| |
DET
SISTE ORDET:
Lotto er ikke lykken
 |
Emil Røyrvik (31) er utdannet sosialantropolog
ved NTNU. Han er forsker ved SINTEF Teknologiledelse, der han arbeider
med læring, kunnskap og kultur i arbeidslivet.
Foto: Roar Øhlander |
De har gitt oss nerver, angst og paranoia, psykoser, depresjoner, fobier
og alskens forstyrrelser. Listen av elendighet er lang. Fra fødselstraumaet,
via sengevæting og mange-midt-i-livet-kriser til potensproblemer
og Alzheimers syndrom. Endelig har psykologene nå også kommet
med resultater når det gjelder noe hyggelig – nemlig på
området lykke.
*
Med navn som Ed Diener, David Myers, Mihaly Csikszentmihalyi, Norbert
Schwartz og Daniel Kahneman – og naturligvis David Lykken (hva kunne
han ellers ha forsket på?) – viser psykologien de siste ti
årene til oppsiktsvekkende resultater når det gjelder årsakene
til menneskets lykke. Det er forbausende stor enighet om følgende
konklusjoner:
1) Nesten alle mennesker (ca 90 prosent) er overraskende lykkelige, nesten
hele tiden, og alle tror de selv er mer lykkelig enn alle andre.
2) Helt avgjørende hendelser man skulle tro påvirker vår
lykke (som å vinne i lotto eller å miste sin kjære),
har effekt bare i korte tidsrom, som seks måneder til et år.
3) Hver person holder seg i og rundt sin stabile «lykketilstand»,
en tilstand som i hovedsak er et resultat av arvestoffet vårt og
som er ekstremt motstandsdyktig mot påvirkninger.
4) Vanlige faktorer som kjønn, alder, nasjona-litet, inntekt,
geografisk sted og utdanningsnivå, har svært liten sammenheng
med lykke. Men sultne, syke og undertrykte i utviklingsland er mindre
lykkelige. Et minimum av kalori-inntak og fysisk sikkerhet hever nivået
raskt opp til den stabile «lykketilstanden», mens videre økning
i velstand og overflod ikke øker lykkenivået ytterligere.
*
Fint at vi har det bra, tenker du, men hva så? Jo, dette forsyner
oss med den beste ammunisjon til å slakte noen av våre aller
helligste kyr. Hvis det var allment kjent, opplest og vedtatt at materiell
overflod overhodet ikke har noen effekt på vår opplevelse
av å ha det bra, så vips var vi kvitt reklame, identitetsindustri,
branding og alskens selgere og salgsstrategier. Når lyder konsument-kulturens
siste raut?
To-tre sylskarpe horn i siden kan vi også gi det gjennomsyrende
dogmet om økonomisk vekst. Hvis vekst ikke har noen effekt på
menneskenes opplevelse av å leve gode liv, hvorfor skal vi bøye
oss på bås for dette vekstens diktatur? Og selv om drøvtygging
av resultatene fra psykologien kan være helsefarlig hvis teknologiske
framskritt og politiske reformer ikke gjør oss lykkeligere, burde
det også være ei ku som lot seg velte (om kuvelting er mer
humant enn slakterkniven er irrelevant fordi vi her tross alt snakker
om det motsatte av ku-vern).
*
Det er altså et faktum at «overflod er oppskrytt».
Når vi har fått det aller mest nødvendige, som mat,
rent vann og fysisk trygghet, så spiller alt det andre ingen som
helst rolle for vår opplevelse av lykke. Derfor, for å maksimere
den totale mengden av lykke på jorden, er det beste vi kan gjøre
(slik den danske populærvitenskapelige forfatteren Tor Nørretranders
har regnet ut); å gi en dollar i uka, fra hver og en av oss som
tilhører den velstående milliarden mennesker, til den milliarden
som sulter.
*
50 milliarder dollar i året er nok til å få slutt på
all sult i verden. Jeg har fulgt Nørretranders eksempel og betalt
den «årlige globale skatten» til www.netaid.org for
å få slutt på sult. Slik får vi en lykkelig klode
på kjøpet, og det uten å måtte redusere på
noe. Fungerer det likevel ikke, får vi gjøre som kyrne og
heller bare bite i gresset.
|
|
