"Krystallkule" for energisystemer

Illustrasjon: NTNU Info/Kolbjørn Skarpnes

Matematiske modeller gir bilder av framtidas energimarked. De skal hjelpe oss til å ta de riktige beslutningene.

Man tar noen investeringer i et gasskraftverk, tilsetter en utslippskvote for CO2, krydrer med en ny isoleringsstandard for boliger - og lar blandingen småputre i kalkulator en stund.
Når miksen har kokt seg ferdig, viser den seg kanskje å være både lønnsom og miljøvennlig. Eller kanskje slett ikke. I alle fall kan kraftselskaper og politikere bruke den til å ta beslutninger som gjelder energimarkedet 30 år fram i tid.

- Vi trenger et verktøy som kan brukes langsiktig. Det vil gjøre det lettere å velge de beste energiløsningene og de mest effektive politiske virkemidlene. Investeringer i energisystemer har lang levetid, forklarer stipendiat Audun Botterud ved NTNU.
Han utvikler et matematisk modellverktøy som viser samspillet mellom nye investeringer, miljøvirkemidler, samfunnets energibehov og nye oppfinnelser på energifronten over tid.

Ny situasjon
I løpet av det siste tiåret har energimarkedet i Norge blitt deregulert. Beslutninger som tidligere ble tatt av sentrale myndigheter, ligger nå hos hvert enkelt energiselskap. Og selskapene konkurrerer med hverandre.

Politikerne bruker virkemidler som avgifter, konsesjonsordninger og subsidier for å påvirke energiselskapene til å tenke miljø. De vil også sikre at utviklingen av energimarkedet skjer til folkets beste. Dette gjør det enda viktigere å se de langsiktige konsekvensene av investeringer og virkemidler.

Energiforbruket vil øke - både i private husholdninger og i industrien. Samtidig er vi mer miljøbevisste enn tidligere.
- Målet bør være at det som kommer ut av modellverktøyet, er et miljøvennlig og velfungerende energimarked. Det vil si at man har stabile priser og et balansert mellom tilbud og etterspørsel, sier Botterud.
Til nå har han laget modeller for det elektriske kraftsystemet, med utgangspunkt i det norske kraftmarkedet. Men han ønsker også å inkludere direkte bruk av andre energibærere, som gass og fjernvarme i modellene.

Av Tora Saltnes


* Kontakt: Audun Botterud, Institutt for Elkraftteknikk, NTNU
Våren 2002 opphold ved Laboratory for Energy and the
Environment, Massachusetts Institute of Technology,
Tlf: (001) 617 253 4632
E-post: audunb@mit.edu