Kunsten å bygge et sykehus

- Som med et Kinderegg er det tre ting som spiller inn på en gang også når man bygger sykehus: kostnad, kvalitet, tid. Harald Myrseth, leder av Kompetansenettverket for sykehusbygging

Milliardsprekk og forsinkelser. Lokaliseringsdebatt og ærgjerrige politikere. Ikke rart det er vanskelig å bygge sykehus her til lands.

Av Anne Lise Aakervik

Det planlegges sykehusbygg i Norge for minst 40 milliarder kroner mellom år 2000 og 2010. Det inkluderer rehabilitering, utbygging og nybygg innen somatiske og psykiatriske sykehus. Vi aner mange heftige debatter om kostnader, kvalitet, areal og fleksibilitet, ofte pisket fram av ivrige lokalpolitikere som lukter valg og politisk gevinst.

Ennå har vi Rikshospitalet (NRH) friskt i minne: to års forsinkelser og en halv milliard i kostnadssprekk. Det neste store sykehusbygget blir Helsebygg Midt-Norge (RiT 2000) i Trondheim. Her har utredningsarbeidet tatt ti år, byggeperioden ti nye når politikere og fagfolk har blitt enige. Imens forandrer sykehusene seg, og kravene om effektivitet, kvalitet og driftsøkonomiske løsninger endrer seg også.

Hva er det som skjer i en byggeprosess, og hvorfor går ting galt? Er det politikernes skyld, eller er det planleggerne som ikke duger? Kanskje har vi ikke kunnskap nok?

Kunnskap i få hoder
De siste 30 årene har vi bygd et nytt stort sykehus her i landet ca hvert tiende år. I tillegg kommer sentralsykehusene. Likevel blekner erfaringene fra hvert prosjekt, og ekspertisen smuldrer bort fordi den ikke blir evaluert og videreført. Det ligger derfor lite systematisert kunnskap i bunnen, som utbyggere, beslutningstagere og andre kan støtte seg til når nye prosjekt skal i gang. Personer med innsikt og erfaring fra andre sykehusprosjekter blir i for liten grad involvert i nye. Slik sett begynner hvert nye byggeprosjekt på bar bakke, og faren for milliardsprekk og forsinkelser er stor.
Etter hvert har flere parter innsett behovet for faglig, nøytral støtte i forbindelse med evaluering av prosjektdokumentasjon, blant annet vurdering av arealbruk, kostnadsrammer, organisering og gjennomføring av planarbeidet.

Seniorrådgiverne Asmund Myrbostad og Knut Bergsland ved SINTEF Unimed, er opptatt av at politiske beslutninger bør være gjennomført i tidligfasen. Foto: Rune Petter Ness

Noen samler kunnskap
Resultatet ble Kompetansenettverket for sykehusbygging (KNS). I Oslo sitter Harald Myrseth, i Helsedepartementets Helsetjenesteavdeling. Han har hatt ansvar for en imponerende mengde sykehusprosjekter de senere årene, og leder nå KNS. Han sier:
- Til du monterer alt utstyret, er et sykehus et bygg som alle andre.

Han ser med andre ord ingen grunn til at overskridelser av tid og penger skal være normalt! Det avgjørende er å ha en kompetent og tydelig organisasjon med klare ansvarslinjer, og med fokus på den menneskelige kompetanse.

I Trondheim sitter Knut Bergsland og Asmund Myrbostad. Begge er seniorrådgivere ved SINTEF Unimed og har sykehusbygging som fagfelt. Sammen med Myrseth og en rekke andre erfarne sykehusbyggere sitter de sentralt i KNS.

- Sykehus er en schizofren modell, sier seniorrådgiver Knut Bergsland.
- Måten å drive sykehus på endrer seg hele tiden, både driftsmåter og behandlingsmåter. Men det betyr ikke at overskridelser, politisk uenighet og krangel om fleksibilitet er regelen. Seniorarkitekt Bjørn Egner har vært med på å tegne flere sykehus, store som små.

- Et sykehus er mer komplekst enn et kontorbygg fordi det knytter seg så mange spesielle krav til teknikk, tilpasningsdyktige funksjoner og installasjoner. De som jobber på operasjonsstuer, har helt andre krav enn de som jobber på sengepostene. Et kontorbygg kan greie seg med én type løsning, fordi alle har samme krav til elektrisitet, og romdeling.

Dette er den største forskjellen, som faktisk gjør sykehusene spesielle, forklarer Egner.

- Derfor er kunnskap og erfaring nødvendig. Han viser til at brukergruppene innenfor sykehuset er byggherrens og utviklerens viktigste støttespillere i arbeidet med å finne hensiktsmessige løsninger.

- Sammen planlegger vi ned til minste detalj, fra hvor skal gassuttaket være til hvor vaskene bør stå. Her er det erfaring som teller, det hjelper ikke med avansert verktøy og analysemetoder alene!

