Notiser

Foto utlånt fra Sintef fiskeri og havbruk

Oppdrettsanlegg ute i fjorden

De første oppdrettsmerdene for offshoredrift i sjøen er nå plassert utenfor Botn i Rogaland. Nå skal prototypene testes av forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Forskerne skal måle miljøfaktorer som strøm og vind, undersøke responsen på fisken, og finne ut hvor stor påkjenninga er på selve konstruksjonen. De praktiske løsningene ved drift av oppdrettsanlegg i åpen sjø må også utarbeides. Blant annet må oppdretterne finne ut hvor høy sjøen kan være når de legger til med store båter med fôr, og om det er mulig å oppholde seg på merdene i grov sjø. Hvis det viser seg at mannskapet må på land når været
er dårlig, må forskerne utvikle styringssystemer for anleggene. Merdene er bygd for å tåle høy sjø, og det første målet er at anlegget skal kunne drives i bølger fra tre til seks meter.
De nye merdene har en kapasitet på 900 tonn fisk hver. Fisken får fôr fra fire tanker som hver tar tretti tonn, og fire like store ballasttanker sørger for at merdene hele tida har konstant vekt. Tanksystemet sørger for at anlegget ligger stabilt i sjøen, uavhengig av bølgehøyden.
Utviklingen av prototypene Storm 1 og 2 er et samarbeid mellom Storm Havbruk og SINTEF Fiskeri og havbruk

Monstermaskin regner været

Foto: NTNU

Det finnes tyve av dem i verden, og én av dem er nå tatt i bruk ved NTNU, et monster av en datamaskin med et internminne på 220 000 megabyte (din PC har kanskje 64 eller 128 mb). Og den har ikke én prosessor, men 220. Monsteret skal brukes i det omfattende nasjonale tungregnings-samarbeidet Notur. Den vil blant annet kunne gi sikrere værprognoser på mye kortere tid enn før, og den skal gjøre geologiske beregninger for Statoil, som vil kunne gi bedre utnyttelse av olje og gassressurser. NTNU leder det nasjonale organet for tungregning - som også består av SINTEF, Det norske meteorologiske institutt, Statoil, Ceetron og de andre universitetene i Norge.

Hvordan være mor og far etter skilsmisse

Ny bok om skilsmisse er på markedet. "Skilsmissens mange ansikter - om barns og foreldes erfaringer med skilsmisser" er redigert av blant andre sosiologiprofessor Kari Moxnes og psykologiprofessor Hjørdis Kaul, begge ved NTNU. Boken er skrevet for alle som har opplevd skilsmisse, og for alle som får med skilsmisse å gjøre, som privatperson eller i det profesjonelle liv. Den bygger på omfattende undersøkelser rettet mot både foreldre og barn, men med mest fokus på hvordan skilsmissen berører barna. Boken gir kunnskap om hvordan foreldre kan fortsette å være mor og far for barna etter et samlivsbrudd, og viser hva som kan gjøres for at skilsmissen skal bli mindre vond for alle parter.

Fotgjengervennlige byer

Foto: Anne Lise Aakervik

Hvordan designe byer så vandrere blir glade?
I et EU-prosjekt tar forskere fra seks land sikte på å finne fram til virkemidler som kan gi oss fotgjengervennlige byer. PROMPT (New means to PROMote Pedestrian Traffic in cities) vil studere forholdene for oss som bruker apostelens hester, ut fra sikkerhet, komfort, attraksjon og fremkommelighet med fokus på unge, eldre og funksjonshemmede. Tilrettelegges omgivelsene for disse gruppene, vil situasjonen bli bedre for alle fotgjengere.
I Norge er Lillehammer og Trondheim valgt ut som byer, og spørreundersøkelser er ett hjelpemiddel forskerne bruker for få innblikk i hva komfort og behagelighet betyr for fotgjengerne.
- Foreløpige resultater fra spørreundersøkelsen i Trondheim avslører fire typer fotgjengere, sier Eirin Ryeng ved SINTEF Bygg og miljø.
- Den typisk makelige fotgjenger som legger vekt på vær og orienterbarhet. Gruppe to søker trygghet og legger vekt på sikkerhet, komfort, lydforhold og trafikkforhold. Så er det de som søker lys/luft og rom og legger vekt på om omgivelser er åpne eller lukket. Dette er typisk eldre kvinner som går tur i egen bydel på kveldstid. Og til slutt de sosiale nyterne som liker nærværet av andre, f.eks. mennesker på handletur i sentrum.
- Sikkerhet/trygghet, vær og lydnivå er tre faktorer som spesielt ser ut til å påvirke folks oppfatning av komfort, sier norsk prosjektleder Liv Øvstedal ved SINTEF Bygg og miljø.
Hvert deltakerland gjennomfører datainnsamling og analyse knyttet til alle temaene, og resultatet vil gjøre det lettere for byplanleggerne å inkludere fotgjengerne på en mer helhetlig måte enn tidligere.

