| Hjelp mot hodeplager
Sliter
du med kronisk hodepine? Grunnen kan være at du slutter å
puste når du sover. Da kan det være hjelp å få.
 |
HODEPINE I DAG IGJEN?: Kanskje du lider av søvnapné.
Foto: Rune Petter Ness |
Hver fjerde nordmann snorker. Men for enkelte er problemet mer alvorlig
enn for andre. En
liten del av snorkerne, to til tre prosent av befolkningen, lider av søvnapné.
Det er en tilstand hvor man slutter å puste flere ganger i løpet
av ei natt. Hvert pustestopp varer i mer enn ti sekunder, og enkelte kan
ha opptil 50 slike stopp i timen.
Hodepine-verstinger
Pusteproblemene forstyrrer den normale søvnen, og gir plager også
på dagtid. En undersøkelse som nylig ble utført ved
St. Olavs Hospital, viser at kronisk hodepine, det vil si mer enn 14 dager
i måneden, er sju ganger så vanlig blant dem som utredes for
søvnapné, som i normalbefolkningen. Dette er en betydelig
forskjell, mener universitetslektor ved NTNU og overlege i nevrologi,
Knut Hagen.
– Det er en overopphopning av hodepine-verstinger i denne gruppen,
sier han. Forskerne fant imidlertid ingen sammenheng mellom hodepinen
og graden av søvnapné. Personer med få pustestopp
i løpet av ei natt kunne ha like kronisk hodepine som dem med hyppige
pustestopp.
– Det kan tyde på at hodepineplagene har sterkere sammenheng
med selve pustearbeidet. Er det trang passasje i svelget, må man
bruke mer muskelkraft for å puste, forklarer Hagen.
Pustemaskin eller operasjon
Det er ikke alltid like lett å vite om du har langvarige pustestopp,
hvis du ikke har noen ved siden av deg, som ligger våken og teller
sekunder. Hagen understreker at det er viktig å være oppmerksom
hvis man har symptomer som kronisk hodepine eller kraftig trøtthet.
Alvorlig søvnapné er knyttet til overdødelighet,
kanskje fordi mange også har høyt blodtrykk.
Men det er hjelp å få. Pasienter med store problemer kan
få tilbud om en maskin som bedrer luftstrømmen til lungene.
For personer med mindre grad av søvnapné finnes flere alternativer,
som ligner tiltak snorkere får tilbud om: En metode er å fjerne
vev i svelget for å bedre luftpassasjen. En annen er å operere
inn implantater for å stramme opp bløtvevet i ganen. En tredje
er bittskinne til bruk om natta.
– Mange av dem som får påvist søvnapné,
har gått på smertestillende tabletter i lang tid uten at det
har hjulpet. Når de får riktig diagnose, kan de endelig få
riktig hjelp, påpeker Hagen.
Nattlig undersøkelse
De 324 personene som deltok i undersøkelsen, hadde selv kontaktet
lege for plager som tydet på at de kunne ha søvnapné.
Pasientene ble henvist til en såkalt polysomnografi-undersøkelse.
Mens de sov, ble de koblet til en maskin som registrerer mange av kroppens
funksjoner, som hjerneaktivitet, pusteanstrengelser, luftstrøm
og oksygennivå i blodet.
De fylte også ut et spørreskjema om blant annet hodepine
og muskel- og skjelettplager. Resultatene er sammenlignet med et normalutvalg
fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Flere forskere har funnet koblinger mellom snorking og hodepine. Men
Knut Hagen kjenner ikke til at det har vært forsket på kronisk
hodepine og søvnapné før.
Han mener polysomnografien sikrer en riktig diagnose. Flere andre studier
er basert på at deltakerne selv oppgir hvor ofte de snorker.
Av ELIN FUGELSNES
Kontakt: Knut Hagen, Inst. for nevromedisin, NTNU
Tlf: 73 86 84 15, e-post: knut.hagen@medisin.ntnu.no |
