|

| Ansvarlige redaktører: |
 |
Anne Katharine Dahl, NTNU |
 |
Gunnar Sand, SINTEF |
| Redaktør SINTEF: |
 |
Åse Dragland |
| Redaktør NTNU: |
 |
Nina E. Tveter |
|
Det brenner på låven!
10 prosent av alle branner i jordbruket har ingen direkte påviselig
årsak, men man tror de fleste skyldes selvantennelse i biologisk
materiale som høy eller halm.
Fra før av vet man at fukt - sammen med gress, høy eller
torv - kan føre til selvantennelse dersom det lagres på feil
måte. På samme måte som sopp og bakterier på plantemateriale
gir god varme i kompostbingen, kan varmegang i halmballer gi temperaturer
opp mot 80 OC. Det er likevel ikke varmt nok til en antenning.
Mikrobiologene ved SINTEF ble engasjert i problemet etter beskrivelse
av brann i en blomsterkasse med torv, og har undersøkt hendelsesforløpet
ved overgang fra en biologisk til en kjemisk prosess.
- Først skjer en luftkrevende mikrobiologisk prosess som utvikler
varme. Den forbruker mer oksygen enn det som tilføres gjennom halmen,
og går derfor over til en prosess der det dannes reduserte, reaktive
forbindelser. Dersom det nå kommer oksygen inn før varmen
ledes bort, kan de reaktive gassene oksidere og øke temperaturen
til selvantennelse, sier Gudmund Eidså.
Høy- og halmballer bør derfor være tørre og
ikke stables for tett. Da blir varmetapet lavt og temperaturen høy.
Samtidig blir ikke reaksjonsproduktene luftet vekk. Dersom fuktigheten
ligger under 13 prosent, er det trygt. Halmballer pakket i plast utgjør
ikke noen fare. Et annet viktig tiltak kan være selektive detektorer
som kan varsle varmegang på et tidlig stadium. Når det ryker,
kan det være for sent. Dette, og metoder som kan hindre utviklingen,
er hovedmålet for prosjektet.
I dag er det Landbrukets brannvernkomité som har ansvaret for prosjektet
og skal bringe resultatene ut til brukerne. Finansieringen kommer fra
Forskningsrådet, GjensidigeNOR, if, Norsk Brannvernforening, Norges
Bondelag, Direktoratet for brann og eltilsyn og Brandforsk i Sverige.
Tekst: Jan Helstad
|
|