Å falle i fisk

© Norwegian Seafood Export Council (Exportutvalget for fisk)

I fjor rømte nærmere 610 000 oppdrettslaks og ørret fra anlegg i Norge, mot 400 000 året før. Hva gjør vi med det?

Av Anne-Lise Aakervik

Norske myndigheter har som et langsiktig og overordnet mål at rømt laks fra oppdrettsanlegg ikke skal representere noen trussel mot norske villaks-stammer. Hvor mye oppdrettslaks som går i elvene, varierer mellom vassdrag og fra år til år. I fjor lå gjennomsnittet på nærmere 30 prosent. Et kortsiktig mål har vært at antall rømt fisk ikke skal overstige 400 000 per år. Det fastslo myndighetene allerede i 1994, og målene ble gjengitt i Nasjonal Tiltaksplan mot rømning i mars 2000. Mengden rømt fisk representerer riktignok bare tre promille av oppdrettsfisken i Norge, et tall som ikke gir de store konsekvensene for næringa som helhet. Men sett i en miljøsammenheng er dette alvorlig: Rømt laks vil påvirke villaksen økologisk.

Krav til anleggene
Den viktigste årsaken til rømning er menneskelig svikt. For eksempel kan dårlig manøvrering av brønnbåter forårsake propellskader på not, og konstruksjonsfeil på anlegg som ikke bli oppdaget kan få katastrofale følger. Andre store årsaker er rovdyrangrep og drivgods. -Det stilles krav om at anleggene skal ha en forsvarlig standard, men problemet er at dette konkretiseres for dårlig, forklarer Axel Anfinsen i Fiskeridirektoratet. I mange år har man jobbet med å få til en teknisk standard på anlegg, og veien har vært kronglete. Allerede i 1984 ble det første skrittet tatt, uten at det førte til noe. I 1992 ble det vedtatt en sertifiseringsordning, men på grunn av massive konkurser og trange kår i næringa innførte ikke myndighetene ordningen. Noen år senere kom et annet utvalg på banen med blant andre Axel Anfinsen og forskere fra MARINTEK, samt næringa selv. De kom med en enstemmig innstilling, men heller ikke den ble innført av myndighetene. Tråden ble plukket opp igjen i 2001, og i dag foregår det atter en gang et arbeid med å lage en norsk standard for tekniske krav til flytende oppdrettsanlegg: et prosjekt i regi av Norsk Allmennstandardisering, der SINTEF Fiskeri og havbruk er tungt inne. Håpet er å presentere en ferdig standard sommeren 2003. Dette er et resultat av fiskeriministerens beslutning om at fra 2004 skal alle nye anlegg være godkjente etter den nye standarden, mens utskifting av gamle anlegg skal være ferdig innen 2008.

Bedre kompetanse hindrer rømning
Dette synes ikke Bellona er godt nok. Initiativet kommer for sent, og fristen er for lang. Derfor anmeldte de flere tilfeller av rømning i fjor til politiet, men hverken næringa, forskere eller myndighetene tror dette er veien å gå. Trussel om anmeldelser kan føre til at ufordelaktige opplysninger blir holdt tilbake. I januar 2003 la Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) en rekke forslag til tiltak på bordet. Kjell Maroni, FoU-sjef i FHL, sier at næringa ønsker en uhellskommisjon som skal kartlegge årsakene til større rømninger og vurdere tiltak på bakgrunn av erfaringene. I tillegg krever FHL en tvungen opplæring av alle som skal håndtere fisk, og håper myndighetene stiller krav om kurs. Et tredje viktig moment er krav om beskyttelse av propeller, noe som kan være med å hindre skader på merdene. Forsker Jørgen Krokstad ved SINTEF Fiskeri og havbruk jobber tett med myndigheter, oppdrettere og anleggsprodusenter med å finne nye løsninger. - Kompetanse er et viktig ord i denne sammenhengen. I Norge har vi ikke riktig tatt dette på alvor før etter rømning. Vi bør være i forkant for å hindre at det skjer. Uhellskommisjon, påbudt kursing av folk som skal jobbe på anleggene og en teknisk standard er viktige skritt i riktig retning.

