisen har laget et bølgeformet akebrett i aluminium, med bjørkehåndtak og svart tekstilpute. Sammen med de andre førsteklassingene ved Industriell design fikk han i vinter til oppgave å lage en snøleke som skulle appellere til aldersgruppen
18-25 år. Leken skulle samtidig representere det moderne Norge. Materialet skulle være aluminium. I tillegg kunne studentene også ta i bruk norsk heltre og tekstiler.

De fleste laget akebrett, og utnyttet materialene til å lage harmoniske og rene utrykk. Flere av snølekene skal stilles ut på åpningen av det nye Norsk Senter for Design og Arkitektur i Oslo.

Her er seks av de ti forskerne samlet: F.v.: Olav Magnar Nes, Inge Carlsen, Tomas Kjennerud, Anne Kristine Stolz, Erling Fjær og Svend Østmo. Foto: Christina B. Winge

Lager luftbro til Houston

SINTEF Petroleumsforskning åpner kontor i Houston, og ti personer fra instituttet skal danne «luftbro» over til USA for å bemanne kontoret. Houston er selve Mekka for petroleumsforskning og petroleumsindustri. De fleste av verdens oljeselskaper har kontorer der, og felt i både Vest-Afrika, Mexico-Gulfen og Sør- og Mellom-Amerika styres derfra.

Derfor er det også av stor viktighet for et lite institutt i Trondheim å befinne seg der tingene skjer. De ti personene som skal veksle på å bemanne kontoret, kommer fra ulike avdelinger i Petroleumsforskning og vil dekke samtlige fagfelt innenfor området.

Nye markedstilpasninger i SINTEF

SINTEF har omorganisert forskningsvirksomheten sin og samlet sine tolv institutter i seks konsernområder. Dette er SINTEF Helse, Materialer og kjemi, IKT, Teknologi og samfunn, Olje og energi og Marin.

Begrunnelsen for nyorganiseringen er enklere administrasjon og samhandling på tvers av faggruppene, og bedre markedstilpasning.
– Samlingen i større enheter vil gjøre det enklere for omverdenen å finne fram i organisasjonen, sier strategidirektør Gunnar Sand.

Foto: Rune Petter Ness

Tillitserklæring fra Europa

Gassforskning i Trondheim vinner anerkjennelse: Miljøet ved Gassteknisk senter NTNU-SINTEF har nylig fått ca 45 millioner kroner fra EUs 6. rammeprogram til prosjekter rundt gassteknologi.

Det er til sammen snakk om 5 prosjekter. De to største, CASTOR og ENCAP, har fokus på CO2-fangst, transport og lagring, og har hver en totalramme på ca 140 millioner kroner over fem år. De andre prosjektene går på membranteknologi for å skille gasser, og utvikling av brenselcelle for fremtidens bil. Samtlige prosjekt starter opp nå i mars og skal gå i fem år.

Fisk:
Framtidas innfrysing

Bedriften Global Fish i Hjørungavåg har tatt i bruk det aller siste på markedet innenfor pakking og innfrysing av fisk som sild og makrell.
Bak nyvinningen ligger et prosjekt der Forskningsrådet, Innovasjon Norge og fiskerinæringen står bak. SINTEF har bidratt med forskning rundt innfrysingstiden.
I utgangspunktet tok det 20 timer å fyse ned 20 kilo fisk pakket i kartong. Forskerne har nå jobbet fram optimale betingelser rundt størrelse, luftstrøm og energitap for en innfrysingstunnel som fisken følger. Alt må fryse like fort slik at det kan taes fortløpende ut av tunnelen etter en fast tid. Forskerne har også vurdert hvilken effekt ulik emballasje har på frysetiden, og sammen med emballasjeprodusent Tommen Gram er ny type plastfilm utviklet. Innfrysingstiden gjennom tunnelen er halvert og energikostnadene redusert med 30 prosent.

Foto: Rune Petter Ness

SUPERBATTERI FOR MOBIL OG PC

Ny bedrift: Utviklingen av en ny metall-luft batteriteknologi danner bakgrunn for etablering av bedriften Revolt Technologies AS. Denne teknologien er en hybridløsning som kombinerer elementer fra klassisk batteriteknologi og brenselcelleteknologi, og gir grunnlag for å produsere batteri til blant annet mobiltelefoner, digitale kamera og bærbare pc-er.

