Kortnytt 1

Foto: Rune Petter Ness

Miniportrettet

STEINAR GIMNES
Professor, Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, NTNU

Kva forskar du på nå?
Nokre er periodedrankarar, professorar er periodeforskarar. Som seksjonsleiar i bask med den såkalla kvalitetsreformen er eg nå opptatt av andre ting. Men strekkjer vi det ut over heile hausten, har eg skrive artiklar om Cora Sandel, Tarjei Vesaas og Knut Hamsun.

Kva for eit forskingsprosjekt ville du satt i gang hvis du fikk fem millionar kroner?
Det tverrfaglege forskningsprosjektet vi enno ikkje har fått pengar til: «Skogkulturer – natur, arbeid og frihet». Eg ville studert skogen som «stad» i litteraturen; symboliser­ingar av skog i litteraturen inspirert av spennande, ny internasjonal forsking.

Kva fekk deg til å velje forskaryrket?
Eg valde høgare universitetsutdanning, og vart universitetslærar og fors­kar. Men når ein først har byrja å skrive tekstar som vi kallar forsking, er det vanskeleg å slutte med det. Kjensla av å vere kreativ er god.

Kva for eit spørsmål skulle du gjerne ha svar på?
Kven var den historiske personen ­Shakespeare? Elles skulle eg gjerne hatt eit bekreftande svar på om eg har greidd å utvikle eit perspektiv i mi «skog-forsking» som gir spennande innsikt i tekstlege og kulturhistoriske forhold.

Di siste «aha-oppleving»?
Ein metafor i eit dikt som eg hadde streva lenge med, som brått opna seg i all sin fylde, på ein lett joggetur. Så lite og så stort!

Populær portugisisk språkteknologiportal - i Norge!

Ill: Raymond Nilsen, SINTEF media

Portugisisk snakkes av 200 millioner mennesker (Brasil, Portugal, Angola, Mosambique, Macao og Øst-Timor) og er et av de største språk i verden. ­Likevel var portugisisk lenge lite brukt i databehandling til søk i tekster, stavekontroll, litteraturbaser og -ana­lyse. For å tilrettelegge et språk for slike aktivi­teter kreves omfattende og nitid forskning.

Siden 1998 har dette arbeidet vært koordinert av en liten gruppe ved SINTEF i Oslo under ledelse av Diana Santos, forsker i språkteknologi ved SINTEF Tele og data. Prosjektets informasjonsportal www.linguateca.pt, som ble opprettet i 2000, har nå hatt én million besøk. Linguateca-programmet, som også har arbeidsgrupper i Lisboa, Porto og Braga, har bygget opp omfattende språkressurser og stått for evaluering av øvrige tiltak innen portugisisk språkteknologi.

Først ute med alumniforening

NTNUs alumniforening ble formelt åpnet under UKA i oktober. Da hadde mer enn 600 allerede tegnet ­med­lemskap. NTNU er dermed det første universitetet i Norge som etablerer en forening for tidligere ­studenter.
Foreningen skal bli et nyttig nettverk for å pleie kontakten med tidligere studenter. – Vi er mest opptatt av «friend-raising» og ikke så mye av «fund-raising», sa universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein under ­åpningen. – Vi trenger gode ambassadører, både i næringsliv, i offentlig forvaltning, og generelt i samfunnet omkring oss.

Det eldste og det yngste alumnimedlemmet som var til stede under lanseringen, var Knut Holt (85) og Andreas Seim (24). Holt tok maskin-diplomen ved NTH i 1941. Han ble åtte år senere instituttstyrer for ­fagområdet industriell økonomi og organisasjon, i dag en av de mest populære studieretningene ved NTNU. Seim ble ferdig sivilingeniør fra Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk i fjor, og er nå doktorgrads­stipendiat ved samme institutt.

Oldtidsfunn tett i tett

Foto: Hein Bjerck

Siden de arkeologiske utgravningene startet på øykommunen Aukra utenfor Molde i mai, er det funnet over 100.000 gjenstander fra jernalder, bronsealder og steinalder. De eldste er fra 9 200 år før Kristus. På boplasser etter de første menneskene som kom etter istiden, har arkeologene funnet tolv ildsteder og rekordstore mengder av redskaper. De regner å finne nærmere en halv million gjenstander før de er ferdige.

Utgravningene i Aukra er ett av historiens største arkeolog­iske prosjekter i Norge. På det meste har 60 mennesker vært i arbeid på feltet. Utgravningene fortsetter også utover vinteren. Arkeologene har nemlig hast­verk, for til sommeren skal ­anleggsmaskiner overta området.

Det er den planlagte iland­føringen av gass fra Ormen Lange-feltet som ga støtet til de storstilte utgravningene. Gassrørutbyggingen berører nemlig 33 fredete kulturminner. Det er arkeologer og studenter ved NTNU som gjør jobben for oljeselskapene.

Hvem kan diagnostisere ADHD-barn?

Arkivfoto: Rune Petter Ness

Dette spørsmålet ­danner bakgrunn for en kartlegging som SINTEF skal i gang med. Kunnskapen om diagnostisering og behand­ling av ADHD-barn (attention ­deficit hyperactivity disorder), tidligere MBD, er nemlig altfor dårlig.

