Skipsteknologi:
Øker propellers levetid

Doktorgradsstudenter ved Marinteknisk institutt, NTNU, har utviklet et system for propellstyring på skip, som overfører prinsipper fra bilindustriens anti-spinteknologi. Dette er et nybrottsarbeid med stor industriell betydning, ettersom mekanisk slitasje på grunn av dårlig «thruster-styring» har store økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser. Propellutskiftinger koster hvert skip fem til ti millioner kroner i året, og titalls millioner i et skips levetid. Teknologien er relevant for alle typer skip, men spesielt for posisjoneringsskip og -rigger.

Industribedrifter har allerede vært i kontakt med faggruppen for utvikling av konseptet. Funnene er beskrevet i artikkelen «Anti-Spin Thruster Control in Extreme Seas», som ble kåret til beste artikkel under en internasjonal konferanse i Spania i september.

IKT:
Veiviser i lomma

Tredimensjonale kart som kan lastes ned fra nettet og leses på PDA eller mobil, kan snart bli realiteten for teknofrelste turister.
Tanken bak utviklinga er at det er lettere å orientere seg i tre enn i to dimensjoner, og at 3D-kart kan være et bidrag i utviklingen av nye informasjonstjenester. Det nye systemet er også koblet opp mot en GPS-funksjon, slik at kartbrukeren til enhver tid vet hvor han er.
Informasjonssystemet finnes i to varianter. En er utviklet for bærbar/laptop PC – og egner seg for planlegging av reiser. Den andre varianten er utviklet for mobil/PDA, og egner seg ypperlig som lommeguide når man er på ukjente steder.

Begge variantene vil bli koblet opp mot databaser med 3D-kart og turistinformasjon som gir både værutsikter og informasjon om utstillinger, kulturarrangement, severdigheter, osv.

Det tredimensjonale kartet er utviklet i EU prosjektet TellMaris (www.tellmaris.com) av forskere fra en rekke europeiske aktører, deriblant Nokia, det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer og SINTEF. Nå søker bl.a. SINTEF samarbeidspartnere for kommersialisering av produktet.

Sikkerhet:
35 råd til dansk oljefelt

En gasseksplosjon på Gorm-feltet i den danske sektoren av Nordsjøen i mai 2001 førte til oppslag i dansk presse hvor det ble reist tvil om sikkerhetsforholdene på feltet. SINTEF ble engasjert av danske Energistyrelsen, som tilsvarer det norske Oljedirektoratet, for å gjøre en uavhengig undersøkelse.

Oppdraget gikk ut på å vurdere driftsoperatøren Mærsk Olie og Gas AS sitt vedlikeholdssystem for dekk og overbygg av flere plattformer på Gorm-feltet. I tillegg skulle sikkerhetsrelatert utstyr på plattformene inspiseres, vurderes og delvis testes.

SINTEF ble også bedt om å ta stilling til konkrete påstander om sikkerhetsforholdene, som hadde kommet fram i dansk presse.
Etter gjennomgangen konkluderte SINTEF i sin rapport med at Mærsk Olie og Gas AS kan være mye mer offensiv når det gjelder sikkerheten på Gorm-feltet, og la fram 35 konkrete anbefalinger til forbedringer. Rapporten er behandlet på regjeringshold i Danmark, og det er vedtatt at Energistyrelsen skal følge opp samtlige av SINTEFs anbefalinger.

Energi:
CO2-fri gasskraft allerede mulig

Teknologien for CO2-fri gasskraft er klar og kan benyttes allerede, fem til ti år tidligere enn antatt. Et pilotanlegg kan, ifølge Gassteknisk senter ved SINTEF og NTNU, stå ferdig om 3,5 år.

Kostnadene for CO2-rensing har tidligere vært anslått til
20-25 øre per kWh. Forskningsresultatene tyder nå på at en prisreduksjon på 50 prosent er mulig.

– Norge er allerede i førersetet innen CO2-fri gasskraft på den internasjonale arena. Vi bør også være de første som realiserer teknologien med et pilotanlegg. Venter vi, kan vi miste andeler i et framtidig marked, og arbeidsplasser, fordi kapitalsterke forskningsaktører innen både EU og USA forsker på tilsvarende teknologier. Vi må få merverdi ut av forskningen og få den utprøvd i pilotprosjekter, sier seniorforsker Nils Røkke ved SINTEF Energiforskning.

Bistand:
Inkubatorer i Bosnia

Bosnia-Hercegovina led store tap under krigene på 1990-tallet. Landet har høyt utdanningsnivå, kvalifisert arbeidskraft og en godt utviklet samfunnsstruktur, men dårlige vilkår for forretningsutvikling og innovasjon.

I et forprosjekt vurderer SINTEF sammen med SIVA (Selskapet for industrivekst) mulighetene for å få opp et funksjonelt innovasjonssystem – såkalte inkubatorer – både på nasjonalt og på regionalt plan i Bosnia. Ordet inkubator betyr egentlig rugekasse eller kuvøse, og er i denne sammenhengen et tilrettelagt miljø hvor bedrifter under etablering kan få rådgivning og tilgang til fysisk infrastruktur og ressurser som gjør etableringsfasen lettere.

Et velfungerende innovasjonssystem inkluderer også bygging av nettverk for at bedrifter og støtteapparat kan dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer.

Prosjektet hvor SINTEF og SIVA er involvert, er finansiert av norske bistandsmidler gjennom Norad. Dette er første gang Norad støtter et prosjekt hvor bærekraftig økonomisk utvikling direkte blir sett på som et middel for bekjempelse av fattigdom.

Onsager på frimerke

Nobelprisvinner i kjemi og æresdoktor ved NTH, Lars Onsager (1903-1976), fikk i september sitt kontrafei på ett av Posten Norges nye frimerkeserie med nobelprisvinnere.

Onsager tok diplomen som kjemiingeniør ved NTH i 1925, bare 22 år gammel. Alt da hadde han tenkt ut teorien som skulle gi ham nobelprisen mer enn 40 år seinere.

Onsager er ikke den eneste med tilknytning til universitetet i Trondheim som har fått nobelprisen, men han er den første med eget frimerke. Valøren er 22 kroner.

Arbeidsmiljø

Norsk arbeidsliv anno 2003 Eldre arbeidstakere takler stress bedre enn unge. Dette er et av funnene SINTEF presenterer i sin nye arbeidsmiljøundersøkelse «Hverdagsbilder fra arbeidsmiljø».

Undersøkelsen er basert på dybdeintervjuer med 96 norske arbeidstakere fordelt på 11 bedrifter. Målet med undersøkelsen er å gi en god beskrivelse av hvordan nordmenn opplever arbeidslivet anno 2003.

En annen konklusjon er at norske arbeidstakere mener arbeidsmiljø er synonymt med det sosiale på jobben.

Undersøkelsen viser at norske bedrifter med godt arbeidsmiljø også kan vise til god produksjon. Det er uvisst om det er følgene av god produksjon, som for eksempel god lønn og gode tilbakemeldinger på arbeidet, som gir det gode arbeidsmiljø. Det kan også være omvendt: At det er det gode miljøet som gjør at arbeidstakerne presterer mer.