Notiser, Gemini nr. 1-2003

Ill: Sture Lian Olsen

Motorvei til havs
Tro det eller ei: Fisk tar for mye plass på norske veier. Derfor vil forskere velge sjø framfor land når den ettertraktede, men ømfintlige varen skal transporteres til kunder sør i Europa.

Allerede i dag går årlig 22 000 trailere med fersk fisk til Europa. Samtidig forventes økt eksport av norsk oppdrettsfisk, bl.a. torsk om en tre-fire år. Med en eller flere spesialkonstruerte hurtigbåter, forbedret fryseteknologi og et finjustert logistikksystem kan trafikkproblemet løses på en miljømessig, prismessig og kvalitetsmessig god måte.
Forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk jobber nå med systemet som skal gjøre visjonen mulig i praksis. Det er et puslespill som består av både teknologi og kommunikasjon:
- Å utvikle et hurtiggående fartøy som bruker minimalt med drivstoff, er ett av målene, forklarer seniorforsker og prosjektleder Roar Pedersen. - Det krever bedre løsninger for kjøling av ferskvaren: Å legge fisken på is er gammeldags og ressurskrevende. Nå jobber vi med såkalt superkjøling - det vil si at selve fiskekjøttet skal magasinere kulden, forklarer forskeren.

Det viktigste av alt er logistikksystemet som skal optimalisere prosessen med henting, transport og levering av ferskvarene. Dette krever naturligvis en stor innsats fra alle norske leverandører for at vi skal lykkes. Prosjektet skal gå i tre år og finansieres av Forskningsrådet og norske industripartnere.

Kreftvaksine
En svært lovende vaksine mot livmorhalskreft skal prøves ut på 2000 unge, norske kvinner. Vaksinen skal gi beskyttelse mot virusvarianter av en type som gir kjønnsvorter samt celleforandringer i livmorhalsen - og kanskje også beskyttelse mot kreft i hode og hals. En liknende, men mer begrenset, vaksine har vært testet i USA med svært godt resultat. Professor Finn Skjeldestad ved Det medisinske fakultet, NTNU, har det faglig overordnede ansvaret for studien.

Luftforurensning, bl.a. fra biltrafikk, har ført til misfarging av Taj Mahal. Foto: www.hemera.com

Mindre svovel i indisk bensin
I samarbeid med et indisk forskningsin-stitutt skal SINTEF utvikle billigere metoder for å redusere meng-den av svovelforbind-elser i bensin. Dette er en type forurensning som er spesielt følbar i et tettbefolket land som India.
Forbrenning av bensin gir utslipp av svovelforbindelser som bidrar til sur nedbør og smog. Samtidig reduserer det ytelsen til bensinmotoren. I dag er øvre grense for svovel i bensin 150 ppm (parts per million), men fra 2005 blir den senket til 50 ppm. For å nå dette målet har Avdeling for olje- og gassforedling ved SINTEF Kjemi startet et flerårig samarbeid med Indian Institute of Petroleum (IIP) i Dehradun i et indisk-norsk program (INPIC). Programmet, som er finansiert av NORAD, skal spesielt arbeide med å redusere svovelinnholdet i bensin som er produsert ved hjelp av en metode som kalles katalytisk cracking (FCC), en veletablert prosess i raffinerier verden over.

Reduksjon av svovelinnholdet gjøres i dag hovedsakelig ved hjelp av hydrotreating, en relativt dyr prosess med et høyt forbruk av hydrogen. SINTEF og IIP vil søke etter alternative og mindre energi- og kostnadskrevende metoder basert på adsorpsjon. Det betyr at man kan bruke skreddersydde, mikroporøse materialer til å trekke svovelforbindelsene ut av bensinen.

Foto: Statsbygg

Vil unngå flere skandaler
Budsjettene for store, offentlige utbyggingsprosjekter har en lei tendens til å sprekke noe kapitalt. Studier har imidlertid vist at ved å øke innsatsen i den tidlige fasen av prosjekter, er det mulig å spare betydelige beløp og unngå feil prosjektvalg. Forskningsprogram-met Concept ved NTNU skal følge statlige milliardprosjekter med lupe i årene som kommer. Hensikten er å sikre bedre valg av konsepter, bedre utnyttelse av ressursene og bedre effekt av store investeringer. Forskningen blir tett koplet mot Finansdepartementets initiativ for kvalitetssikring av store statlige prosjekter. Programmet vil se forbi kostnadsoverslag og utførelse, og fokusere tema som konseptvalg, verdiskaping og nytteverdi.