Politikere i tidligfasen
Mange mener at politikere i stor grad legger seg opp i saker som de forlengst skulle ha vært ferdige med. Under bygging av Rikshospitalet opplevde man gang på gang at politikerne via Stortinget grep inn i prosessen. Det viste seg å være tette bånd mellom sentrale politikere og NRH. De som har fulgt debatten om Helsebygg Midt-Norge, er ikke i tvil om at store, regionale bygg ofte blir til politiske drakamper, der lokalisering skaper de heftigste diskusjoner. Når vedtakene er fattet, bør politikerne akseptere det.

- Den politiske beslutningsprosessen bør være gjennomført i tidligfasen, sier Harald Myrseth.
- Det er her påvirkningene er størst og kostnader med justeringer minst. Det er i denne fasen vi bygger modeller, og blir enig med utbygger, eier og driver om hvem vi bygger for, hvilke dimensjoner og forutsetninger som ligger til grunn.

Dette er også Bjørn Egner enig i, men legger til at det er den eller de som velger tomt, som har størst innflytelse på hvordan sykehuset faktisk blir til slutt. Og der har som kjent politikere relativt stor innflytelse.

- En tomt som er smal og trang, vil legge store begrensninger på hvordan sykehuset kan utformes, og hvordan endringer vil påvirke kostnader og byggetid, sier Egner.
Endringer som kommer sent i prosessen, slik det gjorde med NRH, gir store tilleggskostnader fordi tomta i dette tilfellet ikke hadde noen naturlige åpne ender hvor man kunne utvide. Alt måtte inn på eksisterende tomt.

- Sånt koster, slår Egner fast, og innrømmer at som arkitekt har han også stor innflytelse på hvordan sykehuset kommer til å se ut.

De mange spørsmålene
Også Myrbostad og Bergsland er opptatte av tidligfasen. Hvordan legge til rette for effektiv virksomhet, hvor fleksible skal vi være og hvor store skal vi være, er spørsmål som absolutt bør stilles i denne fasen. Svarene krever utredninger og undersøkelser.

I Nederland foreslår man nå sykehus delt inn etter teknisk belastning. Kanskje skal man vente i det lengste med å legge inn folk? Og heller satse på en utvidet akutt/observasjonspost som på det nye sykehuset i Østfold? Når folk legges inn, settes en enorm kvern i gang, som koster penger, personale, tid og plass, enten det bare er for et døgn eller for en uke.

Harald Myrseth slår fast at som med et Kinderegg er det tre ting som spiller inn på én gang også når man bygger sykehus: kostnad, kvalitet og tid. Og det er punkt to og tre som er med på å opprettholde punkt én. Det som kompliserer, er alt det tekniske, og problemer som kan oppstå mellom bruker, byggherre og myndigheter. Men før den tid ser ingen av herrene andre hindringer enn dårlig planleggingsarbeid.

Kompetanse på web
Kompetansenettverket er altså Statens forsøk på å samle kunnskap og erfaring på ett sted når det gjelder sykehusplanlegging og bygging.

- Slik får vi kontinuitet. De gode løsningene og smarte tankene bringes videre, de dårlige lukes ut, og risikoen for feil minimaliseres. Det er jo noe enhver utbygger ønsker seg, sier Myrseth.
I siste instans skal KNS også foreslå prosjekter selv, og f.eks. forske på fleksibilitet.

- Det er noe vi hele tiden har krevd, ved at rom skal brukes til både kontor, undersøkelsesrom, eller sengerom. Vi vet det koster flesk å velge slike løsninger. Men få har undersøkt om dette svarer til behovene våre. Koster det kanskje mer enn det smaker, og hvor sannsynlig er det at man benytter seg av fleksibiliteten når det kommer til stykket? Dette er spørsmål som KNS ønsker å finne svar på, sier Knut Bergsland.
Til syvende og sist gjenstår det å se om kunnskapen lar seg samle og bruke til et felles løft. Sykehusreformen vil nok endre en del på bildet.
- Vi vet ikke helt hva konsekvensene blir for drift og utbygging når Staten har overtatt styringen gjennom de fem regionale helseforetakene, sier Bjørn Egner.
Uansett blir utfordringen å få alle involverte til å bruke kunnskapen som faktisk finnes. For når sykehuset står der, er det for sent.

Kontakt: Knut Bergsland
SINTEF Unimed, avd. for innovasjon
Tlf: 73 59 25 97
E-post: knut.bergsland@sintef.no

Gemini fakta:

Kompetansenettverkets hovedoppgave er kunnskap- og informasjonsformidling. KNS skal samle ny kunnskap tuftet på forskning og erfaringer gjort underveis både på norske sykehusprosjekt og på utenlandske. Det gjøres bl.a. gjennom www.sykehusplan.org. som SINTEF Unimed har ansvaret for. KNS skal spesielt jobbe med kvalitet i tidligfasen og med byggekostnader. Internasjonalt samarbeid er viktig, i tillegg arrangeres det kurs og konferanser om temaet for medlemmer av KNS og andre interesserte.