|

| Ansvarlige redaktører: |
 |
Anne Katharine Dahl, NTNU |
 |
Gunnar Sand, SINTEF |
| Redaktør SINTEF: |
 |
Åse Dragland |
| Redaktører NTNU: |
 |
Jan Erik Kaarø og Nina E. Tveter (daglig
red.) |
|
Ser
du mønsteret?
Hvordan kan gjenkjenning av et mønster føre til at vi
får riktig flaskepant, at bare ugress sprøytes på åkeren,
og at Hydro Aluminium sparer penger?
| |
|
|
 |
|
Runde bladformer vil, sammen med farge og tekstur,
skille ut ugresset i kornåkeren.
|
 |
|
I de nye Tomra 600 panteautomatene er videokameraer
med på å gjenkjenne formen på ulike flasketyper,
slik at de styres riktig gjennom maskinen og kunden får riktig
pant.
Foto: Rune Petter Ness
|
 |
|
Ugressdetektoren er montert foran på traktoren
som en skjerm med åpningen ned. Kameraet sender bilder til
en datamaskin som analyserer bladformene.
Foto: Foto: Hein Stavlund, DAT AS
|
 |
|
Ved hjelp av videokamera, lys, speil og en datamaskin
fotograferes fisken fra forskjellige vinkler når den passerer
en gjennomsiktig del av røret der fisken suges fra merd til
båt. På basis av disse bildene kan volum og vekt beregnes.
Slakteriet kan forberede sin del av jobben, og oppdretteren vet
eksakt hvor mye han har levert.
Illustrasjon: Jan H. Johansen, Grafisk senter - SINTEF
|
 |
| Tverrsnitt av former for aluminiumsprofiler for
Hydro Aluminium. Mønstergjenkjenning benyttes når nye
profiler skal lages. Ved å finne gamle profiler som ligner,
får man også lettere tak i gode mål og innstillinger
for produksjonen. |
Av Åse Dragland En traktor brummer sakte bortover den
gulgrønne åkeren. Foran er det montert en skjerm som soper
langs bakken med åpningen ned. Inni sitter videokamera og lamper.
Det blir tatt bilder med god belysning uansett værforhold.
Målet er å spore opp fienden – ugresset. I stedet for
å sløse sprøytemidler utover hele åkeren, vil
bonden bare sprøyte på ugressområdet. Informasjonen
fra kamera blir formidlet til sprøyta bakpå traktoren, som
sender en dusj når det er påkrevd – og slik kan forbruket
av kjemikalier senkes i landbruket.
Men hvordan kan innretningen skille ugresset fra alle planteformene på
bakken? Og hvordan snuses ulike typer ugress opp?
– Vi finner fram til egenskaper og informasjon i bildet som kan
hjelpe oss å skille objektene fra hverandre og gjenkjenne dem, sier
forsker Helene Schulerud på SINTEF.
– Korn har for eksempel lange, slanke former, mens ugress stort
sett er rundere i bladformen.
Forskerne lager et dataprogram som først skiller bladene fra jorda
på bakken. Deretter beregner de formen på korn og ugressblad
og lager regler som klassifiserer og skiller disse fra hverandre. Når
videokameraet sender bildene til datamaskinen, kan bildene analyseres
fortløpende, de ulike bladformene kjennes igjen, og ugressmengde
og sprøytemengde blir bestemt.
Eget forskningsfelt
Prosjektet er et eksempel på hvordan gjenkjenning av et mønster
kan gi verdifull hjelp. Mønstergjenkjenning er et eget vidtspennende
forskningsfelt i vekst. Metoden benyttes på problemstillinger der
datamengden er uhåndterlig, eller oppgavene diffuse og vanskelige
å gripe fatt i.
Aktørene på feltet er mange. Foruten SINTEF er Norsk Regnesentral,
en rekke universitetsmiljøer og også private selskaper inne
i bildet.
Mønstergjenkjenning foretas på alle typer data, men bildedata
står i en særstilling. Økt prosesseringskraft og prisfall
har gjort digitale kameraer til attraktive sensorer og bildeanalyse til
et aktivt forskningsfelt. På avdelingen for Optiske målesystemer
og dataanalyse ved SINTEF jobber 15 forskere på ulikt vis med optikk,
lys og bildeanalyse. Mønstergjenkjenning er en sentral del av forskningen.
– Vår styrke ligger i at vi ser på hele måleoppgaven,
sier forskningssjef Erik Wold. – For hvert enkelt oppdrag må
vi sette oss ned og finne fram til målemetode og belysning som gir
oss optimale bilder. Etterpå analyserer vi bildene og utvikler de
algoritmene vi trenger for å løse oppgaven.
Bilder, beskrivelse, analyse
Første steg for forskerne er å få tatt så
informasjonsrike bilder av objektet som mulig. Riktig belysning er et
«must» for å gi datamaskinen et best mulig utgangspunkt.
Alt etter hva kunden har behov for å måle, vil bildet ikke
vise en vanlig avbildning, men framheve temperaturforskjeller, former
eller materialegenskaper. Bildene kan tas av et videokamera,
et webkamera, gjennom mikroskop, eller kan være syntetiske –
framstilt fra andre typer måledata.
