Spesialdusj for jagerfly

Foto: Rune Petter Ness

Her ser du ørsmå vanndråper beskytte et jagerfly ved en simulert hangarbrann.

Under den pensjonerte Starfighteren brenner jetdrivstoff, antent av brannforskere i SINTEF-gruppen. Sekunder etter får de brannen under kontroll med slokkemetoden vanntåke. Åstedet er forsøkshallen til SINTEF-selskapet Norges branntekniske laboratorium. Her har laboratoriets folk testet vanntåke som slokkemetode i jagerhangarer for Forsvarets bygningstjeneste.

Prosjektet viser at vanntåke vil gi kontroll over og slokke brann i slike hangarer uten at ilden påfører flyene vesentlige skader, forutsatt rask innsats og god plassering av dyser i forhold til flyene. Vanntåke er en relativt ny slokkemetode som hittil er tatt mest i bruk på skip, oljeplattformer, industrianlegg ol. Metoden består i at vann dusjes ut i bittesmå dråper som delvis blir til damp ved brann. Dette har flere branndempende effekter: Vannets varmeopptak, særlig ved fordamping, gir kjøling av flammene, og det vannet som når fram til brenselsoverflaten, kjøler også brenselet. Samtidig øker vannets volum voldsomt ved overgangen til damp. Dermed fortrenges oksygen fra flammene.

På bakgrunn av prosjektet vil Forsvaret i nær framtid avgjøre om militære hangarer skal brannsikres på denne måten. Overingeniør Jan Øystein Eriksen i Forsvarets bygningstjeneste sier resultatene ser positive ut , men at egne tester og "skreddersøm" av blant annet dysearrangement må til dersom andre fly enn jagere, som overvåkingsfly og helikoptre, skal brannbeskyttes med samme metode.

Foto: Grafisk senter, SINTEF

Flerkulturell ungdom chatter som andre

Minoritetsungdom i Norge legger stor vekt på å være vanlige, på ikke å skille seg ut når de chatter på Internett.

De ønsker ikke at deres flerkulturelle bakgrunn skal spille noen rolle for hvordan de blir oppfattet. Som norske ungdommer i 16-18 års alderen gir de seg til kjenne med alder, kjønn og navn i de virtuelle rommene. Her "møtes" de etter skoletid og chatter om tilsynelatende ingenting - på samme måte som om de skulle ha møttes i et kjøpesenter eller "på hjørnet".

- Dette er en viktig måte å bygge identitet på, forteller forsker Kristin Hestflått ved Institutt for tverrfaglige studier ved NTNU. Hestflåtts prosjekt er å studere hvordan minoritetsungdom bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å skape identitet og selvforståelse. Målet med prosjektet er å gi innspill om hvordan den norske skolen kan bruke IKT i undervisningen der elevene er både etnisk norske og har en annen etnisk bakgrunn.

Tung satsing på lette metaller

Hva gjør vi for å erstatte det kommende inntektstapet i oljeindustrien?

Én av mulighetene er å satse hauger med penger på lettmetallforskning. NorLight er navnet til et nytt prosjekt ved SINTEF og NTNU, som har ei ramme på hele 200 millioner kroner over seks år. Det er Norges forskningsråd og den norske lettmetallindustrien, med Hydro Aluminium i spissen, som finansierer prosjektet. Hensikten er at Norge skal få sin bit av kaka - i det stadig voksende internasjonale markedet for lettmetaller som aluminium og magnesium.

NorLight-prosjektet forventes å bidra i stor grad til at den norske lettmetallindustrien får en solid vekst i årene framver. I dag står Norge for omtrent fire prosent av den internasjonale aluminiumsproduksjonen. Målet er at industriens omsetning skal øke med ti prosent årlig fram til 2010, og at antallet sysselsatte skal øke med 70 prosent.

Det er den eksisterende kompetansen ved SINTEF Materialteknologi og ved NTNU som skal brukes og videreutvikles for å nå målene for prosjektet. Lettmetallmiljøene ved SINTEF og NTNU har sterke bånd til den norske industrien, og internasjonalt anerkjent kompetanse på området. Nå blir både båndene til industrien og kompetansen styrket. Satsingen involverer omtrent tretti professorer ved NTNU, cirka seksti SINTEF-årsverk skal brukes, og det forventes at prosjektet resulterer i rundt femti doktorgrader.

Vindmøller på havbunnen

Foto: Hammerfest Strøm

Vann har 850 ganger større tetthet enn luft. Derfor har strømninger i vann også mye større kraft enn luftstrømninger.

Denne krafta skal utnyttes på en ny måte i Hammerfest, der Hammerfest Strøm planlegger et anlegg med 20 vannmøller på havbunnen. Møllene er basert på det samme prinsippet som vindmøller, og turbinene skal plasseres i Kvalsundet mellom Kvaløya og fastlandet. Strømhastigheten i sundet er opptil 2,5 m/sek, og fra disse strømningene skal vannmøllene generere 300-800 kW elektrisk kraft hver. Hammerfest Strøm anslår at kraftpotensialet ved utnyttelse av tidevannet er på 650 GWh i Norge, og 450 TWh på verdensbasis.