Mer til teknologi
Både Jørgen Krokstad og Axel Anfinsen mener det har vært for lite fokus på teknologi i årenes løp.
- Norge er et av verdens mest avanserte land når det gjelder marinteknologi og offshore. Her ser vi et uutnyttet potensial innen oppdrettsnæringa, sier Krokstad. Anfinsen påpeker at rømning og sikkerhet også handler om teknologi. - I forhold til satsingen på biologi- siden må vi si at det har skjedd lite på teknologifronten etter at eventyret startet. Dette ønsker nå næringa selv å endre på, gjennom FHL. 15 millioner kroner er allerede satt av til forskning. Med seg har de forskningsinstitusjoner som SINTEF Fiskeri og havbruk, som gjennom programmene "Sikrere havbrukskonstruksjoner" og "Nye rømningsikre merd-konsept" jobber med nye løsninger. Konkrete prosjekter som er i gang, handler blant annet om å forbedre merde- og fortøyningsløsninger slik at nøtene står rette i sjøen og ikke bukter seg som følge av strømforhold. I det siste tilfellet er det nemlig lettere at propellen kommer bort i nota og lager hull. Fortøyninger som varsler når belastningen blir for stor, er også aktuelt. For forskerne blir det viktig å gjøre en grundig kartlegging av rømningsårsaker gjennom å snakke med oppdrettere og avdekke feil. - Andre løsninger kan være rømningssikre nøter med kobbertråder vevd inn, og fiberoptiske kabler som gjør det mulig å spore fisken, forteller Krokstad. Skader på nota som skyldes propell, drivis eller annet, er ofte så små at det tar lang tid før man merker at den er skadet. I slike tilfeller kan en "notalarm" være tingen. Propeller som er beskyttet, eller som sitter annerledes på båten enn de tradisjonelle, kan hindre notskader. - Faren for rømning reduseres også sterkt ved å minske belastningene på notposen, ved at man opprettholder volum og fasong på nota, sier Jørgen Korkstad.

Ikke kostnad, men investering
-Vi ser også at det er et stort forbedrings-potensial i aksen mellom folk og teknologi. Er det få folk på anleggene, bruker de gjerne teknologi for å lette arbeidet. Men det er ikke alltid utstyret står i forhold til jobben som skal løses. Holdningene preges av at dette har vært ei høyrisikonæring; det går utover sikker-heten. Vi må bort fra å si at alt er en kostnad, og isteden kalle det for en investering. En investering på 2-3 millioner kan fort berge verdier for 20-30 millioner kroner, fastslår Jørgen Krokstad. - I tillegg kan jevnere og oftere fôring øke fortjenesten tilsvarende investeringen. Kostnadsspørsmålet er viktig for næringa. Det bekrefter Kjell Maroni. - Men vi får ikke bedriftene til å investere over natten. Dette er noe som må tas over tid, de fleste vil nok "bruke opp" det utstyret de allerede har.

Pisk eller gulrot?
Bellona går så langt som å si at man bør bli fratatt konsesjonen når store kvanta fisk rømmer, istedenfor forsikringsutbetaling. Den voldsomme veksten i oppdrettsnæringa vil også være med på å forsterke veksten i rømningstallene, frykter Bellona. FHL varsler at de ønsker skjerpede straffer ved rømning dersom den skyldes uaktsomhet eller hvis oppdretter unnlater å melde fra om rømningen. Kjell Maroni mener at det må være et samspill mellom næring og myndighetene. -Vi som organisasjon må være en pådriver overfor medlemmene våre, men vi kan ikke sette makt bak kravene. Men de som ikke følger spillereglene, må bli fulgt opp. - En annen måte få oppdrettere til å ta dette på alvor, er å kreve at man må ha løsningene klare før konsesjonen blir gitt. Andre faktorer er egne laksefjorder, større fokus på dyrevelferd og rømningsproblematikk fra EUs side. Men vi vet av erfaring at investering i kunnskap gir bedre resultater enn restriksjoner, på-peker Jørgen Krokstad fra SINTEF.

Kontakt: Jørgen R. Krokstad
SINTEF Fiskeri og havbruk
Tlf.: 73 59 56 30
E-post: Jorgen.R.Krokstad@sintef.no

Gemini fakta

• Oppdrettslaks er en trussel mot villaks på grunn av vandringene opp i elvene. Oppdrettslaksen påvirker vi laksen økologisk
• Viktige årsaker til rømning er:
  • Menneskelig svikt. Dårlig manøvrring av brønnbåter kan gi propellskade på not. Konstruksjonsfeil på anlegg som ikke oppdages, kan få katastrofale følger.
  • Rovdyrangrep og drivgods.
• Om to år kan oppdretterne bli pålagt åmerke laksen slik at det kan fastslås hvilket anlegg fisken har rømt fra.
• En norsk standard for tekniske krav til flytende oppdrettsanlegg forventes å foreligge sommeren 2003.
• Teknologi som kan hjelpe på rømning:
  • Bedre merde- og fortøyningsløsninger som får nøtene til å stå rett i sjøen. -Fortøyninger som varsler når belastningen blir for stor.
  • Rømningssikre nøter med kobbertråder vevd inn og fiberoptiske kabler som gjør det mulig å spore fisken
  • Propeller som er beskyttet, eller sitter annerledes på båten enn i dag.