Internasjonale undersøkelser anslår at mellom to og sju prosent av alle barn og unge har ADHD. Disse barna er avhengige av å få hjelp tidlig ellers kan de få store ­problemer senere i livet. Internasjonal forskning har vist at flere av dem ender som kriminelle. Sosial- og helsedirektoratet har derfor satt av 1,5 millioner kroner for å avdekke de største problemene i ­hjelpetilbudet til barn med atferdsvansker.

Prosjektet skal gjennomføres på rekordtid. Behandlingstilbudet skal også gås etter i sømmene, og både hjelpeinstansene og pasientene skal bidra i evalueringen. ­Allerede til sommeren skal forsknings­stiftelsen være ferdig med kartleggingen.

Elektronisk pasientjournal

I skarp konkurranse med andre universiteter har NTNU fått jobben med å utvikle elektronisk pasientjournal for Norge. Det er Forskningsrådet som har tatt initiativet til etableringen av et eget forsknings- og utviklingssenter for elektronisk pasientjournal, ved NTNU. Det nye ­senteret skal bidra til en bedre og mer effektiv helsetjeneste i samarbeid med de regionale helseforetakene og med relevante fag- og forskningsmiljøer. NTNU får fem millioner kroner årlig til satsingen i inntil fem år, med en evaluering etter tre år.

Primula-premiere

Foto: Synnøve Ressem

150 primulaarter, både viltvoksende og ­slike som er kultivert fram av mennesket, kan du nå studere i NTNUs botaniske hage på Ringve i Trondheim. Primulahagen ble åpnet i august. Samlingen har fått plass på nordsiden av hagen, i ei skråning nedenfor Ringve museum, som tidligere var uframkommelig og gjengrodd. Nå framstår den med sirlige bed og primulaer i mange fargenyanser.

Hagen er bygd opp av seks bed som ­huser hver sin underslekt. Dette skal vise utviklingen fra de opprinnelige artene til de menneskeskapte variantene, som har oppstått gjennom kryssing og foredling. Frø og stiklinger er blitt skaffet til veie fra sam­arbeidende hager i inn- og utland.
Primula er en stor slekt med omlag 430 forskjellige arter. I Norge finnes fem, blant annet kusymre og maria nøkleblom. De ­aller fleste artene lever i Himalaya og Kina.

Feltforsøk i den engelske kanal

Foto: Sintef kjemi

SINTEF Kjemi deltar i EU-prosjektet NEBAJEX der målet er å utvikle metodikk for å gjennomføre såkalt netto miljøgevinstanalyse ute i felt. I sommer skulle forskerne ­delta i et eksperi­mentelt oljeforsøk på vestkysten av Frank­rike, men uken før ble det oppdaget oljeutslipp fra «Tricolor» som ­ligger i den engelske kanal, og den faglige aktiviteten ble ­flyttet hit.

Tricolor fikk store ­nyhetsoppslag da den, fullastet med biler, kolliderte i den engelske ­kanal, tippet rundt og sank på 25 meters dyp. Siden båten ligger midt i den travle skipsleden gjennom den engelske kanal, har flere båter kollidert med vraket. Båten kuttes nå opp i seksjoner som heises opp på en lekter og fraktes til lands. Siden det også kuttes gjennom ­oljetanker om bord, er det blitt registrert oljeutslipp.

Under det ukelange feltforsøket i midten av september deltok SINTEF sammen med forskningsinstituttene MUMM i Belgia og CEDRE i Frankrike med prøvetaking, analyser og modellsimuleringer av oljens drift.

Forskningssjefens fokus

Forskningssjef: Eldfrid Øfsti Øvstedal Avd. for systemutvikling og telematikk, SINTEF Tele og data Foto: Rune Petter Ness

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?
Vi arbeider med metoder og teknologi som kan fange opp og registrere informasjon om skader og helsetilstand for personer i krisesituasjoner.

I en større togulykke har f.eks. medisinsk hjelpepersonell akutt behov for trådløs, effektiv kommunikasjonsflyt mellom medisinsk personell, transportmedarbeidere og sykehus, så behandlingsleddet kan ta stilling til hva som trenges av nevrologer og operasjonsstuer. I dag noteres slik informasjon på lapper som festes på pasienten, noe som lett kan lede til misforståelser og dårlig informasjonsflyt.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?
Hvis vi lykkes med å finne metoder og teknologi for å registrere informasjon ved store ulykker, kan vi redde mange menneskeliv. Vi har sterk tro på konseptet vårt «FieldCare» der sårede personer har en liten elektronisk «tag» rundt halsen som inneholder medisinsk ­informasjon om den enkelte.

På disse ID-taggene kan det også legges inn nye opplysninger på den sårede. Det medisinske personellet har – på sin side – små håndholdte PC-er (PDA).
Vi formulerer nå en søknad til EU for å komme ­videre i forskningen, og utvider konseptet til å omhandle krisesituasjoner generelt. Hjelpemannskap under en større skogbrann kan f.eks. benytte systemet for nyttig kommunikasjon seg imellom.