På grunn av de store kreftene i vannstrømningene må turbinene i vannmøllene tåle mye større belastninger enn i vindmøller. Det er SINTEF Energiforskning som skal utvikle turbinen til vannmølla. - Vi designer formen på bladet med utgangspunkt i vanlige vingeprofiler for vindmøller. Strømninger i vann har jo nær sammenheng med vindstrømninger, men vi kan ikke bruke like lange vinger som i ei vindmølle. Tettheten i vann er så stor at turbinene må være mye mere kompakte, sier Per Egil Skåre i SINTEF Energiforskning

Også SINTEF Fiskeri og Havbruk deltar i vannmølleprosjektet. I løpet av høsten skal forskere her måle styrken på strømvirvlene i Kvalsundet. Siden virvler kan føre til ødeleggelse ved at det blir forskjellig kraft på hver vinge på mølla, trengs måleresultatene for å lage mølla sterk nok. Testmodellen som er under utvikling nå, skal prøves ut før prototypen blir lagd. Prototypen skal etter planen settes i drift i Kvalsundet neste år.

Foto: Grafisk senter, SINTEF

Borrelås på kilometer av rør

Bedriften Protan i Hallingdal har utviklet et system for intelligent tunnelventilasjon og leverer friskluft til underjordiske gruver og tunneller.

Siden de enorme rørene blir flere kilometer lange ferdig montert, trengtes imidlertid en ny løsning for sammenkobling. Den tidligere ordningen med metallringer var vanskelig å håndtere under montering og tok for mye plass under transport og lagring.

SINTEF Materialteknologi ble koblet inn via et TEFT-prosjekt og testet ut en rekke løsninger for bedriften: Alt fra glidelåser til påsveising og flere "not- og fjærløsninger" i plast/kompositt. Men ingenting fungerte godt. Fra Forsvarets Forsyningskommando fikk forskerne tips om en ekstra sterk borrelås. Denne var fleksibel og lite plasskrevende. Problemet var hvordan den skulle festes til duken. Etter forsøk med liming og sveising av lås ble symaskinen tatt fram. Med doble sømmer og tråd som tåler det meste, holder denne løsningen mål. Borrelåsen tåler alt av både eksplosjoner og fukt og er perfekt i monterings- og transportsammenheng.

Har tak på torva

Torv er mer enn en bonderomantisk kulisse på norske tak. Ifølge SINTEF gjør materialet det mulig å bygge grønne støttemurer med hele 75 graders fall. Torv holder på fukta, er stabil, virker brannhemmende og tar seg i tillegg svært godt ut langs norske veger når gress- frøene spirer i den næringsrike jorda. Vegkontoret i Buskerud er først ute med den grønne løsningen som markedsføres av Hallingdal Hytteservice. Skrå-ningen kan tas nærmere i øyesyn på riksveg 285 mellom Lier og Åmot Sentrum.

Foto: Rune Petter Ness

Teknologi gjør foster til barn

Studier gjort av kvinner i svangerskap viser at deres bevissthet om barnet i magen i stor grad styres av teknologien. Ulike visualiseringsteknikker som ultralyd, gjør at fosteret lettere og tidligere blir oppfattet som et menneske. Det er da det "går opp for" foreldrene at de venter barn. Det å se fosteret på ultralydskjermen, og i tillegg å få vite kjønnet, frigjør fantasien og slipper løs tankene og funderingene om hvem dette nye mennesket er, forteller Malin Noem Ravn fra sitt doktorgradsstudium av kvinner i svangerskap. Ravn er tilknyttet Sosialantropologisk institutt ved NTNU.

Nasjonal artsdatabank

Vitenskapsmuseet ved NTNU skal administrere den nasjonale artsdatabanken som i høst ble bestemt lagt til Trondheim.

Databanken skal blant annet samle kunnskap om landets biologiske mangfold - av naturtyper, arter eller bestander. Kunnskapen skal være lett tilgjengelig for de som har bruk for den. Artsdatabanken skal opprettes neste år som en frittstående og selvstendig institusjon med eget styre. Fra 2003 skal den være i full drift. Det blir omtrent 15 ansatte, og kostnadene vil ligge på 15-20 millioner kroner i året, finansiert over statsbudsjettet. I starten skal det prioriteres arbeid med sårbare og truede arter, samt arter som er innført til landet.

Hvem forsker på hva?

Nå blir det lettere å finne fram i forskningen ved NTNU, innen NTNUs fem satsingsområder (medisinsk teknologi, energi og miljø, marin og maritim forskning, materialer, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Til hvert av områdene finnes det nå kompetansekataloger på nett, hvor du enkelt kan finne fram til forskningsfelter og hvem som forsker innen disse. Katalogene er alfabetisert etter tema og navn på forskere, og de finnes både på norsk og engelsk. Du når de ulike katalogene via adressen: www.ntnu.no/satsingsomraader/

Dokumenterer Tibet

Knud Larsen, professor ved Institutt for byggekunst for NTNU, er en av to forfattere bak den nye praktboka "The Lhasa Atlas" som distribueres globalt av forlaget Thames & Hudson. Boka er et resultat av seks av instituttets år med forskning i Tibet. Boka er rikt illustrert med unike kart og satellittbilder, og inneholder framtidsplaner for bevaring av byens gamle arkitektur.