Kortnytt

Tor Jørgen Almaas. Foto: Rune Petter Ness

Hva forsker du på nå?
Jeg prøver å kartlegge hvordan insekthjernen er organisert, spesielt de kjemosensoriske sansene: lukt og smak. Gjennom å manipulere insektenes sanseapparat kan vi bekjempe skadeinsekter uten bruk av gift. Vi kan sprøyte åkeren med naturlig duft av hunnenes kjønnsferomoner. Hannene vil da få problemer med å lokalisere hunnene for å formere seg.

Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang hvis du fikk fem millioner kroner?
Utvide et pågående prosjekt om hunnenes luktesystem. Hva er det for eksempel som gjør at hunnene finner fram til åkeren, for å finne næring og vertsplanter til egglegging? Hvis vi visste mer om dette, kunne vi genmanipulere plantene for å forandre duften.

Hva fikk deg til å velge forskeryrket?
På hovedfaget var jeg den eneste som interesserte seg for anatomi. Da det dukket opp en professor som trengte noen med den interessen, fikk jeg tilbud om stipend, og deretter om en vitenskapelig stilling.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne ha svar på?
Hva må til for at vi mennesker skal kunne bruke samme bakterier som gressetende dyr i vårt fordøyelsessystem?

Din siste «aha-opplevelse»?
I sommer var jeg på studieopphold i Berlin og på en internasjonal konferanse. Første arbeidsdag skrev jeg ned ideene det ga meg til nye prosjekter. Noen spesiell aha-opplevelse kan jeg imidlertid ikke peke på.

Hvor tørr er klippfisken?

Foto: Eksportrådet for fisk

SINTEF og Matforsk utvikler derfor en berøringsfri fuktighetsmåler for klippfisk. En stråle infrarødt lys sendes ned mot fisken. Der strålen treffer, lyses fisken opp fordi lyset forplanter seg i vevet som om det skulle være en bunt med optisk fiber. Det blir gjort en spektralanalyse av lyset som kommer ut av fisken, og dette forteller hvor mye vann som er til stede. Den første industrielle prototypen blir basert på en ombygd søppelsorterer som SINTEF har arbeidet med i flere år og som brukes i flere land i Europa.

Drap og intriger i bamseland

Foto: Nina E. Tveter

Hunnene parer seg i vilden sky, og hannene går over lik. I de svenske bjørneskogene er intriger, makt, forfølgelse og drap hverdagskost - i alle fall i paringstida. I kampens og brunstens hete dør enkelte år hele 40 prosent av bjørneungene. De fleste av dem blir drept av voksne hanner som vil erstatte dem med egenprodusert avkom. Det er avlsinstinktet som gjør bamsefar til draps­maskin, ifølge en ny avhandling om brunbjørnens strategier for å reprodusere seg selv.
Brunstige hunner beveger seg over store områder og parer seg med flere hanner for å spre usikkerhet omkring farskapet. En hannbjørn som vet at han kan være faren, vil nemlig ikke så lett ta risikoen på å drepe eget avkom. Bjørneungene utsettes imidlertid for fare når en hannbjørn blir skutt. Det åpner for utvidelse av leveområdet til andre hannbjørner, og flere ungedrap.
Det er dr.scient. Bjørn Dahle ved NTNU som har studert bjørneriket.

Fra forskningsdagene 2002. Foto: Rune Petter Ness

Har du lyst til...

Det er NTNU som koordinerer festivalen i Sør-Trøndelag. De fleste av arrangementene er gratis.

Kan redusere rømming

SINTEF Fiskeri og havbruk AS arbeider med nytt design for oppdrettsnøter og nye fortøyningsløsninger som kan redusere rømming. Sentralt i de nye notkonseptene er utforming og plassering av krysstau der man klart ser svakheter med flere av løsningene som finnes på markedet i dag. I tillegg arbeider forskerne med å redusere kompleksiteten ved fortøyning av oppdrettsanlegg.

Norske fiskeoppdrettere ser rømming av fisk fra oppdrettsanlegg som en utfordring. Denne utfordringen er nå tatt tak i gjennom prosjektet «Nye rømmingssikre merdkonsept» som er under gjennomføring av SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med oppdrettsselskaper og teknologiprodusenter, med finansiering fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond).

Foto: Rune Petter Ness

Miljøvennlig smil

Det har resultert i et nytt optisk instrument som måler tannslitasje helt ned i fem mikrometer, uten å gå veien om å støpe en modell av bittet. Ved hjelp av et videokamera, en modifisert prosjektør og en pc, studerer forskere og tannleger tanna på skjerm i tre dimensjoner.

