| Kjapp
kunnskap om kork
Norske forskere hjelper korkprodusentene rundt
Middelhavet med å sjekke kvaliteten på barken.
Av Åse Dragland
 |
| VERKTØYET: Nålen
presses inn i barken, og sensoren måler porøsitet, tykkelse
og tetthet. Foto: SINTEF Elektronikk og kybernetikk |
SINTEF har deltatt i arbeidet med å lage
et verktøy som kan måle kvalitet. Det kan gi korkprodusentene
kjapt svar på om korken er klar til høsting og hvor mye av
trærne dette gjelder. Verktøyet utprøves nå
i laboratorier i Spania og Portugal, og erfaringene vil i etterkant lastes
inn i en ikke-motorisert versjon som skal benyttes av bøndene ute
i felten. Neste år skal den prøves ut ved innhøsting
av bark.
– Brukeren får et mål på både porøsitet,
fuktighet og tetthet og tykkelse av barken, forteller Geir Mathisen ved
SINTEF. – Verktøyet er rett og slett en nål som presses
inn i barken. En kraftsensor måler hvor stor kraft som må
til, samt elektrisk lederevne i barken etterhvert som nålen trenger
inn. Eiketrærne spares for unødvendig prøvetaking
og flekking av bark – og eierne får bedre kontroll på
produktet sitt.
Tålmodig famling i blinde
Spania og Portugal står for 80 prosent av
all korkproduksjon i verden. Et stort og godt tre gir cirka 16 kvadratmeter
kork. En bra produksjon i seg selv, men når det tar ca 50 år
fra planting av tre til første flaskekork, kreves det tålmodighet.
Etter tretti år høster korkprodusentene
den første korken. Kvaliteten på første gangs høsting
er alltid dårlig, og denne korken kan bare brukes til f.eks. gulvbelegg
og andre oppmalte og sammenlimte produkter som det betales dårlig
for. Så må eieren vente ni år til neste gang korken
kan tas ut. Først ved tredje gangs høsting, etter nye ni
år, kan det forventes flaskekork-kvalitet på barken. Riktig
tykkelse er også viktig: Barken må være tykkere enn
tverrsnittet på en vinkork.
Fram til nå har vurdering av kork blitt
betraktet som et håndverk. For å vurdere kvalitet og om barken
er klar for innhøsting, blir prøver på 10x10 cm flekket
av trærne. Man har ingen visshet om prøvene gir et riktig
svar for alle trær i eikelunden. Heller ikke om all kork på
et tre vil være lik. Og det er ingen god løsning å
ta mange prøver. Treet forringes og kan i verste fall dø.
Det nye verktøyet kan bli en god erstatter for et hådverk
som har hatt en del usikkerhet innbygd – og som nå er i ferd
med å dø ut. Ungdom er ikke interessert i å lære
seg faget.
Verktøy
Det var via et EU-CRAFT-prosjekt at SINTEF fikk
forespørsel om å delta i arbeidet med å lage et vertøy
som kunne gi kunnskap om kork-råvaren. På det viset ville
man oppnå høyest kvalitet til riktigst mulig pris. I dag
har forskerne, i samarbeid med universitetene i Spania og Portugal og
den norske bedriften Scansense, utviklet en motorisert laboratorieversjon
av et måleverktøy for barkkvalitet. Det 2-årige prosjekt
støttes av EU-kommisjonen.
Prosjektet rundt vinkorker og målinger har
vakt stor interesse internasjonalt. Land som USA og Australia har smått
om senn gått over til plastkorker siden det ikke drives korkdyrking
her. Nå vil de tradisjonelle korkprodusentene i Sør-Europa
vise at de tar kork seriøst og har forskning på sin side.
I Spania er det til og med tatt doktorgrader på temaet.
– Man vet lite om hvordan plast vil påvirke vin, særlig
ved lagring. Kork har man derimot lang tids erfaring med, sier Mathisen.
– Denne kunnskapen vil man ikke gi slipp på.
Kontakt: Geir Mathisen, SINTEF El. og kyb.
Tlf: 73 59 43 67, e-post: geir.mathisen@sintef.no |