Fanger vil lære

I undervisningen i norske fengsler legges det vekt på å lære de innsatte å ta ansvar. Skolefagene blir i stor grad knyttet til samfunnsnyttige og personlige problemstillinger. Men elevene selv synes at undervisningen ikke har nok fokus på fag. De er positive til et fengslenes opplegg, men vil heller lære matematikk og norsk enn å prate om personlige problemer.
Det viser Tone Pettersens hovedfagsoppgave i pedagogikk ved NTNU. Pettersen har studert hvordan de innsatte ved Trondheim kretsfengsel opplever ulike rehabiliteringstiltak som skal hjelpe dem under soningen og etter løslatelse.
- Ønsket om mer fagsentrert undervisning er oppsiktsvekkende, fordi mange av de innsatte har vært lite motiverte for skolegang utenfor fengselet, og har ofte mislykkes der, påpeker Pettersen.
Et nytt og større forskningsprosjekt om fengselsundervisning er nå satt i gang. Det er et samarbeid mellom Pedagogisk institutt ved NTNU og Voksenopplæringsinstituttet (Vox), og skal se på formålet med opplæring, og hvordan opplæringen følges opp etter endt soning.

Smart ørepropp i felten

Forsvaret i Norge og Sverige satser i fellesskap på en SINTEF-oppfinnelse - intelligent hørselvern og kommunikasjonsutstyr i en og samme ørepropp.
I samarbeid med det norske forsvaret har SINTEF utviklet en demonstrasjonsversjon av en elektronisk ørepropp som fjerner skadelig støy. I tillegg inneholder øreproppen kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig med utveksling av beskjeder i støyende omgivelser. Det norske og svenske forsvaret undertegner nå en utviklingskontrakt med SINTEF-knoppskuddet Nacre AS for videreutvikling og testing av øreproppen under feltforhold.
Øreproppen kan slippe gjennom ønsket
lyd, som sidemannens stemme, men er utstyrt med en miniatyrisert databrikke som sorterer ut og fjerner den skadelige delen av støy. Dette begrenser faren for hørselsskader. I tillegg har øreproppen en indre mikrofon. Denne tar opp brukerens stemme slik at stemmen kan videreformidles til omgivelsene via radio eller ledningsbaserte systemer.

Til siste dråpe

Ny metode har allerede gitt 50 millioner fat olje i ekstragevinst ved Gullfaks-feltet.
Når et reservoar tømmes for olje, siver det inn vann og erstatter oljen. Ved hjelp av seismiske målinger er det mulig å registrere hvor i reservoaret grenseflaten mellom vann og olje ligger. Ved å gjøre flere slike målinger over tid, får man det som betegnes som 4D-seismikk. Ved å sammenholde disse målingen kan man danne seg et bilde av hvordan oljeforekomstene i reservoaret endrer seg og hvor det blir igjen lommer av olje. Dermed blir det mulig å skille ut de områder i reservoaret som er dårlig drenert, og hvor det må bores nye brønner for å få ut de siste dråpene med olje.
- Ved å "støvsuge" reservoaret på denne måten, får man ut de siste oljedråpene, sier professor Martin Landrø ved Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk, NTNU. Han har i flere år forsket på 4D-seismikk - i samarbeid med Statoil, operatøren av Gullfaks-feltet.
Undersøkelser av denne typen er også nyttige for å bestemme den beste plassering av borehull i nye reservoarer. Et problem har hittil vært at det kan ta inntil to år fra datainnsamlingen skjer til analysen foreligger. Nå har man klart å redusere denne tiden til et par måneder, og dermed fått et bedre verktøy for å bestemme hvor borehull skal plasseres.
Der arbeides nå med å installere permanent seismisk utstyr på nyere felter. I framtida kan en dermed kontinuerlig overvåke våre olje- og gassreservoarer.

Kunnskapens fyrtårn i Trondheim

NTNU ønsker å lage en kunnskapspark i Trondheim - på det historiske området Kalvskinnet. Her skal teknologihistorien formidles, men ikke på tradisjonell måte. Ifølge komiteen er kunnskapsparken tenkt i retning av et formidlingslaboratorium, en fantasifabrikk, et opplevelsessenter. Prosjektet er kalt Faros - etter det kolossale fyrtårnet utenfor kunnskapsbyen Alexandria i oldtiden.
Faros skal bestå av flere deler, en permanent del som vil formidle teknologien på en overraskende måte, og en annen permanent del som vil fokusere på Trondheims 800 år med kunnskapshistorie. Denne delen skal vise hvor omskiftelig teknologi, kunst og annen lærdom er. Den tredje delen av parken kalles for et formidlingslaboratorium. Her er det tenkt at lærere og studenter ved NTNU er engasjert i 3-6 måneder med allmennrettet formidling.