Skal finne ut av innvandrernorsk

I løpet av få tiår har Norge endret seg til å bli et multikulturelt samfunn med et utall språklige grupperinger. En gruppe språk­forskere ved NTNU skal nå studere innvandreres norske snakkemåte. Forskerne vil blant annet undersøke hvordan innvandrernes morsmålsgrammatikk og setningsmelodi gir seg utslag i norsk.Resultater fra undersøkelsen skal anvendes konkret i norsk som andrespråkundervisning rundt omkring i landet. Forskerne skal samtidig undersøke hva som skjer innenfor et område der norsk er under sterk press fra et annet språk - som i akademia, der innflytelsen av engelsk er stor.

Det er forskere fra Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ogInstitutt for nordistikk og litteraturvitenskap som står bak prosjektet.Norges Forskningsråd har bidratt med 5,4 millioner kroner.

Forskningssjefens fokus

Forskningssjef Kjell Inge Reitan, Avd. for Bioressurser, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: Rune Petter Ness

Hvorfor er dette arbeidet viktig?

Det handler om å utvikle en næring. Skal den bestå, må vi være sikre på at startgrunnlaget er godt. Forutsetningen for å utvikle torskeindustrien i Norge er at vi har nok yngel til rett pris. Og automatisering av prosessene er viktig siden arbeidskraften i Norge er dyr. Vi må få omkostningene ned for å kunne konkurrere.

LESERBREV
Leserbrev stiles til redaktørene: nina.tveter@adm.ntnu.no
eller ase.dragland@sintef.no og merkes «leserbrev»..

Magnekyler
• Artikkelen «For godt til å være sant?», som sto i forrige nummer av Gemini, har gledet noen og provosert andre. Sjefingeniør i SINTEF, Ivar Fylling, takker for fin artikkel og skriver blant annet: «New age-fysikken har tydeligvis eit betydeleg marked. At antropologar kan bli lurt, at «mannen i gata», økonomar og politikarar går fem på, er ille nok, men at teknisk skolerte folk lar seg lure av slikt er skremmande.»
Oddvar Solstad i Boston, USA, er også begeistret, og håper at Gemini følger opp magnekylsaken.

SINTEF-forsker Emil Røyrvik oppfatter derimot artikkelen som «… jantepreget, nisselueaktig og en pinlig sak for Gemini». Han synes den «…viser et fryktelig naivt syn på vitenskapelige kunnskapsproduksjons-systemer og er veldig system/hegemoni-tro.» Han mener også at artikkelforfatteren har gjort for dårlige nettsøk, i forsøket på å finne seriøse omtaler av Santilli og magnekylteorien. Søk på ISI Web of Science og Amazon ville gitt flere resultater, påpeker Røyrvik.

Og avdelingsleder ved SVT-fakultetet på NTNU, Bjørn Halonen, har gjort oss oppmerksom på at den omtalte nobelprisvinneren i kjemi, Ilya Prigogine, døde kort tid etter at han hadde gitt Gemini en kommentar til magnekylsaken.

Smarte stolper
• I artikkelen «Smarte stolper» har noen lesere reagert på formuleringen «fremtidens lyktestolper og trafikkskilt som gir etter når de blir påkjørt». Sivilingeniør Elfinn Færevåg mener at en helt identisk idé var presentert i et amerikansk magasin allerede for 20-30 år siden, mens markedsdirektør Kåre Johan Eikrem i Ørsta Stål oppfatter formuleringen «nærmest som en provokasjon siden denne type lysmaster ble introdusert i Norge for 25 år siden.» Han skriver også at Ørsta Stål testet NE-master ved Statens Veg og Trafikkinstitutt i Sverige samme år.

Støydemping 1:
Forsvar oss med stein!
• Skulle norske forsvarsanlegg bli angrepet, kan svaret være stein. I hvert fall kan steinfyllinger brukes som filtre i luftinntak til forsvarsinstallasjoner og kraftstasjoner i fjellanlegg. Steinfiltre kan nemlig dempe skadelige sjokkbølger etter eksplosjoner fra høyeksplosive våpen på utsiden av slike anlegg. I dag reguleres luftinntaket med mekaniske sjokkventiler, som lukker seg når de merker sjokkbølger på utsiden.
Forskere fra NTNU og SINTEF har i flere år undersøkt bruk av stein til dette formålet, på oppdrag av Forsvarsbygg. I eksperimentelle studier har de funnet ut at steinfyllinger er minst like gode som den mekaniske varianten.
Mens ventilene må vedlikeholdes, trenger ikke stein den samme oppgraderingen. Stein som filtre er rett og slett en rimelig og pålitelig sikkerhetsbarriere for anlegg i fjell, mener forskerne fra NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk og SINTEF Energiforskning.

