Rusk i maskineriet:

Mindre, bedre og billigere

Av Magne Gisvold

Magne Gisvold er journalist ved Sintef Media.

Jeg kjøpte ny videospiller forleden. Ikke fordi jeg måtte ha en, men rett og slett fordi den var så billig at det ville vært for dumt å la være. Tolv hundre kroner for en helt grei spiller.

Handelen fikk meg til å tenke tilbake på en tidvis rosenrød barndom. Da video var luksus, nytt og forunt de bemidlede. Det merkelige var at jeg allerede da hadde fanget opp en fornemmelse av tingenes magiske tilstand: Elektroniske dingser blir bedre og bedre, mindre og mindre - og billigere og billigere. Jeg tenkte den gangen at det var litt rart at noe kunne bli billigere og bedre samtidig. Erfaringen så langt var at de fleste ting - som tyggis, lego og andre nødvendigheter - bare ble dyrere og dyrere. Og ikke særlig bedre.

Siden har jeg brukt denne merkelige logikken som unnskyldning for å la være å kjøpe ny mobiltelefon. For hva er vitsen med å kjøpe ny telefon nå, når jeg kan få en mye bedre til samme pris om noen måneder? sier jeg til meg selv og mine venner. Mens mobilen min vokser i lomma.

Jeg innrømmer at jeg aldri helt forstod hvorfor det var slik. Ikke før jeg leste en artikkel av Wired-redaktør og teknofantast Kevin Kelly. "New rules for the new economy" het den, og viste vei inn i nåtiden. Det magiske ordet er nettverksøkonomi, og har ikke så mye med internett å gjøre.

Kelly bruker selv den første faksmaskinen som eksempel. Da den kom, var den
ikke verdt noen ting. Den hadde jo ingen andre maskiner å fakse til. Men
dyr var den. Nå koster de nesten ingenting, og er verdt uendelig mye mer, fordi det finnes et enormt nettverk av andre maskiner å kommunisere med.
Et lignende nettverk oppstod da vhs-spillerne danket ut beta-maskinene (som var bedre!). For hver vhs-spiller som ble solgt, ble det mer attraktivt for nestemann å kjøpe en. Vhs ble etter hvert den gjeldende standarden, og sjansen for å finne filmen du ville se på beta, krympet mer og mer. Kjøpte du vhs, var du sikret.

Det store poenget med den nye økonomien er at i det øyeblikket et visst antall brukere er knyttet til et nettverk av produkter - mobiltelefoner, tekstbehandlingsprogrammer eller tv-spillkonsoller - vil nettverkets utbredelse eksplodere. Derfor pusher produsentene produktet sitt billig (gjerne med tap) for å nå dette vendepunktet. Etter point of no return vil omsetningen være så enorm at tilleggskostnaden for hver ny enhet nærmer seg null. Slikt blir det billige varer av.

Så jeg venter. På en mobiltelefon som bare er en plugg i øret, stemmeaktivert og med mp3-spiller. Til tonittini på Narvesen hvis du kjøper kontantkort. Den skal jeg ha - jeg har ikke råd til å la være.