Rikshospitalet - eksempel på statlig prosjekt som ble dyrere enn det burde.

Den usynlige hånd?
Arbeidslivet er en av hovedarenaene hvor det moderne kjønn utformes. Likevel blir ofte institusjoner, virksomheter og praksiser beskrevet som kjønnsnøytrale. Det skriver SINTEF forsker Ulla Forseth i sitt kapittel i boka "Den usynlige hånd", som er en del av den store Maktutredningen.

Den handler om kjønnsmakt og det moderne arbeidsliv. Noen av spørsmålene som de mange forfatterne reiser, er: Hvordan utspiller maktforhold seg innen ulike yrkessammenhenger, og hva slags institusjoner, symboler og mer generelle samfunnsstrukturer er de forbundet med?

Mens det politiske feltet i Norge har gjennomgått en kjønnsrevolusjon, har ikke dette skjedd i arbeidslivet. Boka peker også på at kjønn er mer enn forskjeller mellom kvinner og menn. Den illustrerer hvordan kjønnede prosesser griper inn i hverdagen vår ved å gjennomsyre språk og handling.

Et eksempel kan være hvordan ledelse ofte bruker metaforer fra militærspråket og sportsarenaen. At Norge i tillegg fremdeles har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i Europa, samt færre kvinner i ledende stillinger enn mange andre industrialiserte land, er et paradoks som representerer en viktig utfordring i en generell maktanalyse. Foruten Ulla Forseth, som skriver om makt i moderne servicearbeid, bidrar også forsker Bente Rasmussen fra SINTEF. Hun skriver om det nye kunnskapsbaserte arbeidslivet. Boka gis ut av Gyldendal Akademisk.

Foto: www.hemera.com

Mønsteret avslører

Amanuensis Terje Thun ved NTNU har i mange år arbeidet med å bygge opp regionale årringkronologier for Norge. Han har datert over 1000 prøver av treverk fra arkeologiske utgravninger og fra hus som står i dag, deriblant flere stavkirker. Slike kronologier gjør det mulig å datere tømmer konstruksjoner fra historisk tid, og til å undersøke både variasjon av skogtyper og endringer i norsk byggeskikk gjennom det siste tusenåret - og til å datere og etterspore tømmer som ble eksportert til utlandet for flere hundre år siden. Årringkronologiene gir også et godt grunnlag for å rekonstruere tidligere tiders klimaendringer.

Nytt laboratorium for gendiagnostikk
Et molekylærgenetisk laboratorium står i fokus når SINTEF og Rikshospitalet nå etablerer samarbeidsprosjektet GenDia. Laboratoriet skal tilby genetiske analyser av høy kvalitet til helsevesen og forskningsmiljø, og vil ha et nært faglig samarbeid med det genteknologiske og diagnostiske miljøet ved Rikshospitalet.

- Molekylærgenetiske metoder benyttes til å avdekke sammenhengen mellom sykdom og egen status i våre gener, sier Arne Kvernheim i SINTEF, som er prosjektleder. - Ved å kartlegge genvariasjon og mutasjoner som oppstår i forbindelse med sykdom, kan vi gi nyttig informasjon til oppfølging og behandling av pasienter.
Et eksempel på hvor slike analyser kan vise seg nyttige, er ved uklare celleforandringer i livmorhals hos kvinner.

Et dannet publikum
Teaterpublikummet i Trondheim var atskillig mer sosialt sammensatt og rølpete midt på 1800-tallet enn noen tiår senere. I løpet av 1880- og 1890-årene ble salen fylt av et sosialt enhetlig borgerskap med både "dannelse" og "dannet" teateratferd. De kom for å oppleve scenisk kunst og for å få en illusjon av virkeligheten utspilt på scenen. Forskjellen på 1870-og 1900-publikummet var langt større enn forskjellen på publikum i 1900 og i dag, går det fram av et doktorgradsarbeid Thoralf Berg har utført ved NTNU.