Sikkerhet:
Trafikksikkerhet ut på anbud
• Forskere ved SINTEF skal finne ut hva som skjer med trafikksikkerheten når transportsektoren settes ut på anbud. Dette skjer i EU-landene, noe som får ringvirkninger også i Norge, eksempelvis innen jernbanetrafikk.
Bakgrunnen for oppdraget er et prosjekt der SINTEF har kartlagt hvilken forskning som er gjort på konkurranseutsetting av transport – såkalt deregulering – i Europa og USA. Dette resulterte i en kunnskapsoversikt knyttet til transportsikkerhet og konkurranseutsetting.
Kunnskapsoversikten viser at fri konkurranse har ført til økt sikkerhet over tid i noen tilfeller, men den gir ingen svar på hvorfor og hvordan vi kan forbedre sikkerheten.
Nå har SINTEF fått ytterligere 2 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å undersøke hva som har ført til økt trafikksikkerhet og til å finne ut hvordan land bør gjennomføre konkurranseutsetting i transportsektoren.

Olje:
Mikroorganismer i oljereservoar
• Mikrobiologiske systemer spiller en vesentlig rolle i oljeindustrien, og mikroorganismer påvirker ulike trinn av oljeproduksjonen. Mikrobielle prosesser er viktige årsaker til f.eks. biologisk korrosjon, forsuring av oljebrønner og plugging av nærbrønnsområder. Mikroorganismer fra varme oljereservoarer har også et potensial for utnyttelse i industrielle prosesser som krever høye temperaturer.

SINTEF og Statoil har samarbeidet i flere år for å utvikle teknologi for studier av mikrobielle samfunn i varme oljereservoarer med temperaturer på 70-90 °C med molekylærbiologiske metoder og ved dyrking av disse ved høy temperatur og trykk.

Mikroorganismene fra reservoarene karakteriseres også med tanke på mulig utnyttelse i industrielle systemer, bl.a. for oppgradering av olje.

Fødsler:
Flere keisersnitt
Mer enn 8000 av de rundt 57 000 barna som kommer til verden i Norge hvert år, fødes nå ved hjelp av keisersnitt, melder Aftenposten. En undersøkelse viser at andelen keisersnitt økte fra 12,8 prosent i 1999 til 15,1 prosent i 2002. Økningen tilsvarer 1200-1300 keisersnittfødsler i året.
I løpet av 33 år er hyppigheten av keisersnitt økt fra 2 til 15 prosent. En tredjedel av økningen skyldes hyppigere bruk av keisersnitt når barnet ligger i seteleie.

Det er førsteamanuensis Bjørn Backe ved NTNU som har ledet undersøkelsen.

Bedre blåskjell:
Vann fra kraftverk fjerner gift
Fjord Garden AS skal sammen med SINTEF teste om neddykket ferskvannsutslipp fra kraftverk kan sikre produksjon av giftfrie blåskjell i norske fjorder.

I 2002 ble det gjennomført et forsøk hvor luftbobling løftet opp dypvann til den sonen i fjorden som brukes til produksjon av blåskjell. Luftboblingen ga en bedre blanding av vannmassene, og giftinnholdet i blåskjellene som var satt ut i området, ble redusert på grunn av at algesammensetningen i området, ble gunstigere.
En slik omrøring av vannmassene ved hjelp av luftbobling krever tilførsel av energi og er kostbart. En billigere metode er å benytte ferskvannsutløp fra kraftstasjoner.
I sommer har det vært gjennomført et forsøk hvor utløpet av ferskvann fra Jostedal kraftverk i Gaupne i Sogn og Fjordane skal modifiseres slik at det vil dra med seg mer dypvann opp til overflata. Foreløpig ser de fysiske målingene positive ut.

Støydemping 2:
Stolen som sørger for en stille sone
• NSBs transportselskap, CargoNet, har i sommer testet en modell av en spesiell stol i et av diesellokomotivene sine. Den buede innretningen på toppen av ryggen utligner motorstøy. Dermed er lokomotivførerne kvitt et stort arbeidsmiljøproblem.

Forsker Tor Arne Reinen ved SINTEF er en av utviklerne bak konseptet som har fått navnet «Stille sone». Han har tro på at stolen vil gjøre hverdagen enklere for de som jobber på slike tog.– Vi ser at denne teknologien i framtida kan benyttes i flere sammenhenger der støy er et problem, sier han.

Den støydempende virkningen er et resultat av såkalt motlyd. Prinsippet er at en lydbølge kan utligne en annen dersom de to har «motsatt fortegn». Ved hjelp av avanserte mikrofoner, høyttalere, og en datamaskin som raskt regner ut hvilke lydbølger som trengs for å utligne de eksisterende, kan altså lokføreren oppleve hverdagen mindre støyende enn den har vært til nå. Dersom NSB blir fornøyd med støydempingen stolen gir, skal SINTEF levere tolv seter i løpet av høsten.