Dernest kommer beskrivelsen. Det gjelder å trekke ut informasjon
som skiller objektene i bildet fra hverandre, eller skille objektet du
er ute etter, fra andre figurer i bildet.
Helene Schulerud forklarer det slik: – Skal du lære datamaskinene
å gjenkjenne et bilde av bokstaven B, må du beskrive den ved
hjelp av karakteristiske egenskaper som for eksempel antall vertikale
og horisontale streker og arealet på objektet. På samme måte
kan vi greie å skille ugress fra andre planter, eller sortere naturlige
bevegelser i et overvåket område fra en tyv som beveger seg
inn i kamerabilde.
– Ofte kan det være ganske enkelt få systemet til å
gjenkjenne et ønsket objekt i noen bilder, sier Wold. – Men
å plukke ut samme objekt i alle nye bilder som tas under skiftende
forhold, er en større oppgave som krever et robust system.
Flasker og aluminiumsprofiler
Automatisk mønstergjenkjenning er ikke noe nytt fenomen. Tomra
Systems har i mange år benyttet SINTEF-utviklet teknologi i automatene
for returflasker.
Den nye generasjonen flaskeautomater som ble introdusert i –97,
har videokameraer som brukes til å gjenkjenne de ulike flaskeformene.
Robust gjenkjennelse gjør at flaskene sorteres riktig og at kunden
får korrekt returbeløp for hver enkel flaske. Kombinasjonen
av avansert analyse og billig teknologi har bidratt til at Tomra har en
dominerende posisjon i dagens marked for flaskepant.
Også Hydro Aluminium benytter mønstergjenkjenning. Når
metall formes til aluminiumsprofiler, presses en varm aluminiumbolt gjennom
en dyseform. Riktig temperatur og presskraft er viktig for at den ferdige
profilen skal bli vellykket. Operatørene prøver ut ulike
prosessparametre (målestørrelser) og gjør sine erfaringer.
Endelig sitter resultatet, og de gode innstillingene noteres. Men neste
gang er det nye profiler som skal lages. Blir det da på’n
igjen, eller kan «gammelprofilene» utnyttes?
– Hydro har et arkiv på titusener av profiler som er i produksjon,
så det er uaktuelt å lete etter likheter med det blotte øye,
sier Schulerud. – I forskningen vår forsøker vi å
beskrive hvilke egenskaper det er som gjør at profilene «ligner
på hverandre» og dermed har like parametre. Det kan være
tykkelse, antall finner som stikker ut etc. Gjennom mønstergjenkjenning
kan vi automatisk finne fram til tidligere profiler som ligner mest på
nye som skal produseres. Operatøren får et godt utgangspunkt
og kan raskere finne optimale prosessparametre. Erfaringene med de tidligere
profilene kan også gi tips til hvordan verktøyet bør
utformes. Hydro slipper unna en masse prøving og feiling og oppnår
økt produktivitet.
Video-overvåking
Alle former for sikkerhet gjennom videoovervåking er basert
på samme prinsipp. Videokameraer kobles til en datamaskin, og man
analyserer bildene for å avsløre om «unormale ting»
skjer i overvåkingsområdet. Eller sagt med andre ord: om det
normale mønsteret brytes.
Hvis alle forandringer i bildet skulle gi utslag, ville alarmen gå
uavlatelig. Derfor må alle ikke-alarmerende situasjoner undertrykkes
eller holdes tilbake av systemet.
Siden 1992 har SINTEF samarbeidet med Videoweb1 (tidligere Detec) om
å utvikle et automatisk intelligent system for video-overvåking.
Her er det lagt vekt på å kjenne igjen hendelser som gir endringer
i bildet, men likevel ikke er særlig mistenkelige – som endringer
i lysforhold eller trær som beveger seg i vinden. Dette gjøres
ved hjelp av mønstergjenkjenning: Man konsentrerer seg om egenskaper
i bildet, som ikke forandres under endringene. Slik unngår man å
stresse vakten – som i stedet kan følge med på flere
kameraer samtidig.
- Kontakt: Helene Schulerud,
SINTEF Elektronikk og kybernetikk,
Tlf. 22 06 77 22,
E-post: Helene.schulerud@sintef.no
GEMINI fakta:
Mønstergjenkjenning er et forskningsfelt som tar for seg design
av systemer for å gjenkjenne mønster i data. Først
lages en modell, ofte ved hjelp av kjente data, deretter benyttes denne
til å klassifisere nye ukjente data.
Mønstergjenkjenning kan benyttes til:
- å gjenkjenne ansikter i en menneskemengde
- skille eller gjenkjenne ulike fingeravtrykk
- skille mellom kreftceller eller normale celler i en celleprøve
- produktinspeksjon, skille ut produkter med feil
- gjenkjenne bokstaver i et bilde
- gjenkjenne folks handlemønster i butikker (datavarehus)
- finne mulige olje- og gasslommer fra seismiske data
- avsløre svindlere innen finans
- avsløre terrorister!
Mønstergjenkjenning erstatter ofte manuell kontroll og inngår
i system for maskinsyn som egner seg for indus triell inspeksjon. Fordelene
er at det måles raskt, det samme måles objektivt hver gang,
og
systemet blir aldri slitent.
|
|