Kommunisér på plattformen!

Av Julie Maske

Nærmere tre måneder i året står borekronene på plattformene i Nordsjøen stille. Mye på grunn av tekniske problemer og menneskelige feil. Dette kalles uønsket nedetid, og fører årlig til flere milliarder kroner i tap. Oljeselskapenes mål er derfor å minske nedetiden, men de færreste tror dette er mulig uten å sette sikkerheten i fare. Flere alvorlige hendelser og nestenulykker i 2000-2001 viser med all tydelighet at sikkerheten fortsatt må stå i fokus og forbedres.
Forskerne Bjørn-Emil Madsen og Jostein Sveen ved SINTEF Teknologiledelse tror det er mulig med både færre personskader, mindre nedetid, raskere boring og tidligere produksjonsstart. Nøkkelen til forandring er å bedre læreprosessene om bord på plattformene, mellom moderbedriftene på land, og mellom plattformene og land.
I dag kan opptil femten selskap jobbe samtidig på plattformene, de fleste med ulike skiftordninger. Dette gjør at man lett mister oversikten, ikke ser sammenhenger og den røde tråden. Det er derfor vanskelig å få til god informasjonsutveksling.
- Gjentatte ganger har vi sett at erfaringer ikke utnyttes godt nok i læreprosesser. I stedet for at mannskapet tar snarveier og unødvendige sjanser, vil god sikkerhetstenkning være å stille alternative spørsmål, og reflektere rundt bakenforliggende årsaker til ulykker, sier Sveen.
Prosjektet "Forbedrede læreprosesser - økt sikkerhet og oppetid i boring" ble satt i gang av Norsk Hydro og SINTEF for ett år siden og varer fram til våren 2003. Det finansieres av Hydro, med samarbeidspartnerne Procon Drilling Services og Baker Huges Inteq på Snorre TLP-plattformen, samt av Norges forskningsråd. Det tverrfaglige forskerteamet på åtte representerer spisskompetanse fra både SINTEF og NTNU, og dekker fagspekteret petroleumsteknologi, informasjonsvitenskap, psykologi og antropologi.