Bedre pustehjelp til nyfødte

Foto: Jens Søraa

To prosent av alle nyfødte trenger hjelp til å puste. Men faren for overbelastning av de små lungene er stor. Et nytt norsk apparat reduserer risikoen.

Mange premature barn trenger pustehjelp fordi lungene ikke er nok utviklet. En håndpumpe (ballong) med luft som kobles til barnets lunger, er i dag legenes hjelpemiddel de første kritiske minuttene etter fødselen. Men pumpa gir ikke god nok kontroll med luftmengde og trykk: Et prematurt barn trenger omtrent 4-6 milliliter luft per kilogram kroppsvekt per innpust. De ørsmå marginene gjør pasientene sårbare. I verste fall kan lungene overbelastes.

Oppfinner og tidligere førstehjelpsarbeider Frank Løvstad så at dette ga økt risiko for lungeskade, og mente løsningen var en ventil som regulerer luftstrømmen. Ved hjelp av en gammel høyttaler, en metallplate og en engangssprøyte demonstrerte Løvstad sin idé for norske forskningsmiljø. Spolen i høytaleren kan nemlig regulere luftstrømmen, og det er hovedprinsippet bak. Men spolen måtte kobles til avanserte sensorer.

SINTEF ble valgt som utviklingspartner, og etter ni måneder var prototypen på den nye sensorbaserte ventilen klar.

- Data som ønsket trykk og volum og det maksimale antall innblåsninger per minutt mates på forhånd inn i en mikroprosessor i en separat kontrollenhet. Verdiene fastsettes blant annet på bakgrunn av barnets vekt. Mikroprosessoren styrer så ventilen som regulerer luftstrømmen etter barnets behov. Overflødig luft lekkes ut gjennom ventilen, slik at skader unngås, forteller Olav Storstrøm ved SINTEF Elektronikk og kybernetikk. Utstyret er nå patentert og vil etter planen bli et norsk produkt som i første omgang skal eksporteres til USA via Løvstads firma Emersafe AS.

Slik virker pusteventilen: En mikroprosessor overvåker luftstrømmen og styrer ventilen. Om trykket blir for stort, lekker ventilen ut luft, slik at lungene ikke blir overbelastet. Illustrasjon: Meyer Design AS

Rolf Lindemann, professor og seksjonsoverlege ved Barneintensiv avdeling på Ullevål universitetssykehus, ønsker utstyret velkommen.
- Det er av stor klinisk verdi at det nå utvikles en ventil med et bedre trykkreguleringssystem. Ventilen kan kobles opp mot alle typer gjenopplivingsutstyr. Dette vil forhindre unødig høye trykk og gassvolum, og risiko for utvikling av akutt og senere kronisk lungeskade vil reduseres betraktelig.
- Med dagens utstyr har vi ingen kontroll verken med hvilke trykk som benyttes, eller med hvilke gassvolum barnas lunger fylles med de første leveminuttene, sier han til Gemini.

Av Christina Benjaminsen

* Kontakt ved SINTEF: Olav Storstrøm
E-post: olav.storstrom@ecy.sintef.no
Tlf.: 22 06 76 99