Et slikt batteri gir fem ganger så mye strøm til mobilen som dagens batteri. SINTEF har gjennom sin Innovasjonsmotor utviklet en forretningsplan for selskapet, og har invitert ventureselskapet Viking Venture til å delta som investor i det nye selskapet. Bedriften vil ved etablering ha to ansatte: Trygve Burchardt (bildet), som tidligere var forsker ved SINTEF, og Nils Kristian Nakstad, som vil tiltre som administrerende direktør.

Videokunst har sine røtter på 60-tallet og er nært beslektet med uttrykk som performance og musikk. Tidligere var videokunsten regnet som et smalt, eksperimentelt felt, men i dagens samtidskunst er dette blitt en svært vanlig uttrykksform. Ved Kunstakademiet er det mange som arbeider med denne formen for kunst.

– Filmmediet gir meg mulighet til å jobbe med tid og variasjon i tid for å skape en rytme, sier Anna Særnblom. Førsteårsstudenten ved Kunstakademiet prøver med videokunst å få til ulike stemninger og historier uten å bruke et tradisjonelt filmmanus. I sin ett-minuttsfilm «maxgalax» ønsker hun å illustrere spenningen mellom det å befinne seg ytterst på kanten og at livet rundt en går som normalt.

– Filmen er stillferdig og urovekkende og veksler mellom store landskapsbilder og mindre detaljer, mellom folkemengder på den ene siden og skikkelser alene på den andre, forteller Særnblom.
NTNU-studenten arbeider også med musikk og lyd, og liker ting som er både tragiske og humoristiske på en gang. Hun blir særlig inspirert av dystre filmskapere og ekspressive malere, men er ikke uberørt av episoder i hverdagen.

Hvert år får ca 7000 pasienter satt inn proteser i kne- eller hofteledd. Infeksjon som ødelegger beinvevet rundt protesen, er en fryktet komplikasjon ved slike operasjoner.
Overlege Eivind Witzø ved St. Olavs Hospital har i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU funnet ut at det transplanterte beinvevet kan «impregneres» med antibiotika, og dermed bli mer motstandsdyktig mot infeksjoner.
Inntak av antibiotika foregår vanligvis gjennom blodet eller munnen. Det betyr at konsentrasjonen av stoffet i blodet blir høy, noe som kan gi alvorlige bivirkninger. Når beinvevet settes inn med antibiotika, blir konsentrasjonen av medisinen svært høy bare akkurat der det trengs.

Medisin:
Unge menn etses oftest

Fra 1993 til 1995 fikk 270 personer behandling for etseskader på øynene ved Regionsykehuset i Trondheim. To medisinstudenter ved NTNU har gått gjennom journalene til disse, og sett på hvem som oftest er utsatt for uhell, og hvor alvorlige skadene er.
Konklusjonen er klar: Den typiske pasient med etseskader er ung, og han er mann. Uvørne, unge menn skader øynene hele tre ganger oftere enn sine jevngamle medsøstre. De fleste skadene skjer under arbeid, gjerne under arbeid med batterisyre eller silosyre.
Blant kvinnene er de eldre i flertall, og de blir vanligvis skadet hjemme, ofte av sterke vaskemidler.
Sammen med brannskader står etsende væsker for én av fem øyeskader i vestlige land.
I Norge utgjør skader under arbeid i kjemiske bedrifter og laboratorier en stor andel. Silolegging og sementstøping er også risikofylt arbeid.
97 prosent av pasientene i undersøkelsen kom fra det med milde skader eller ingen varig skade. Alle som fikk alvorlige øyeskader, var menn.

Ill: Utlånt fra SINTEF Materialer og kjemi

Visualiseringsprogram:
Bedre jernmalmpellets

LKAB (svensk produsent av jernmalmprodukter) bygget i 1997 en pilotmasovn i Luleå, Sverige for å kunne utvikle bedre jernmalmpellets for stålindustrien.

I denne pilotovnen skjer det opptil flere kjøringer (6-10 uker) per år. Under og etter disse testene tas det prøver på ulike nivåer i ovnen for å finne ut hvordan pelletsen oppfører seg.

SINTEF Materialer og kjemi har i samarbeid med LKAB analysert mange tusen pelletsprøver fra pilotmasovnen og lagt inn all informasjon i en database. Gjennom å koble databasen til et visualiseringsprogram utviklet ved SINTEF, kan dermed LKAB få muligheter til å «se» disse dataene på en svært oversiktlig måte.

Samfunn:
Gjentar lovbrudd

Av de 11 000 fangene som løslates fra norske fengsler hvert år, begår over halvparten nye kriminelle handlinger innen fem år. Kriminalitet koster Norge 38 milliarder kroner årlig.

