Trendy glass gir problemer

Foto: Rune Petter Ness

- Trenden med glass i kontorbygg og skoler er overdrevet. Glassflatene er kostbare, øker energibruken og skaper inneklimaproblemer.

Av Åse Dragland

Det sier SINTEF-forsker Tor Helge Dokka, som er kritisk til det han kaller en arkitektdrevet trend i byggebransjen. Han er på ingen måte imot glass i bygg, men synes mange arkitekter bruker materialet ufornuftig og ukritisk.

- I sydlige land forsøker man å unngå problemet med direkte sollys på fasader ved hjelp av utbygg og tak. I Norge tenker vi mer på det visuelle, - det lyse og luftige inntrykket. Vi glemmer innvendige trekkproblemer om vinteren og overoppheting om sommeren, som krever kjøling av rommene. Overdreven bruk av glass er rett og slett en trend som ikke er godt nok integrert i byggeskikken vår, sier Dokka.

Bygningsmessige valg
Forskeren mener det må foretas bevisste valg når det gjelder bruk av glass:
- Glass er et positivt materiale så lenge man velger riktig glasstype på rett sted. I soner som ganger, kjøpesentre o.l. er det ok å benytte glass. I fullklimatiserte, soner derimot - der folk sitter stille, bør man være mer restriktiv med glass.

På vinteren vil nemlig fasaden skape "kald-ras", dvs. innvendige trekkproblemer med kald luftnedstrømming langs glassfasaden og utover gulvet. Opphol-der man seg i nærheten av glassfasaden, vil man også oppleve at kroppen avgir varme til den kalde flaten i form av stråling. Problemet løses gjerne ved å heve temperaturen - og energibruken øker drastisk. På sommeren vil store glassfasader føre til høye innetemperaturer og dårlig termisk komfort. Dette kan delvis avhjelpes med moderne glasstyper som stenger mye av solvarmen ute, men likevel slipper inn dagslys.

Skal en glassgård kunne gi et positivt energibidrag til bygget, har SINTEF-forskere regnet ut at den ikke bør oppvarmes til mer enn 14-15 grader på vinter. Varmes glassgården til over 20 grader blir dette et energisluk p.g.a. alt varmetapet. Mens en "fornuftig" klimatisert glassgård kan bruke 6-70 kWh per kvm i året, er energibruken for fullklimatiserte glassgårder målt opp i 400-500 per kWh per kvm.

Store installasjoner
SINTEF har vært rådgiver i flere prosjekter der konklusjonen har vært at jo mer glass som benyttes, dess mer kreves det av voluminøse installasjoner som skal hanskes med varmetilskuddet om sommeren og varmetapet om vinteren. Erfaringer fra flere store inneklima-undersøkelser indikerer at jo enklere kjøle- og ventilasjonssystemene er, dess mindre er forekomsten av symptomer av syke bygg. - Det må ofte installasjoner til for å rette opp feilene som er foretatt med bygningskroppen, mener Dokka.

Han viser fram statistikker på energiforbruket i nye og gamle bygg. Trass i strengere krav til isolering av tak, gulv og vegger, langt bedre isolerte vinduer, varmegjenvinning av ventilasjonsluft og andre tiltak for å få ned energibruken, benytter nye skole- og næringsbygg like mye og gjerne mer energi enn før. - Dette er nedslående statistikk etter all innsats for å få til en reduksjon, og jeg tror mye skyldes den overdrevne og ufornuftige bruken av glass. Vi må rett og slett lære oss å bruke materialet fornuftig, sier han.

Kontakt: Tor Helge Dokka
SINTEF Bygg og miljø,avd. for arkitektur og byggteknikk
Tlf: 73 59 26 26
E-post: Tor.H.Dokka@sintef.no