Supermolekylene kommer

Karbonbaserte nanomaterialer er mange gang sterkere enn stål, men veier kun en brøkdel. Samtidig har materialene evnen til å bære andre kjemiske molekyler, slik at egenskapene til materialet kan skreddersys til bruk i alt fra romferjer til kosmetikk og medisinske preparater.

Materialene er både vanskelige og kostbare å produsere. Faktisk produseres det kun noen få kilo av disse stoffene per år i hele verden. Gjennom storstilt samarbeid har forskere fra flere land, inklusive Norge og SINTEF, utviklet en reaktor som lager karbonbaserte nanomaterialer av gass. Metoden gjør det mulig å lage slike molekyler i større mengde og mer energieffektivt enn før.

Svært forenklet kan man forklare den nye produksjonsmetoden slik: Inne i reaktoren dannes et plasma av ionisert gass, dette skjer ved hjelp av energi fra tre lysbuer. Plasmaet når da temperaturer på mellom ti og tyve tusen grader. De høye temperaturene gjør at karbonet, som tilsettes i pulverform, fordampes. I neste "fase" kondenseres det ut som ørsmå fysiske byggeklosser. SINTEF har bidratt med numeriske simuleringer av strømningsprosessene som foregår inne i plasma-reaktoren.

Beregningene ble brukt til å optimalisere reaktorens effekt.Forskerne tror at slike materialer vil få industriell anvendelse innen fem år.De små partiklenes produksjons-verdi er anslått til hele fire hundrede millioner dollar i 2004.

Koz dæ :-)

SMS-språket har blitt en blanding av nynorsk/bokmål, dialekt, engelsk, tegn og tall. Det er særlig ungdom i alderen 16-21 år som bruker dialekt i SMS. Men nå begynner også foreldre som skriver meldinger til barna sine, å anvende ord og uttrykk som før bare ungdommen brukte. Det har forsker Berit Skog ved NTNU funnet ut. I en undersøkelse som ble utført under Forskningsdagene i høst, oppga de forespurte ungdommene at de brukte SMS mest til beskjeder, men også til flørt, diskusjon - og juks på skoleprøver. Nytt er at tekstmeldinger nå også blir flittig brukt for å kommunisere med lærerne.

Nytt hjelpemiddel mot livmorhalskreft

For å kunne diagnostisere livmorhalskreft eller forstadier til sykdommen, benyttes en mikroskopisk kikkert som plasseres like utenfor skjedeåpningen (kolposkop). Gjennom kolposkopet "kikker" man etter karakteristiske karmønster på livmorhalsen. Dersom man oppdager vev med avvikende farge eller lysrefleksjon, følges dette opp med vevsprøver (biopsier).

Den visuelle vurderingen ved kolposkopi er vanskelig, krever lang trening, og ikke alle leger behersker teknikken fullt ut. Vurderingen kan derfor bli noe tilfeldig. For å avhjelpe dette er det startet et EU-prosjekt som ledes fra Portugal. Her vil man utvikle en ny type kolposkop basert på digitale bilder. Med slike bilder blir dataassistert bildeanalyse mulig å utføre. Man kan f.eks. sammenligne det aktuelle tilfellet med bilder i et arkiv der diagnosen er verifisert.

Utviklingsprosjektet er forventet å ta to år. SINTEF vil ha viktige roller i prosjektet. Forskerne skal være veiledere i å utvikle metoder for billedanalyse og å sammenligne resultatene med den medisinske virkelighet. Forskningssjef Finn Egil Skjeldestad ved SINTEF Unimed tror at et digitalt kolposkop vil lette diagnosearbeidet og sikre kvaliteten på den diagnostiske prosessen. Instituttet har for tiden flere prosjekter som omhandler livmorhalskreft og forebyggelse av forstadier, blant annet deltar en i utprøvingen av en vaksine mot livmorhalskreft.

Oslo mest overvåket

Hovedgatene i Oslo er blant Europas mest overvåkede, bare slått av London. Det viser foreløpige resultater fra et europeisk forskningsprosjekt der sju land deltar. Men det betyr ikke at Storebror ser oss, heller at mange lillebrødre følger halvhjertet med - i butikker, banker og lignende.

Prosjektleder Ann Rudinow Sætran ved NTNU sier at forskerne fant mange kameraer og mange systemer under kartleggingen, men liten eller ingen koordinering mellom dem. Og intensiteten på overvåkingen er lav: De færreste steder fins det folk som jevnlig holder et øye med det som skjer på skjermene.

Avtale med strømningsgigant

SINTEF Materialteknologi har inngått en samarbeidsavtale med amerikanske Fluent Inc., verdens største leverandør av programvare for strømningsberegninger. Samarbeidet gjelder utvikling av datamodeller som brukes til å forbedre prosesser i metallurgisk industri, kjemisk industri og offshore-industrien.