Tone Pettersen, tidligere stipendiat ved NTNU, er hovedansvarlig for rapporten «Løslatelse til hva?» Den viser hvordan det går etter løslatelse for innsatte som har hatt et undervisningstilbud i fengselet, og dokumenterer at mange av dem verken får oppfølgingstilbud eller hjelp til å skaffe tak over hodet.

Pettersen mener at en stor gruppe kunne klart seg fint om de fikk bedre oppfølging, og det uten store kostnader. Hvis en bedring av planleggings- og oppfølgingstilbudet reduserte kriminaliteten med bare én prosent, ville samfunnet spart 380 millioner kroner årlig – på toppen av de menneskelige besparelsene.

Høyt lønnsnivå er intet hinder for en storsatsing på fiskeforedling i Norge. Automatiserer vi fabrikkene og går over til tre skift, vil norske foredlingsbedrifter bli i stand til å konkurrere med anlegg i lavkostland. Det viser overslag SINTEF Fiskeri og havbruk har utarbeidet.

Foredlingsleddet i fiskeindustrien er i økende grad blitt flyttet ut av Norge. SINTEFs regnestykker viser at det er fullt mulig å bringe mer av verdiskapingen hjem igjen.

I beregningene har forskerne forutsatt at fabrikkene blir helautomatiske og drives døgnkontinuerlig i arbeidsuka. Mens dagens produksjonslinjer krever 40-50 ansatte, skal framtidas linjer overvåkes av seks medarbeidere per skift. Ifølge SINTEFs tall vil en slik strategi bringe foredlingskostnadene per kilo ned på samme nivå som i Polen og Kina, de to lavkostlandene som har satset mest på foredling av norsk fisk.

Dansk utmerkelse:
Om norsk «vegkapital»

Det er grunn til bekymring for tilstanden til Norges riksveier. Det kan Even Sund ved SINTEF understreke. Han er en av flere forskere ved SINTEF som på oppdrag fra Statens vegvesen deltar innenfor prosjektet «Vegkapital».

En av målsettingene ved prosjektet er å utvikle metoder for å finne ut hvor mye riks- og fylkesveinettet er verdt og hvor stort beløp som må til for å utbedre alle vei-elementene slik at de får det nivået de burde hatt.

SINTEF har også gjennomført en litteraturstudie hvor det konkluderes med at man mangler et overordnet system for kontinuerlig å kunne gi oppdaterte anslag på veikapitalens størrelse. Denne rapporten ble valgt til «månedens bog» av biblioteket i det danske Vejdirektoratet i januar. Prosjektet fortsetter ut 2005.

Foto: NTNU SA/Cathrine Dillner Hagen

Matematikk:
Ny bunnrekord i matte

Aldri har norske studenter vært så elendige til å regne som nå. Da utvalgte grupper fra høstens nye studentkull tok Matematikkrådets test – stort sett grunnskolepensum – klarte de i gjennomsnitt å løse bare 49 prosent av oppgavene. For 20 år siden klarte de ferske studentene 73 prosent av oppgavene i en sammenliknbar test.

Jentene var desidert dårligst, og avstanden mellom dem og guttene øker for hvert år, selv om også guttene stadig presterer dårligere.
Foto: NTNU SA/Cathrine Dillner Hagen

Studentene som ble testet, kom fra de fire universitetene og fra 20 høyskoler, og tar fag som krever en betydelig innsats i matematikk. Mange vil ende i yrker hvor de må formidle matematikk.

Best ut kom siv.ing.-studentene fra NTNU. De svarte riktig på 66 prosent av oppgavene. Men for 20 år siden greide de 84 prosent.

LESERREAKSJONER
Leserreaksjoner stiles til redaktørene: nina.tveter@adm.ntnu.no
eller ase.dragland@sintef.no og merkes «leserbrev».

Forbyttet forsider
Professor Merete Lie, redaktør for en av bøkene vi presenterte i siste nummer, gjorde oss oppmerksom på at vi hadde forvekslet to bilder. Forsiden på Karsten Jakobsens bok «Klokken og orgelet» ble forbyttet med forsiden på Merete Lie (red)s bok «He, She and IT – Revisited».

Feil årstall
En årvåken leser, Karl Emil Eliassen, gjorde oss oppmerksom på at vi i samme nummer skriver at Tandberg radiofabrikk ble grunnlagt i 1963. Riktig årstall er 1933.