|

| Ansvarlige redaktører: |
 |
Anne Katharine Dahl, NTNU |
 |
Gunnar Sand, SINTEF |
| Redaktør SINTEF: |
 |
Åse Dragland |
| Redaktør NTNU: |
 |
Jan Erik Kaarø og Nina E. Tveter (daglig
red.) |
|
Minimalrisiko for misdannelser
Par som ønsker å benytte den omstride prøverørsmetoden
ICSI kan nå puste lettet ut.
På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Senter for medisinsk
metodevurdering (SMM) ved SINTEF Unimed gått gjennom all internasjonal
vitenskapelig litteratur om skadevirkninger ved ICSI. Og foreldre som
ønsker å prøve metoden, kan puste ut: Det er en minimal
økt risiko for misdannelser og andre utviklingsavvik med å
benytte ICSI sammenlignet med tradisjonell befruktningsmetode, sier Anita
Lyngstadaas, som har vært prosjektkoordinator for SMM.
Mikroinjeksjon
To prosent av alle barn som fødes i Norge, er unnfanget ved hjelp
av ulike prøverørsmetoder. Ved standard IVF (in vitro fertilisering)
befruktes egg som er hentet ut fra kvinnens eggstokker, med mannens spermier
i et "prøverør". Ett eller flere befruktede egg
settes tilbake i livmoren. Dette er ikke alltid vellykket der mannen har
dårlig sædkvalitet. For slike par benyttes en spesialisert
metode kalt ICSI (intracytoplasmatisk sperminjeksjon).
Ved ICSI isoleres den mest livskraftige sædcellen som injiseres
i egget med en mikropipette. Dette kalles mikroinjeksjon. Denne formen
for behandling ble tillatt i Norge som prøveordning fra høsten
1995, og snaut 2000 barn er født her i landet etter ICSI-metoden.
I Norden er det til nå født over 10 000 barn ved hjelp av
denne teknikken. Helsedepartementet skal evaluere metoden innen utgangen
av 2002.
To usikkerhetsfaktorer
- Høy alder hos mor og flerlingesvangerskap er faktorer som påvirker
sjansene for å få barn med utviklingsavvik, og det er uavhengig
av befruktningsmåte, sier Lyngstadaas. Generelt er hyppigheten av
kromosomfeil i kjønnsceller langt høyere enn hos antall
nyfødte barn. Det skjer derfor "naturlig" frafall i form
av tidlige spontanaborter.
Ved ICSI-metoden omgås kjente sperre- og seleksjonsmekanismer i
befruktningsprosessen. ICSI-metoden vil derfor teoretisk kunne gi økt
risiko for utviklingsavvik på grunn av to forhold:
1) injeksjonen av spermien i egget kan fremkalle kromosomskade, og
2) man injiserer spermier med avvikende kromosom- og DNA-mønstre
Det er derfor viktig å skille ut de utviklingsavvik som kan knyttes
til ICSI som metode, eller til genetiske faktorer hos menn med dårlig
sædkvalitet.
Fem avvik
Den vitenskapelige litteraturen ble delt inn etter fem forskjellige utviklingsavvik:
medfødte misdannelser, vekstforstyrrelser, nevrologiske funksjonsavvik,
kromosomfeil og overføring av nedsatt sædkvalitet til neste
generasjon. Barn med utviklingsavvik født etter ICSI, er sammenlignet
med barn født etter tradisjonell IVF og/eller normalfødte
barn.
Sidestilte prøverørsmetoder
30 internasjonale studier utgjorde dokumentasjonsgrunnlaget for alle typer
av utviklingsavvik, hvorav 13 hadde godt definerte kontrollgrupper. En
metaanalyse viste at det er en minimal økt risiko for alvorlige
medfødte misdannelser ved bruk av ICSI i behandling av ufrivillig
barnløshet. Den økte hyppigheten ser ikke ut til å
være knyttet til spesifikke typer av misdannelser
- Det betyr at begge metodene kan sidestilles, fastslår Anita Lyngstadaas.
Fedre med nedsatt sædkvalitet på grunn av endringer i arvestoffet
i Y-kromosomet vil derimot overføre den samme egenskapen til sønner
gjennom ICSI. - Men vi ser ikke at det er noen fare for befolkningsveksten
i Norge, sier Lyngstadaas.
Av Anne-Lise Aakervik
* Kontakt: Anita Lyngstadaas, SINTEF Unimed, Senter for Medisinsk Metodevurdering
Tlf: 22 06 75 10
E-post: Anita.Lyngstadaas@sintef.no
|
|