|

| Ansvarlige redaktører: |
 |
Anne Katharine Dahl, NTNU |
 |
Gunnar Sand, SINTEF |
| Redaktør: |
 |
Åse Dragland, SINTEF |
| Red. koordinator |
 |
Nina E. Tveter, NTNU |
|
Seien best som robotfisk
 |
Torsken er sta og lunefull, laksen er dum. Seien
tar lettest dressur, viser forskning ved NTNU.
Illustrasjon: Elin Horn |
Seien er lettest å dressere. Dette er konklusjonen til professor Jens
G. Balchen som har eksperimentert med styring av fisk i mange år.
- Torsken er sta og lunefull, laksen er dum. Seien derimot, er den ideelle
fisk for vårt formål, sier professor Jens G. Balchen ved Institutt for
teknisk kybernetikk, NTNU. I mer enn tretti år har han vært opptatt av
styring av fisk, og konklusjonen er at seien er den som lettest tar dressur.
- Seien liker vi godt, det er en klok fisk, sier Balchen. Nå har han
en "gjøsei" gående i Atlanterhavsparken i Ålesund. Den er tykk som en
gris, ifølge Balchen og veier godt over ti kilo. Med så mye opplagsnæring
kan den gå et helt år uten fôr.
Balchen har flere ideer for hva en slik cyberfisk kan brukes til, for
eksempel kan den utstyrt med kamera overvåke rørledninger på havbunnen.
En annen mulighet er å bruke robotfisken som "gjeterfisk" for fiskestimer
som skal fanges. Balchen sier han gjerne hører fra forskning og næringsliv
som kan ha interessante anvendelser for en styrbar fisk.
Gjøseien skal testes
En klok fisk som kan klare seg et år uten å fylle drivstoff, er nettopp
det Balchen trenger når han skal ha en robotfisk han kan styre. Den feite
seien i Ålesund skal opp til viktige prøver i slutten av oktober. Da blir
den utstyrt med utspekulert elektronikk, og professor Balchen skal se
om seien adlyder hans elektroniske ordrer om hvor den skal svømme. Flere
metoder er prøvd i løpet av de årene disse forsøkene har pågått, blant
annet har Balchen og hans folk forsøkt å utstyre fisken med tømmer for
styring som en hest. Det virket ikke så bra. Men nå har forskningsteamet
fått fisken til å bevege seg til babord eller styrbord på kommando. -
Fisken liker ikke å bli tatt på, og vi utnytter dette for å styre den,
forklarer Balchen. Det er spesielt gjellelokket som er følsomt for berøring.
Ved hjelp av ultralyd aktiviseres små motoriserte klaffer på hver side
av fisken, slik at den kan påvirkes til å bevege seg til høyre og venstre.
Lurer fisken
Å få fisken til å bevege seg opp og ned har vært vanskeligere. Metoden
er under patentering, og Balchen vil ikke røpe for mye. Men han avslører
at han kan lure fisken til å tro at den står på en annen dybde enn den
faktisk gjør, og dermed kan man få den til å gå mot dypet eller opp mot
overflaten. Noen vil nok ha betenkeligheter med å utstyre en fisk med
høyteknologisk utstyr og styre den til å utføre bestemte oppgaver.
- Vi holder oss innenfor de etiske regler, sier Balchen, som mener at
det han holder på med umulig kan være verre enn hundedressur eller hestetemming.
Av Arne Asphjell
* Kontakt ved NTNU: Jens G. Balchen
Tlf.: 73 59 43 82
E-post: Jens.Glad.Balchen@itk.ntnu.no
|
|