Aha! for elever

Illustrasjon: Sture Lian Olsen

Eureka! ropte Arkimedes fra badekaret da han oppdaget den fysiske loven for oppdrift. Nå skal lærere og elever inspireres via internettet av slike banebrytende øyeblikk.

Vitenskapens historie inneholder mange gylne øyeblikk - inspirerende opptakter til ny, banebrytende erfaring. Galileo Galilei ble på en underlig måte fascinert av svingende lysekroner i domkirken i Pisa, i Italia. Dermed satt han i gang med å eksperimentere. I 1583 kunne fysikeren slå fast at to pendler med samme lengde har samme svingetid til tross for at de har forskjellig tyngde.

Kan glimtene av noen genistreker i vitenskapshistorien være til inspirasjon for dagens ungdom? Skolelaboratoriet ved NTNU og NTNU videre er i gang med å planlegge prosjektet "Aktiv naturfagundervisning".

I samarbeid med skolene og Vitensenteret i Trondheim skal en rekke gylne øyeblikk i vitenskapshistorien legges til rette og formidles via kurs og internett til lærere og elever i den videregående skole.
- Gjennom prøving og feiling, motgang og skuffelser, beredes grunnen for den store oppdagelsen, det gylne øyeblikket, hevder Nils Kristian Rossing ved Skolelaboratoriet, - et øyeblikk som når det inntreffer, gir en så positiv og opphøyet opplevelse at en vil strebe mot å oppnå det igjen. Klarer vi å "gjenskape" noen slike øyeblikk hos elevene, tror jeg det betyr mer enn vi er klar over. Det vil åpne opp for innsikt og en undersøkelsestrang preget av kreativ, skapende aktivitet, tror Rossing.

Tekst: Arne Asphjell


Nobelt selskap

Fem nobelprisvinnere besøkte Trondheim og NTNU 4. og 5. desember. Foranledningen var det store 100-årsjubileet for nobelprisene.

Prisvinnerne bidro med en rekke foredrag under besøket, og deltok samlet i en paneldebatt som tok for seg temaet forskning og inspirasjon. Blant de fem langveisfarende var det to medisinere. Christiane Nüsslein-Volhard fra Tyskland fikk prisen i 1995 etter å ha kartlagt at en simpel bananflue kan revolusjonere kunnskapen om mennesket. Daniel Carleton Gajdusek fra USA fikk i 1976 prisen for å ha funnet en forbindelse mellom menneskeetere på Ny Guinea og kugalskap.

To nobelprisvinnere i fysikk glimret også med sitt nærvær: Gerardus 't Hooft fra Nederland, som i 1999 mottok prisen for sitt bidrag til en ny forståelse av hvordan materien er bygget opp. Dessuten Henrich Rohrer fra Sveits, som fikk prisen i 1986 for utviklingen av sveiptunellmikroskopet. I tillegg til disse fire fagprisvinnerne, var også en fredsprisvinner fra 1999 til stede, Leger uten grenser. Overlege ved Ullevål sykehus, Morten Rostrup, er internasjonal leder av denne organisasjonen.

Tekst: Tore Hugubakken

Støv på tann

Foto: Rune Petter Ness

Industriarbeidere som er hyppig eksponert for mye og hardt støv over lang tid, kan få slitasje på tennene. Det sier tannlege Gregor Løvlie ved UiO og forsker Tom Myran ved SINTEF.

På bakgrunn av en erstatningssak og initiativ fra Arbeidstilsynet undersøkte Løvlie og Myran sammenhengen mellom tannslitasje og eksponering for støv.
- Vår undersøkelse ble gjennomført i en bergverksbedrift, der støvet var relativt hardt. Mengde støv varierte fra avdeling til avdeling, men det hadde samme hardhetsgrad. Dermed kunne vi kategorisere kun etter hvor mye støv det var på hver av de 15 avdelingene.

Vi vet imidlertid fra tidligere undersøkelser at hardt støv er verre for tennene enn mykt. Det er også store partikler som er verst for tennene, sier Myran. Eksempler på hardt støv kan være korn av harde mineraler som f.eks kvarts, men også ulike slaggtyper. Myran vurderte hvor mye støv hver enkelt av de 191 industriarbeiderne som deltok, hadde vært utsatt for. Tannlege Gregor Løvlie tok prøver av tennene deres. Han gjennomførte også en spørreundersøkelse.

Prosessindustriens Landsforening og LO søkte til Sosial- og helsedepartementet om at industriarbeidere skulle få støtte til tannpleie gjennom folketrygda, men fikk avslag. Saksbehandler Magne Olsen i Sosial- og helsedepartementet mener at tannskader kan ha mange flere årsaker enn støvpåvirkning, og at det derfor er vanskelig å si hva som har ført til skadene. Han tror også problemet vil avta med tiden, etter hvert som bedriftene blir flinkere til å ta forholdsregler mot støvforurensning. Slike skader skal derfor fortsatt dekkes gjennom lov om yrkesskadeforsikring, der beviskravene er strengere enn i folketrygda.
- Vi synes dette er skuffende, ettersom rapporten viser at tannskader er en yrkesrisiko for industriarbeidere, sier yrkeshygieniker Bjørn Erikson i LO.