Vi ser på avtalen som strategisk viktig, fordi den gir oss og Fluent sjansen til å kapre nye, store kunder sammen, sier forskningssjef Stein Tore Johansen ved SINTEF Materialteknologi.

Løpetur for utendørspyser

Hvis du har vært ute og jogget, så vet du at turen aldri er helt flat og rett fram. Det går opp og ned, til høyre og til venstre. Det er sånn de fleste foretrekker det også. Men enkelte vegrer seg for friluftslivet. De sverger til tredemølla. Men den har aldri gitt riktig det samme tilbudet. Mange av tredemøllene går bare rett fram, i samme hastighet hele tida. Eller de har så mange knapper og innstillinger at det kan skremme bort hvem som helst NTNU har nå kommet med et nyttig bidrag til de som foretrekker innendørs jogging.

Amund Skavhaug fra Institutt for teknisk kybernetikk har sammen med Trondheimsfirmaet Exercise X-tech AS utviklet et helt nytt styringssystem for tredemøller. Løpere i verdenseliten, tilknyttet firmaet, hevder at systemet er teknisk overlegent alle lignende systemer som finnes på markedet i dag.

Tredemølla kan vippes opp og ned 25 grader, og har lagt inn en mengde løyper og stafettetapper som er lest inn fra virkeligheten med GPS. Båndhastigheten justeres valgfritt for å ta hensyn til man vanligvis løper fortere nedover og saktere oppover. Også alle mulige former for intervalltrening, stigningsløp, distanseløp, tidsbegrensninger og lignende kan kombineres med terrengløpinga. Brukeren kan velge blant en rekke forhåndsprogrammerte løyper, men kan også justere løypa selv.

Styringssystemet er en liten datamaskin med spesialutviklet ekstra maskinvare gjemt vekk bak et enkelt panel, et såkalt "embedded system".

Vindvarsel for flyplasser

Norske forskere legger nå siste hånd på et nytt system for lokal vindvarsling. De forventer at systemet vil gi sikrere forhåndsvarsler om turbulens nær flyplassene - og dermed gjøre luftfarten tryggere.
Systemet er basert på et regneprogram som SINTEF og Det norske meteorologiske institutt (DNMI) har utviklet. I regi av det nasjonale tungregneprosjektet "NOTUR", er de to instituttene i gang med å "speede" opp programmet - dvs. få det til å regne så raskt at det kan brukes til varslingsformål.

I dag bruker meteorologene tolkninger av vindmålinger o.l. til å forutsi turbulensfaren rundt flyplassene. Det nye varslingssystemet er ikke basert på menneskelige vurderinger, men på de grunnleggende fysiske lovene som ligger til grunn for all matematisk basert værvarsling. Etter planen skal en prototyputgave testes ut ved en norsk flyplass neste år.

Estetiske teknologier

Informasjonssamfunnet er ikke av ny dato og begynte ikke med de digitale mediene. Det strekker seg i det minste tilbake til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og etableringen av et statlig postvesen. Nå gjør forskere og studenter ved NTNU et arkeologisk dypdykk i 300 års medieteknologier, for å finne ut hvordan de har preget vår sansning og oppfattelse av verden rundt oss. Det tverrfaglige forskningprogrammet "Estetiske teknologier 1700-2000" skal ta for seg medieteknologiene i et historisk perspektiv, og undersøke hvordan estetikken og teknologien gjennom århundrer har påvirket hverandre.

Vefsna måles og simuleres

På oppdrag for Statkraft kartlegger SINTEF, LFI Oslo og NINA levevilkårene for laks og ørret i Vefsnvassdraget. De måler vannhastighet, dybde, temperatur og bunnforhold med forskjellige spesialverktøy på elleve utvalgte steder i vassdraget. Forskerne finner også ut hvor fisken befinner seg og hvordan den ser ut til å klare seg på de ulike stedene.

Hensikten med målingene er å beregne hvordan elva og de fysiske forholdene kan komme til å endre seg ved en regulering og hvilke virkninger dette kan få for fisken. Forhold for vandring, gyting, vekst og leveområder for fisk er viktige tema. Mesteparten av det praktiske målearbeidet avsluttes før jul. I etterkant vil forskerne fortsette arbeidet gjennom simuleringer med Vassdragssimulatoren på datamaskinen. Slik kan de finne hvilke alternativer som vil minimalisere ulempene for fisken i elva dersom den reguleres, og tallfeste konsekvensene av de forskjellige utbyggingsalternativene slik at beslutningen blir tatt på riktig grunnlag.

Det diskuteres nå hvorvidt Vefsna skal vernes for kraftutbygging eller ikke. Det blir det til syvende og sist opp til Stortinget å bestemme. I mellomtiden ønsker Statkraft å synliggjøre positive og eventuelle negative sider ved en overføring av vann fra øvre deler av vassdraget til nabovassdraget som allerede er utbygd. Statkrafts målsetting er å la miljøforholdene styre hvor mye og hvordan vann kan overføres.