|

| Ansvarlige redaktører: |
 |
Anne Katharine Dahl, NTNU |
 |
Gunnar Sand, SINTEF |
| Redaktør SINTEF: |
 |
Åse Dragland |
| Redaktør NTNU: |
 |
Jan Erik Kaarø og Nina E. Tveter (daglig
red.) |
|
Fleksible kontorbygg
Det bør bli lettere å foreta forandringer i et bygg når
nye behov melder seg.
Det kan være en omstendelig og kostbar prosess å bygge om
kontorbygg slik at de dekker tidas krav til ny virksomhet og nye arbeidsformer.
For eldre bygninger ble sjelden planlagt med løsninger som ga mulighet
for framtidige bruksendringer.
- Den største feilen man gjør ved planlegging av kontorbygg
i dag, er å bruke for liten tid til å se hvilke konsekvenser
ulike beslutninger i planleggingen får for fram-tidig bruk, sier
sivilarkitekt Siri Hunnes Blakstad som har tatt for seg dette temaet i
sin doktoravhandling ved NTNU.
- Dette fører til at man "skreddersyr" til den type bruk
man ser for seg i første omgang, og ikke tar hensyn til at bruksmønster,
teknikk og arbeidsformer kan endre seg hurtig. Mye kunne ha vært
vunnet bare ved at man stiller seg spørsmålet "Hvordan
vil dette påvirke mulige andre måter å bruke bygget
på, enn det vi i første omgang tenker oss," sier arkitekten.
Det er fullt mulig å planlegge slik at brukerne senere ikke blir
fastlåst i lite fleksible kontorbygninger. Men da må planleggerne
tenke helhetlig når de velger bygningsform og tekniske installasjoner:
Innvendige skillevegger, himlinger og gulv må ikke hindre senere
endringer. Dette krever en samordning mellom de ulike profesjonene og
stiller krav til planleggingsprosessen. Dersom man tenker på at
ting kan tas ned og endres enkelt, og at det som må endres, ikke
"bygges inn" av mer varige strukturer, har man kommet langt.
I framtidas kontorbygg må det gjøres lettere å omstille
lokalene for folk som ønsker å jobbe i team og på tvers
av faggrupper og avdelinger.
Av Geir Gjelseth
|
|