Tekst: Mari Rian Hanger

Hjemme bra, men jobben best

Bedrifters sponsing av hjemme-PC til ansatte har ikke resultert i særlig flere fjernarbeidere. Årsak: Vi trives bedre på jobb enn hjemme.

- Arbeid er i utgangspunktet samarbeid. Det er få som foretrekker å isolere seg når de skal jobbe. Det hevder NTNU-sosiolog Marius Langseth i rapporten "Hjemme-PC - frynsegode eller trojansk hest?". Han har intervjuet en rekke ansatte og ledere i Statoil og Telenor om hvordan grensedragningen mellom lønnsarbeid og hjem blir påvirket ved innføring av ny teknologi. Ikke overraskende spiser arbeidet seg inn på fritiden.
- Fleksibilitet og frynsegoder kan være et forsøk på forføring fra bedriftens side. I så måte blir en hjemme-PC mer som en trojansk hest enn som et frynsegode å regne, mener Langseth.

Tekst: Trond Oldertrøen

Skader på norske betongdammer

Foto: Utlånt av Sintef bygg og miljø

Norske betongdammer må repareres for beløp i milliardklassen, anslår SINTEF-forsker Viggo Jensen.

Han har gitt ut en rapport om tilstanden til norske betongdammer, og mener det er relativt mange skader på en del av dammene. Rapporten gir resultatene fra en landsdekkende spørreundersøkelse sendt ut til vassdragsteknisk ansvarlige personer i Norge, og anses som representativ for tilstanden i Norge. Det relativt store omfanget av skader må ses i lys av at mer enn halvparten av dammene er eldre en 40 år.

- På spørsmålene om sikkerhet, tiltak og skadeutvikling, ble det svart at det må gjøres omfattende ombygginger på åtte prosent av dammene i løpet av nær framtid, mens fem prosent av dammene må rives eller bygges på. Til sammen er det meldt fra om planlagte utbedringer for 2,5 milliarder kroner, men det var bare 12 prosent av de spurte som oppga et beløp for omkostningene av framtidige reparasjoner. Dermed vil jeg anslå at de totale omkostningene blir betydelig større, sier Jensen.

Undersøkelsen viser at det er dammer fra 50- og 60-tallet som har flest skader. Det kan være flere grunner til dette: Det var i denne perioden det ble bygget klart flest dammer, slik at stort produksjonspress kan ha påvirket kvaliteten på arbeidet. I tillegg har det kommet strengere regler i ettertid, noe som har gitt mer holdbare dammer.
Et annet interessant poeng som kommer fram i rapporten, er at ti prosent av reparasjonene som er gjennomført, har blitt gjort mer enn én gang på samme dam.

Tekst: Magne Gisvold

Risiko ved tekniske og organisatoriske endringer

Norsk Hydro står i årene som kommer foran store utfordringer når det gjelder utbygging og produksjon offshore - det er nok å nevne fjerndrift, nedihulls separasjon og intelligente brønner.

Hydro må både løse utfordringene gjennom tekniske og organisatoriske endringer, og kunne dokumentere at disse gjennomføres slik at driften er sikkerhetsmessig forsvarlig. Selskapet har derfor behov for analyser som kan synliggjøre de sikkerhetsmessige/risikomessige konsekvensene av endringene.
Dagens analysemetoder er i stor grad utviklet med tanke på bruk under design, og er i liten grad egnet for problemstillinger som angår drift. Hydro har derfor sett behov for å utvikle nye og bedre egnede analysemetoder, og har inngått et samarbeid med SINTEF Teknologiledelse hvor man har kompetanse bl.a. innenfor risikoanalyse og organisasjonsteori. Forskere ved Avdeling for sikkerhet og pålitelighet ved instituttet har gjennomført et forprosjekt hvor morgendagens utfordringer for prosjekt og drift offshore er kartlagt. Her blir også utfordringene beskrevet - med tanke på metoder for HMS-analyse. Et tre-årig hovedprosjekt er planlagt med oppstart på nyåret.

Tekst: Åse Dragland

Bedre oversikt over smerte

Et mer presist sykdomsbilde og en bedre kommunikasjon mellom pasient, lege og sykepleier. Det er fordelene med den nye håndholdte datamaskinen som tas i bruk ved Kreftavdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim i løpet av våren.

- Mange kreftpasienter har store smerter uten at de får god nok lindrende behandling for dem. Dette skyldes blant annet at pasientene i kontakt med lege mer eller mindre bevisst underkommuniserer sine smerter, sier Hallvard Lærum, lege og stipendiat i medisinsk informatikk ved NTNU.
Med den nye, lille datamaskinen legger pasientene selv inn daglig sin opplevelser av smerter og symptomer etter en skala fra 0 til 10. Legen laster så over informasjonen i sin datamaskin for bedre å følge pasienten over tid. Dette gjør det enklere å gi pasientene riktig behandling. Programmet i datamaskinen er designet av Hallvard Lærum.

Tekst: Trond Oldertrøen